Det har vært veldig lite lesing i det siste. Det skyldes ikke mangel på tilgang på nye bøker, for for EN gangs skyld har jeg faktisk et par nye i hylla som bare skriker etter å bli lest. Jeg har vært masse i stallen, og når jeg ikke har vært i stallen har jeg spilt WoW – har endelig fått druiden min (Duskwalker) opp på lvl 70! Huzza! Hun er spesialisert som restoration, og jeg løper nå rundt som et tre og healer folk i instances. Kjempegøy! Faktisk morsommere enn hunteren (Lemuria), som har måtte finne seg i å bli tilsidesatt littegrann.
Eniveis. Det lille jeg har fått lest har blitt:
Enda en gjenlesning av Cryptonomicon / Neal Stephenson
Jeg tror jeg aldri blir ferdig med den boka, men leser den om igjen og om igjen…
Wraeththu / Storm Constantine (Samling av tre bøker)
Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg synes om denne boken. Veldig mange ser ut til å eeelske den, men jeg tror jeg plasserer den helt midt på treet. Boken tar for seg en “after the bomb”-situasjon, men uten bomber. Det har oppstått en mutasjon i menneskene, og de muterte – som kaller seg Wraeththu – tar over kontrollen i verden. Alle samfunn og all infrastruktur faller fra hverandre, og både Wraeththu og gjenlevende mennesker kjemper for å få en orden på det hele. Boken dekker forskjellige småsamfunn som utvikler seg – basert på både det beste og det verste menneskene hadde – og veien frem mot et balansert, fungerende samfunn.
Det mest spennende er kanskje at mutantene blir tvekjønnet, og boken handler mye om hvordan dette håndteres/oppleves og hvilke følger det får for folket.
Jeg har brukt en liten evighet på boken (bøkene – ettersom det i utgangspunktet er tre bøker, men jeg kjøpte samleutgaven). Jeg har ikke følt noe behov for å sette meg ned pal og lese for å komme videre i historien, men samtidig har jeg ikke hatt lyst til å legge den fra meg heller 🙂