Å bruke bloggen som loggbok for leste bøker funka faktisk! For første gang har jeg en tilnærmet komplett liste over bøker lest. Det må jeg nesten fortsette med – så får dere bare skippe fort over postene merket “Leste bøker”, jeg innser jo at mine egne smånotater om leseopplevelsene kanskje ikke er de mest interessante for lesere av denne bloggen 🙂
Så langt i år har jeg kommet meg igjennom:
Jan Guillou / Triologien om Arn
Jeg har en sånn merkelig sperre som dukker opp hver gang bøker blir anbefalt av ALLE, overalt, hele tiden. Da klarer jeg ikke engang å plukke opp bøkene. Sånn var det med bøkene om Arn når de kom. Og det var egentlig litt ergelig, for jeg er en total sucker etter alt som har med middelalderen å gjøre. Grunnen til at jeg endelig fikk lest bøkene er fordi snille far kjøpte kinobilletter til hele familien i romjula, og jeg falt totalt for filmen (gå og vogg alle negative kritikere). Bøkene var BRA! Guillou bruker litt mye tid på å forklare ting, jeg kunne kanskje tenkt meg LITT mer fremdriv i handlingen enn lange forklaringer om handel og krigføring, men ellers supre bøker.
Elisabeth Moon / Once A Hero og Elisabeth Moon / Trading in Danger
Moon er en av fantasy/sci-fi forfatterne som faller inn under det jeg kaller chicklitt. Man blir revet med, det er god fremdrift, herlig persongalleri, akkurat passe spenning – og samtidig er alt så veldig veldig trygt. Selv når den søte og totalt fantastiske hovedpersonen blir urettferdig behandlet og alt går galt så kan man se løsningen der fremme, og man vet at alt vil ende på best mulig måte. Once A Hero er en slags semi-fortsettelse på The Serrano Legacy, men med ny hovedpereson, mens Trading in Danger ser ut til å være starten på en ny miniserie. Kosebøker!
Tja… Jeg har ikke lest bøkene, men syntes filmen var elendig. Kjedelig. Gjesp. Det eneste som gjorde den verdt å se var kostymene, for de var fine.
Hver sin smak 😀 Jeg elsket den ^^
Hva gjorde den bra, syntes du? For min del syntes jeg ikke den hadde noe substans. Det skjedde liksom ikke noe, og skulle det være dramatisk ble det klisjéfyllt. Jeg satt hele tiden og ventet på “det store vendepunktet” i filmen, som aldri kom. Den ga meg liksom ikke noe. Ja, annet enn fine kostymer, da. Fine kostymer skal man ikke kimse av. 😉
Jeg så ingen klisjeer jeg 🙂 Neida, var ikke den mest innholdstunge filmen jeg har sett, men for meg som ikke hadde lest boka så hang historien sammen, den fløt fint – og jeg forventa heller ikke noe stort vendepunkt. Jeg likte begge hovedpersonene, jeg likte hvordan historien deres ble fortalt. Jeg liker også godt en film som ikke har de store “toppene” i fremstillingen, det trenger ikke være store hendelser – en javnt fortalt historie faller meg like mye i smak.
Jeg har sett mange mange filmer med større hull og dårligere flyt. Og så hadde jeg i bakhodet at det jo kommer en film til (eller er planlagt en i det minste) for at alt i bøkene skal fortelles.
Også fine kostymer da 😀 Og hester 😉
Ja, var ikke Chamsiin, hesten til Arn, utrolig flott?
Så filmen i går – og var helt trollbundet av den fantastiske, firbeinte skapningen. Nå leste jeg et sted at flere hester var brukt som Arns hest, (plutselig hadde han stjerne/flekk i ansiktet, og så i neste scene helt svart), uansett var de nydelige alle sammen)
Det var det første jeg sa til mor 😀 MINST to hester… Men sånn er det jo, i så godt som alle filmer hvor du har hester bruker de tre/fire stk. Noen for stuntscener, noen for løpe-fort scener, osv osv 🙂 Skulle tro de snart hadde lært å dekke til de mest synlige flekkene og forskjellene… I LOTR feks, hesten til Aragorn har et DIGERT bliss som kommer og går 😀
..hehe, sant. Merkelig. Alt annet skal være så riktig og ordentlig, men at hesten forandrer både utseende og størrelse, er det ingen andre enn publikum som ser 🙂