Du vet det er møkkavær når du tar inn hesten og det henger istapper fra kanten på dekkenet! (Skjønt, den harde vinden og snøen som kommer piskende sidelengs burde kanskje tipset deg om værstatusen en stund før du tar inn hesten…)Lørdagen bragte med seg enda et massivt snøfall hos oss, kombinert med en heftig vind som lagde noen solide fonner på tak og gårdsplasser. Søteste E våget seg ut i uværet sammen med meg, og vi tok ut Alma på tur med vogna.
Bilturen til stallen var nesten det skumleste, for det tok lang tid på lørdag før det gikk noen plog såpass langt ut på landet som vi holder til, og med fonner og vinddrev over veien var det bare å kjøre etter merkepinnene og håpe det beste!
Alma var ikke i det beste humøret når vi hentet henne inn, men det bedret seg faktisk så fort vi kom oss ut – den damen elsker å trene! Vi kjørte ut langs veien, med nydelig snøføre som bare ba om en god travøkt. Det gikk fint på tur bort fra stallen, med vinden i ryggen, men så fort vi snudde og skulle hjem igjen fikk vi et problem! Vi klarte ikke holde øynene åpne! Snøen pisket i ansiktet og klabbet igjen øynene. Vi byttet på å holde tømmene og å plukke isklumper fra øyevippene. Selvfølgelig møtte vi plogen også – noe Alma IKKE er spesielt glad for – men det gikk overraskende bra, gutta som kjører ute hos oss er forståelsesfulle og stopper opp så vi får kjørt forbi.
Etter endt stalløkt (og en nesten-fastkjøring på gårdsplassen hos E) var det ut og måke. Og måke og måke og måke. 30 cm nysnø… Nå bør det helst ikke komme mer, for da får vi det ikke unna! Haugene våre er blitt enorme.