Category: Tilfeldige tanker

Elin har utfordret meg på hvilke bildebøker jeg husker fra jeg var liten. Fiiiine mimre-memet!

Åh, det er nok mange bildebøker som har gått i glemmeboken. De som har festet seg i hukommelsen er jeg faktisk veldig usikker på om jeg husker fordi jeg har gått tilbake og lest dem om igjen i senere tid, eller om det faktisk er den første leseopplevelsen som sitter igjen – men at jeg i det hele tatt har lest dem om igjen betyr vel at det var NOE ved dem som fikk meg til å gjøre nettopp det.

Her er en liten favorittliste:

Philippe Fix: Serafin og hans makeløse mesterverk Serafin og Plym bygger det perfekte huset – og som kronen på verket lager Serafin et fantastisk instrument. Jeg husker ikke egentlig historiens gang, men husker at det var spennende, og litt skummelt, og at tegningene gjorde kjempeinntrykk.

Tor Åge Bringsværd, illustrert av Thore Hansen: Ruffen, sjøormen som ikke kunne svømme. HVEM er det som ikke elsker Ruffen da? Tidlig fantasy, med passe nifst og mest koselig og litt trist. Jeg falt tidlig for Thore Hansens tegninger, og elsker dem fortsatt.

TÅB står også bak en annen favoritt: Jørgen Moes vei nr 13. Denne gråt jeg til! I bøtter og spann, hver gang. Hvor forferdelig trist er det ikke når gravemaskinene kommer og tar nabohusene? Og hvor tappert det lille huset sloss i mot dem.

Ellers husker jeg som alle andre godt Elsa Beskows billedbøker, trenger kanskje ikke si noe mer om dem? 🙂

Og så et litt merkunderlig spørsmål, men jeg husker en bok om hårete biler – ur-biler om du vil, som kjørte rundt og drakk olje rett fra oppkommer på bakken – og som ble jaktet på og fanget inn av mennesker… Er det noen som kan huske samme bok/bøker og kan fortelle meg hva de heter?

Siden et meme gjerne vil leve videre prøver vi å utfordre AM, Grommis (som snart skal lese for sin egen tulle!) og Heidi Hopp.

Aaaah – slutten av mai/starten av juni har virkelig etablert seg som strålende sommeruker. I år som i fjor og jeg mener å huske at det var sånn i 2008 også, uten at jeg har blogget om det? Iallefall var det sånn i 2007, bevis her og her.

Starten på denne sommerens varmeperiode startet rundt 31. mai, og har holdt seg til nå, med strålende sol. Vi var på fagsamling med jobben på Oscarsborg mandag-tirsdag i forrige uke, og det var helt perfekt! Båttur ut fra Oslo i strålende sol – det er ikke vondt.

Øystein har snekret nytt soldekk til meg nede i hjørnet av gårdsplassen, så nå kan det dumme nye nabohuset bare kaste så mye skygge det vil på øvre soldekk, jeg trekker ned til ytre soldekk og har sol hele døgnet. (Jepp, vi har TRE terrasser nå… jeg og beisekosten skal bli gode venner kjenner jeg.) Vi har også planert og sådd plen, og det spirer allerede så vidt det er etter knappe to uker! Hagen begynner å se ut som en ordentlig hage.

Nå er det bare å krysse fingrene for at varmen holder seg LITT lenger denne sommeren enn den gjorde i fjor (de få ukene i starten av juni var vel alt vi fikk, og resten regnet bort).

(Bildet er fra Rex Libris, tidenes kuleste bibliotekar.)

…kan ikke engang reddes av store mengder kaffe…

((_/) )
((O.o) )
((“)(“) )

Nå er det bare et par dager igjen av min tid som hesteeier. Det er både litt vemodig og litt godt samtidig. Det er overraskende mye mindre trist enn jeg forventet, og det skyldes nok ene og alene at jeg vet hvor hun skal, og at hun får det fint der! Det hjelper også på at hun ikke flytter så langt, og at jeg kan komme og hilse på henne når jeg vil.

Jeg har så smått begynt å rydde i stæsjet mitt, de gamle-nye eierne kjøper med noe, men ikke alt – og følgelig har jeg ganske mye stæsj som må ut. Dersom noen her skulle ha behov for billig og pent brukt utstyr selger jeg følgende:

Wintec Dressage Pro sal i equisuede – fantastisk god dressursal, selges med to bomjern i strl normal og vid, sikkerhetsstigbøyler og en 60″ salgjord – og evt en pent brukt schabrack om det trengs. Salen er to år gammel, og har vært en av to saler jeg har byttet på med.  Jeg selger den for 4500,- (6500,- ny)

Finntack travsele standard. En surresele komplett med sjekk, lærtøyler, ekstra lange webtøyler, bryste med korte reimer, salettputer, pus til brystet, hodelag og alt som trengs: 1000,-  (2500,- ny)

En haug dekken, alle i strl 135:

• Heimer regndekken uten for (grått/blått) 300,-
• Heimer vinterdekken 300 gram med halv hals (svart/rødt – veldig godt dekken!) 500,-
• Heimer overgangsdekken 100 gram med halv hals (blått/rødt) 200,-
• Heimer ulldekken (blått med røde pyntebånd, og flettet sølvpyntebånd over halen, en spenne i brystet, uten gjorder) helt ubrukt 300,-
• Heimer ulldekken MED gjorder, blått, brukt en gang og mangler spenne i brystet (enkelt å sy på en ny, sømmen løsna…) 200,-

Ymse utstyr til en slikk og ingenting – hodelag med meksikansk neserem i svart eller brunt (strl cob og full i svart, full i brunt), lav nesereim med messingpynt, fortøy/martingal i svart lær med messingpynt, longeringstau med delta, innspenningstøyler, hjelpetøyler, innspennings-strikk, fleecebandasjer, strikkbandasjer (ubrukt), bandasjeplater, stryksokker, bakbensbelegg, ekstra webtøyler, teddypels til å ha på salen for kalde dager, gelpad, refleksdekken, refleksbryste, beinreflekser…

Vel, lista er lang – mye av det ble listet sist jeg hadde gjennomgang av stallkassa mi: Stallrydding

Prisene varierer fra et par tiere til en hundrelapp eller maks to – så dersom det er noe du kunne tenke deg, sleng i vei en melding 🙂

Fullstending annonse med bilder for salen, selen og dekkenene kommer på finn.no etterhvert 🙂

Jeg er av de som tenker best mens jeg jobber med hendene, å bare sitte og lytte er ikke helt min greie. Resultatet er en kladdebok full av mønstre og kruseduller og drager og slott…

Alt fra små kruseduller:

Til større kruseduller:

Og små drager som flyr i mellom linjer med møtereferater, og slott som svever:

Til store drager – noen tegninger går jeg tilbake til og gjør ferdig etter møteslutt, rett og slett fordi jeg er nysgjerrig på hva som egentlig skjer i dem:

Firfisle

Oslo S i rushtiden er et interessant sted. Så mange forskjellige mennesker det finnes! Og så mange fine ting man ser når man står og venter og tar seg tid til å SE, i stedet for å bare rushe forbi.

Mens jeg venta på toget hjem i går fikk jeg øye på ei jente inne på Oslo S som sto og leste høyt for seg selv. Et sted i midten av tjueåra, lang og tynn, med en kul hatt over mørkt hår, og en fin svart jakke. Og en pocketbok i henda. Hun sto midt på det åpne området inne på Oslo  S blant alle som stresset forbi, helt stille, lenge – iallefall de ti minuttene jeg også sto der og kikket på folk og ventet på tog.

Hun sto i den klassiske “spennende kapittel i boka”-posituren, bøyd over boka, skuldre og hode nesten på tur inn i boksidene. Helt stille, med unntak av leppene som bevegde seg. Ikke i forsiktige hvisk, men med store bevegelser og fort, fort, oppslukt av boka.

Jeg kom dessverre ikke nærme nok til å høre om hun også uttalte ordene høyt, men noe ved hele bildet ga et inntrykk av leseglede, og gjorde meg hoppende glad!

Kjære naboer, jeg beklager hylet dere ble vekket av i dag tidlig. Jeg var overhodet ikke forberedt på å finne en firfisle gjemt i tåa på skoen som jeg dro på meg på tur ut døra. Jeg er ikke spesielt pysete anlagt, men den bunnløse angsten man opplever når man kjenner en klump som i utgangspunktet ikke hører hjemme i skoen, for så å oppleve det kravle… Særlig når man ikke egentlig er helt våken – den utløste rett og slett et sjeldent hørt hyl fra meg.

Firfislen har det forøvrig helt fint – den manglet halen, men så ellers ut til å ha klart seg bra igjennom den traumatiske opplevelsen. Den ble sluppet ut og har en sjanse til til å bli fanget av kattene og fraktet tilbake inn.

Jeg er inne i en bølge av god historiefortelling om dagen, noe som gleder en fortellingsnerd som meg umåtelig! Jeg spiller (som nevnt i posten under) Dragon Age Origins igjen – et spill med en altoppslukende historie fortalt på en glimrende måte. Jeg lever meg sånn inn at jeg blir trist, jeg forelsker meg og jeg blir opprørt og lykkelig.

I tillegg har jeg kommet over et par nye forfattere jeg har forelsket meg i – og det er alltid en god opplevelse. For de som liker sci-fi noir og urban fantasy:

Kate Griffin – A madness of angels handler om urban-sorceren Matthew Swift som gjenoppstår fra de døde, fortsatt jaktet på av de som drepte ham den første gangen, en tendens til å si “vi” i stedet for “jeg” (særlig når han blir opprørt), og et ønske om hevn. Stemningen i boka er veldig Neverwhere, men med en helt egen twist og sitt eget særpreg. Jeg er helt oppslukt!

Richard Paul Russo – Carlucci er deilig noir, fra et korrupt og skittent San Francisco i nær fremtid – med den ærlige politimannen som gjør sitt beste for å holde seg ren i en by full av korrupte politikere og organisasjoner, seriemordere, doplangere og et samfunn på tur rett ned. Carlucci er tre bøker samlet til en, og de er alle lesverdige.

Og til slutt rasket jeg med meg den siste boka til Alistair Reynolds – Terminal World. Den plaget meg litt, og er definitivt ikke en av hans beste. Av en eller annen grunn begynte jeg å tenke China Mieville (Perdido Street Station og The Scar) fra starten, og etter det klarte jeg ikke å brette hjernen min rundt det fakta at det var Reynolds som skrev, og så endte det hele med at jeg satt og var forvirret over skrivestil og historie og det meste… Fortsatt verdt et forsøk, men definitivt ikke den deep-space Reynolds man kjenner fra før.