Bestevenninner deler alt, også maten – selv når det er slankekur på gang og man i grunnen er litt desperat etter noe å mumse på… Alma og Charma er nydelige sammen, og så tydelig glade i hverandre! Det er hyggelig når vi er på tur sammen og vi kan ri som vi vil uten å være redd for at den ene eller den andre skal sparke eller bite, men litt flaut innimellom når vi rir på tur alene og hesten går og HYLER etter den andre 😉
…detter femøringen ned. Min ridevenninne Vibs hadde kommentaren “hun må da være en utrolig flink kjørehest” en dag vi var ute på tur og jeg som vanlig irriterte meg over Almingsens tendens til å ta svinger som en tømmerstokk.
SELVFØLGELIG!
Hvordan kan jeg være så dum? Det er ikke hesten som er stiv eller utrent, eller nødvendigvis jeg som rir dårlig når Alma legger seg godt over til høyre side før vi tar en venstresving, og bare vipper seg rundt hjørner med aldeles stiv kropp. Hun kompenserer for vogn! Flinke lille frøkenen gjør akkurat det samme når jeg rir som når vi kjører og jeg skryter henne opp i skyene for å kunne snu på en femøring med vogn og stive skjeker. Hun krysser beina og holder kroppen rett og får oss frem og rundt hvor det skal være med vogn. Som i fjor sommer da det plutselig lå et tre tvers over stien og vi var nødt for å snu på et sted hvor det egentlig ikke var plass til å snu. Eller da vi testet sleden i fjor jul og mutteren som holdt venstre skjeke fast i sleden plutselig løsnet mens vi hadde et drivende trav og sleden plutselig ble slengt sidelengs da det bare ble drag på en side. Almingsen håndterer alle sånne ting elegant og uten så mye som en tenkepause. Andre hester kunne jo fått helt panikk, men ikke min snuppe.
Spørsmålet er om jeg skal forsøke å trene det av henne, eller om det ikke noe å snakke om for oss som bare herjer i skogen? Kanskje jeg skal satse litt mer på å få tak i en vogn igjen og melde meg på noen kjørekurs slik at jeg blir like god til å håndtere vogn som Almingsen? Det ser jo ganske kult ut å delta i kjørekonkurranser også, maratonkjøring feks? 🙂 Det virker som om jeg har hesten for det iallefall!
…er temmelig bra om dagen – på trass av små frustrasjoner i form av tog som angitt i posten under 😉 Jeg trives på NITH. Katalogisering er en liten utfordring (som forventet), særlig registrering av tidsskrifter – mest pga periodika modulen i BIBSYS som jeg ikke har så stor kjennskap til enda. Jeg har så smått begynt å rokkere på hylleplasseringer, og å bestille inn noe ekstramateriale ut over de rene programmeringsbøkene. Jeg er involvert i et prosjekt for å opprette en spill-lab med alt tenkelig av konsoller, et prosjekt for å få opp info-skjermer i lokalene, og web-prosjektet. Alt i alt spennende!
Denne uka har jeg hatt besøk av Frankie fra Brunel University i London. Hun er bibliotekar der og kontaktperson for mastergradstudentene her på NITH, ettersom de har tilgang til alle Brunel’s databaser og digitale ressurser. Frankie imponerte meg stort, hun er utrolig kunnskapsfull og vanvittig flink til å forklare! Det var morsomt å få være med på hennes foredrag både for førsteårs- og andreårs-studentene.
På hjemmefronten er alt bra – hesten står stadig ute, men det er ikke noe stort problem. Jeg rir så godt som hver dag, på oppdagelsesferd i en hittil uutforsket skog (vel, for oss i allefall!). Øystein har tryllet frem en terrasse til, og såla til garasjen er klar til å bli bygget på. Huset ser ut som et rottereir, jeg er nødt for å finne noen som kan ri Almingsen i det minste en dag i uka for meg, for jeg rekker virkelig ingen ting på ettermiddagene – og nå begynner det å bli tidlig mørkt i tillegg.
Hurra! Endelig har lommebok og muligheter slått seg sammen, og nå håper jeg at salproblemet mitt er løst for en god stund fremover. Jeg fikk først tilsendt en deilig westernsal fra Nina borte på Såmmårfjøset. Nydelig til tur, men det ble litt vanskelig for stalljentene som ønsket å hoppe litt med Almingsen, derfor skaffet jeg meg en ekstremt billig all-round. Den ligger faktisk svært bra på Almingsen, men rytteren ender opp i aldeles stol-sits, noe som jo heller ikke er bra. Jeg klarer rett og slett ikke å tvinge beina langt nok bakover i den til å få rett sits. Derfor har jeg nå endelig klart å skaffe meg en ordentlig sal, en dressursal – Wintec Dressage Pro Cair. For å gjøre jobben skikkelig har jeg også hatt en saltilpasser på stedet.
Sale ligger supert på Almingsen, og jeg sitter utrolig godt i den! Den semska overflaten og gode kneklosser gjør at jeg sitter ordentlig godt fast, samtidig som setet er stort nok til å gi meg bevegelsesfrihet.
Nå har jeg altså sal til tur og sal til baneridning/sprang og sal til avveksling. Dette bør holde en stund 🙂
2 hester i en innhegning 24 timer i døgnet over 2 uker. Normalt fjerner jeg 1 trillebår fra boksen til Almingsen i døgnet, hvorav kanskje 1/3 er bæsj. Det vil si at i den innhegningen blir det en del bæsj. Som må fjernes. Innhegningen er vel rundt 120-150 kvm. Det tar ca 3 timer, 11 trillebårlass og 2 traktorskuffer.
Enda godt det var bra vær. Solbrent på skuldrene faktisk 😀
Pluss at jeg har funnet en ny måte å late som om jeg trener på! Jeg sykler til stallen. Vel, de dagene det er bra vær og jeg ikke har det for travelt iallefall. Det tar 20 min en vei, og veien består av ikke ett flatt område, det er opp og ned og opp og ned og… Jatta. Vonde lår nå!
Det er så godt å ha snuppa hjemme igjen 🙂 Vi fikk skodd dem på onsdag, tre måneder uten hovstell merkes godt… Stallen er ikke ferdig, men de holder på med taket nå, så det går fort fremover! I mellomtiden får vi stå i kjelleren mens vi steller – med to ringer murt fast i veggene fungerer det fin fint. Her Alma og Eskil:
Jeg tror jeg har fått mere taket på telefonen også, bildene blir stadig bedre! Men det krever litt fikling og mye instillinger for hvert bilde for å få lys og konstraster rett. Tror det går seg til 🙂
Her en utålmodig Almings, Eskil ble satt ut igjen mens vi fortsatt holdt på, og det var ikke helt populært – de to står alene i en innhegning nå, og har blitt LITT avhengige av hverandre.
Etter alt regnet i det siste er det en del gjørme som skal pusses av!
Det var ikke slik det skulle gå, når det endelig viste seg en sjanse til å få ekstra oppmerksomhet mot sprangsporten i Norge. En medalje i OL ville betydd så mye, men en dopingsak er et stygt slag.
Selv har jeg ingen illusjoner om at nordmenn ikke er på samme nivå som andre når det gjelder dopingbruk, og en prøve er en prøve. Det er kanskje ekstra trist at noen faktisk behandler et dyr på denne måten. En idrettsutøver som doper seg selv gjør det tross alt mot seg selv, og er som regel bevisst på følger og effekter. Et stoff som skal gjøre hestens frambein ekstra følsomme, slik at den vil anstrenge seg enda litt mer for å ikke dunke borti bommene og smerten det medfører… Det er ille!
Jeg venter i spenning på B-prøven, og dersom den er positiv må det gjøres en etterforskning i saken. Det er ikke nødvendigvis rytteren som har dopet hesten – det er et helt apparat av mennesker som har tilgang til hestene, og fler som har hatt sjansen til å påføre salven.
Det må også sies at jeg kanskje synes saken lukter litt. Det er fire forskjellige hester fra fire forskjellige nasjoner som har blitt tatt for det samme stoffet. Et stoff de (i følge artiklene på aftenposten, dagbladet og hest.no) nylig har fått metoder for å teste på, som de har tatt hester for i andre konkurranser, og som de sier at er “enkelt” å teste på. Det er da fristende enkelt å like gjerne tenke sabotasje som doping.
Håpet er at de finner ut av det, og at den som står bak blir straffet. Det være seg rytter eller hestepassere eller andre med tilgang til hestene.
[edit] Sånn det ser ut akkurat nå, så kan det ha blitt påført en salve på et gnagsår på Camiros skulder… Det er fortsatt fullstendig galt å bruke en salve man ikke vet innholdet på i en slik situasjon, men jeg må tilstå at jeg blir fryktelig glad hvis det hele skyldes en feil og ikke overlagt doping. Mest for hestens skyld! Som nevnt over kan stoffet gi overfølsomhet, men det har visst også en smertelindrende effekt, og kan derfor ha vært i en salve som ble brukt på et gnagsår…
De norske sprangrytterne tok i går bronse i lagkonkurransen. Det er sensasjonelt – Norge har ikke hatt lag i OL siden 1936, og så går de avgårde og tar bronse etter flere harde runder mot verdens beste sprangryttere.
De fleste av dere visste antageligvis ikke engang at Norge HADDE sprangryttere i OL, for mens det har vært skrevet side opp og side ned om rifleskyting, så har det knapt vært et kvekk om sprangrytterne. Det var en liten sak i Aftenposten og i VG etter at spranglaget kvalifiserte seg til finalen, men de forsvant fort – det har vært skrevet mer om perifere sporter hvor vi ikke engang har deltagere.
Det morsomme er at hovedsaken nå er at MÄRTHA synes dette var fantastisk, og hva hun synes og tenker og heier og at hennes venninnes far eier den ene hesten. Det hele er illustrert med et stort bilde av Märtha. I Dagbladet er det et bilde av Märtha til hest og undertittelen “Prinsesse Märtha Louise er strålende fornøyd med OL-bronsen.”… Det høres ut som om det var hun som tok den.
*megagrump*
Velvel 🙂 De gjorde det fantastisk bra, og all ære til dem!
(Og alle dere som mener at hestesport ikke er sport, at det bare er å holde seg fast og så ordner hesten resten… Bare spar dere – jeg har gått så mange runder i den diskusjonen at jeg ikke gidder mer. Prøv selv eller ti still om noe du ikke vet noe om!)
[EDIT] Nå har nok journalistene våknet, for nettavisene begynner å få mer informasjon om bragden 🙂 Aftenposten har en god artikkel om laget og spesielt Tony Andre Hansen. De har også sett lyset når det gjelder hva som kreves av rytteren i ridesport og sier: “Det går nemlig ikke an å kjøpe seg til suksess, selv om man investerer i et meget godt hestemateriell.” For det ER en prestasjon av både menneske og hest 🙂
I dag kom Almingsen hjem 🙂 Hjem til nytt hjem faktisk! Selv om stallen ikke er ferdig enda er innhegningene oppe. Bildet er litt lite, men er det ikke lekre innhegninger? Ikkeno knussel der i gården nei! Tre små i front, og en stor en bakenfor – og bak det igjen ligger ridebanen!
Alma og Eskil (varmblods) står enn så lenge i den største, mens Tooske (frieser) og Charma (ridehestmix) deler en av de mindre, og de to shettisene har en annen. Dattera på gården har en sprangponny som flyttes over når stallen er ferdig, og ei jente fra området kommer med ei åringshoppe (ridehest av no slag) og da er stallen fullbooket. Jeg tror det blir knallbra!
Veggene på stallen er nå oppe, taket kommer på i løpet av denne uka og neste. Vi har blitt hyret inn for å hjelpe til med å hvitkalke vegger inne i den gamle låven, og mot slutten av måneden er nok mye av innventaret i stallen på plass 🙂 Det blir utrolig pent, og det er masse plass å gå på i den gamle låven.
Cathrine (eieren av Eskil, som også skal flytte til den nye stallen – når den blir ferdig…) plukket meg opp på torsdag, og vi tok turen utom beitet. Det ser faktisk ut som om det er noe mindre innsekter der ute nå – det var i det minste ingen skyer av knott som satt og spiste på hestene. Det var blitt en del større plageånder, flekkflue og klegg og brems, men hestene så alikevel bedre ut i pelsen enn første gangen jeg var der ute. Formen så ut til å være bra på alle, en del fillete hover, men hva kan en vente seg etter to måneder uten sko eller hovstell…
At det er bra med gress der ute er også tydelig, min lille snuppe har blitt bælfeit! Nesten så jeg lurte på når hun skulle følle… Og ribbein? Tjah. Jeg vet jo at de skal være der et sted 😛
Almingsen ble kjørt på beite for et par uker siden, og det ser ut som om hun storkoser seg. Hun står på et annet beite i år enn i fjor, sammen med seks andre hester (i fjor sto hun bare med en annen hest). Det er en sammensatt flokk, med to ponnier, en araber, to varmblods, en shire-blanding, og Almingsen – og det ser ut som om de går flott sammen 🙂
Det eneste som ikke er så flott er innsektene… Det er masse mygg og knott og andre blodsugere ute nå, det er ikke til å unngå om man er i skogen eller på enger med litt langt gress, og Almingsen og de andre hestene er alldeles oppspist! Varmblodsene med tynn pels har store vabler oppover halsen, det har Alma sluppet så langt, men på innsiden av bakbeina er det et felt nesten uten pels, og der har hun åpne sår. Knotten sitter i store klaser og spiser *GRØSSE* Jeg har vært ute og hatt på myggmiddel, og det fungerer for en stund, men jeg kan ikke reise helt ut dit og ha på innsektsmiddel to ganger om dagen 🙁 Det får gå som det går…
Med alle innsektsbittene er vi mennesker hjertelig velkomne, for vi er så flinke til å klø!
Her kommer noen bilder fra beitet:
Når det teite mennesket bare står der med kameraet, så må man klø litt selv. Alma klør:
Og Eskil klør:
Det er da idyllisk der ute? Jeg klarte faktisk å få hele flokken i ett bilde:
De har fått saltstein, noe Alma er svært glad i – og når saltsteinen er rød, da blir leppa også rød:
Lialka kløøøøøør på magen, og det er så godt å ha et menneske som klør der:
Det er to trær på området som har utmerket seg som glimrende klø-trær, her benytter Stjerna seg av det ene:
Det er ikke så enkelt å klø sin egen mage:
Hva kan jeg si? Annet enn at jeg ØNSKER MEG! 😀
Freehorse.no er en nettbutikk som selger hesteutstyr basert på filosofien om den frie hesten. De har bomløse saler, bittløse hodelag, og en mengde praktisk utstyr. De legger også mye vekt på akademisk ridning, og har saler og utstyr rettet mot dette – og mye av dette utstyret er basert på historisk utstyr, rikt dekorert og vakkert. Nå har de begynt å selge historisk korrekte ridekjoler. Har dere sett noe så vakkert?
Bildet er lånt fra http://www.freehorse.no/ridekjoler.htm
