Dustevær

ENDELIG kom det snø igjen. Etter ukesvis med hard og isete bakke gledet Alma og jeg oss stort til tur i går, det er jo lite som slår skikkelig snøføre for en perfekt ridetur!

Men neida.

Snøen som har kommet de siste dagene har klart det underverket å være både klabbete og samtidig ikke feste seg i underlaget. Resultat? Tidenes snøklumper under hovene, som raskt ble til is – stakkars Alma hadde ikke hovene i nærheten av bakken, hun gikk på tre cm hardpakket is. Når så bakken under snølaget besto hovedsaklig av blåholke sier resultatet seg selv. Vi var totalt Bambi på isen! Normalt løsner slike isklumper av seg selv dersom man bare traver et lite stykke, men gårsdagens isklumper nektet, og i stedet endte vi opp med å seile et godt stykke på fire stive bein i forsøk på å sakke ned tempoet igjen. Ekkelt, ekkelt, ekkelt.

Til helgen får jeg lønn, da skal jeg tilkalle skoeren og få lagt på issåler i tillegg til nye brodder. Jeg har aldri vært borti issåler før, bare sett det og tenkt som så at det kanskje er praktisk med tanke på snøkladder, men at det da må være usunt for selve hoven å bli kapslet inn sånn – det må da komme mye dritt innenfor som man ikke får løs før man tar av skoen igjen åtte uker senere? Men vi må jo prøve – slik det er nå er det verdt det, ellers blir det ikke noe trim på oss før det blir kuldegrader og snøen slutter å kladde, eller snøen forsvinner igjen.