Oppsamling

Pft. Påsken tok fra meg skriveinspirasjonen tror jeg – det er så mye jeg tenker at “det kan jeg blogge om”, men så blir det liksom ikke noe ut av det. Her kommer en liten oppsamling av det jeg har tenkt på:

Påsken

Påsken var alle tiders 😀 Som forventet! Hytteturen kunne godt vart lenger, men sånn er det når man har dyr – jeg hadde hverken katte- eller hestepass for mer enn torsdag-søndag. Vi hadde drittvær torsdag og fredag, men lørdagen ble i sin helhet tilbragt i sola. Selv med tidvis harde vindkast var det lunt og fint i terrassekroken, og etter en melding til ymse hyttenaboer om at “øvre soldekk på Kvilut er åpent, med alle rettigheter” ble det etterhvert riktig sosialt i solveggen!

Bildet viser nyspadd sti ned mot bua og utedoen – ingen fare for å gå seg bort på tur til do en sen kveld, selv etter litt mye Jäger 😀

Hytta heter Kvilut – selv om den kanskje ikke alltid direkte er noe hvilested for foreldra mine, far er mester i å finne på prosjekter. Hytta har blitt bygget på, det har blitt reist portal, gravd en dam i bekken, ny utedo, lydisolert aggregatbu… Tror i grunnen far hadde kjedet livet av seg ellers!

Leste bøker

Pokker. Jeg må ikke la det gå så lang tid mellom hver gang jeg poster leste bøker, jeg mister helt oversikten.

Mercedes Lackey:

Magic’s Pawn – Magic’s Promise – Magic’s Price
Elvenbane – Elvenborn – Elvenblood

Mercedes Lackey faller rett inn under chicklitt-fantasy-gruppen med Mccaffrey, Moon og Huff – herlig, koselig, fengende, enkel fantasy.

Gail Martin / The Bloodking

Fortsettelsen på The Summoner, og overraskende nok avsluttes historien i The Bloodking. (Jeg var sikker på at dette kom til å bli en lang serie!) Dessverre skuffer den – hovedpersonene er likandes, men selve historien er utrolig enkel og forutsigbar. Den er full av kjedelige beskrivelser, det virker som om forfatteren ikke stoler på leseren og insisterer på å banke inn forklaringer på selv de minste tanker og handlinger hovedpersonene har. Det blir rett og slett for svakt.

Joe Abercrombie / Last argument of kings

Dette er oppfølgeren til The blade itself og Before they are hanged. Også denne er faktisk en avslutning! (Kanskje fantasyforfatterne endelig har sett lyset, og klarer å unngå uendelige multi-bindserier ala Jordan og Goodkind?) I last argument of kings utløses all spenningen som de to foregående bøkene har bygget opp – all spenningen mellom de mange faksjonene får sitt utløp. Det er nesten så boken kunne vært på enda noen hundre sider, jeg synes kanskje en del av hendelsene blir viet for lite oppmerksomhet, men det er ikke til å nekte for at boken er godt skrevet. Jeg personlig LIKTE ikke resultatet av det hele, det skal forfatteren ha, han tør å ta en uvant vending i fantasy og bytter ut den ur-gode i en avslutning hvor hovedpersonene kanskje får det de fortjener (på overflaten “godt”, men langt fra tilfredsstillende!).

Absolutt leseverdig 🙂