Suuu-ukk… Jeg er midt inne i en fase med reprise på denne posten fra 2008. Siden den gangen har jeg hatt halvlangt hår i musefletter, gitt opp håpet og klippet kortkort, og sannelig klart å spare opp igjen – langt nok til hestehale. Og der strander det. Jeg KAN ikke ha håret mitt løst, det ser helt grusomt ut. Det ser ok ut så lenge det er fuktig eller nyfønet, men så fort det tørker eller jeg beveger meg eller det er en ørliten trekk fluffer det seg opp til noe ubestemmelig og grusomt noe. Jeg kler ikke stort hår. Jeg kler definitivt heller ikke stramt-stramt oppsatt hår, som er det jeg ender med når jeg gir opp håpet om at håret skal oppføre seg i løs tilstand.
Jeg var hos frisøren og fikk trimmet litt på lengdene, klippet opp en bob, med lekre lengder fremme og fin bust bak. Det holdt i nøyaktig en uke, nå ser det like heslig ut. At jeg har lagt på meg drøyt mye det siste året blir ikke akkurat mindre synlig av fire kilo ull på hodet som bare gjør hele meg enda videre og rarere.
Men hva skal en stakkar gjøre? Klippe kort? Igjen? Tenk om jeg heller ikke kler det lenger? Muligheten til å sette opp i hestehale er iallefall en trygghet (merker jeg nå, som jeg ikke har muligheten til det pga lengden i nakken – forhåpentligvis er den tilbake om en måneds tid eller så).
Kortkort fra 2008 (nb, legg til noen kilo… vet ikke om denne er like heldig i dag):
Så vidt langt nok til musefletter i 2009 – dette er kanskje en lengde jeg liker best, ikke nedenfor kjeven…
Langt hår i stram hestehale fra tidligere i vår *sukk* og i et sjeldent tilfelle av veloppdragen pannelugg og sjeldent heldig vinkel på kameraet:
Men du verden som det frister å klippe kortkort igjen!