Sommer!

Selv om snøen lå langt inn i april ble det sommer til slutt! 🙂 Jeg er tilbake på jobb etter en treukers ferie, og selv om nyhetsoppdateringene fra de aller fleste på Facebook gir inntrykk av at det ikke har gjort annet enn å regne er jeg godt fornøyd med sommeren så langt. Vi hadde maks fire dager med regn i ferien, og stort sett bare skurer – ellers har det vært sol og varmt. Kanskje varmen er det som skiller denne sommeren mest fra fjoråret, i fjor ble det liksom aldri varmt.

I år har vi holdt oss hjemme, med tanke på tidligere års langveisfarting (Aitutaki og Las Vegas)  bestemte vi oss for å spare litt penger i år (dessuten var vi jo i Paris i april!), og når vi i tillegg hadde nok av prosjekter hjemme var det helt greit.

Vi har endelig fått gjort litt mer ut av hagen enn bare gressplen. Vi var på avslutningssalg hos Gartner Olsen på Dal, og fikk sikret oss en masse lekkert til halv pris – et epletre med tre forskjellige sorter epler, japansk kirsebærtre, syrin, en hengende ertebusk og MASSE roser! (Pink Fairy, The Fairy, Viking, Flammentanz og en jeg ikke husker navn på.) Endelig er rosehagen min i gang. Nedre soldekk fikk også et hardt tiltrengt strøk med beis, så ingen kan påstå at vi har latet oss i sommer.

Som før nevnt mistet jeg mye av sola på baksiden av huset etter at det nye huset kom opp, i tillegg har de nå leid ut underetasjen, og stakkaren som bor der har egentlig fritt innsyn hos oss, nesten inn på soverommet. Han kan i grunnen sitte i stua si og se på TV hos oss 😛 Siden det uansett ikke er sol der fant vi ut at vi kunne sette opp en diger espalier og dra klatrepanter opp og over terrassen – Øystein tok snekkerprosjektet på strak arm, og har skrudd sammen en virkelig lekker greie! Med villvinstiklinger fra svigermor og en flammentanz til dekor håper vi å ha et fint dekke mot naboen i løpet av et par år 🙂

Snille Øystein kjøpte også nye hagemøbler til meg på baksiden, så nå har den siden av huset fått et ORDENTLIG løft – med tak delvis over sånn at det går an å sitte der ute selv på regnværsdager har jeg store planer om å kose meg med bok der ute så lenge det går utover høsten!

Men nok prat, her er noen bilder – la oss starte med FØR-bildene:

Tomten til naboen går faktisk ned skråningen og nesten halvmeteren inn på flata mot vårt hus (tåpelig opplegg, de får ikke utnyttet den skråningen til noe, den er for bratt):

Men nå! Nå har vi fått bygget espalier og plantet og sådd, og slik ser det ut nå (Øystein i full gang med espalieren). Vi har fått lov til å ta litt kontroll over utseendet på skråningen, og har fått slått ned ugresset som vokste der – vi har også laget to stenbed med kryproser i:

Baksiden av garasjen har blitt et koselig sted – heretter selvsagt kalt eplelunden, all den tid det står et helt epletre der.

For ikke å snakke om hvordan selve terrassen min ser ut nå! Utrolig hva man kan gjøre ut av en flekk med støv og møkk egentlig 🙂

Et nærbilde av sittegruppa, bare fordi jeg synes de er så ekstremt kule!

Vi har også plantet noen flere roser i skråningen på nedsiden av huset, og kortveggen av huset har fått pynte seg med en flammentanz:

Sånn. Det var vel det hele for nå – jeg har ingen bilder av det nybeisede ytre soldekk, men dere vet jo hvordan det så ut fra før 🙂 Dette ble en skikkelig skrytepost, men det får dere leve med!

Fisleinvasjonen igang igjen

Snøen ligger fortsatt her, men kattene lar seg visst ikke stoppe av DET. Årets første firfisle er i hus – og det var en diger en.

Jeg ser et problem for den kommende sommeren, for mens kattene villig vekk lar seg lure av fislenes spille-død-teknikk og lar fislene få leve, kunne ikke HUNDEN brydd seg mindre. Fisler er SUPRE å knaske på, døde eller levende. Fine katten som tar med godbiter inn >.<

Dette er en av fislene fra i fjor - vi fikk inn opptil fire om dagen, og samlet dem i en boks før vi slapp dem ut på kvelden...

Ulempen med at kattene lot seg lure var selvsagt at vi hadde firfisler som gjemte seg rundt omkring i hele huset, feks i skoen min, men all den tid fisler faktisk er fredet så synes jeg det er bedre enn å finne igjen halvknaskede øglebiter på stua.

Vinteren på hell

Forrige uke tilbragte vi i Paris, i et utrolig deilig møte med våren. Øystein var på konferanse fra mandag til fredag, og jeg fikk dingle med! Vi dro ned tidlig lørdagen før konferansen skulle starte, og hadde den første helga sammen i Paris.

Vi bodde på Hotel de la Demeure midt i latinerkvarteret, et hotell som kan anbefales på det varmeste – det er lite og har kanskje ikke de mest fancy tilbudene utover koselige rom og kjempetrivelig stab, men vi trenger som regel ikke mer når vi er på tur. Vi hadde et romslig og luftig hjørnerom med balkong.

Den første dagen trasket vi sammen fra hotellet forbi Jardin des Plantes og Mosque Paris, rundt Notre Dame og Louvre. Dette var kanskje den dagen med dårligst vær, litt vind og delvis overskyet – resten av uka var det helt strålende med sol og opp mot 20 varmegrader.

På søndag tok vi metro opp mot Sacre Coeur og ruslet derifra i sikksakk gjennom Montmartre tilbake til “sentrum”.

Resten av uka ruslet jeg rundt i Paris’ gater mens Øystein var på konferanse, besøkte “alle” turiststedene, spiste lunch på fortauskafeer med et glass rosevin til, og generelt storkoste meg. Det eneste stedet vi ikke var “inne” i var Eiffeltårnet, i stedet spiste vi middag i et av de høyeste byggene i Paris “sentrum”, og så ned på et lysende Eiffeltårn mens vi spiste 🙂

Det var GODT å møte våren på den måten, for selv om snøen forsvinner fort her hjemme går det ikke helt fort nok for min del >< Gjørme og møkk og ei bikkje som må innom dusjen for hver tur ut. Nei, nå vil jeg ha ordentlig vår!

For en måned siden så det slik ut på gårdsplassen hjemme, sol i ansiktet, bok i hånda og skiVM på iPaden i bakgrunnen:

Brrr

I natt ble det målt -26 på Gardermoen! Gradestokken min var på -22 i går kveld – og da var det så kaldt at metallet rundt nøkkelen på innsiden av ytterdøra rimet ned! Og det enda varmekablene i gangen er satt på 25 grader…

Easy har tilsynelatende ikke så mye i mot kulda – hun er mer furt fordi turene vi går er korte og hun ikke får lov til å løpe tulling slik som hun pleier (jeg vil ikke at hun skal pese for mye kaldluft) – men når vi kommer inn igjen er det iiiinnmari godt med varmekabler på badet:

5 år i Dark Serenity

I disse dager er det 6 år siden World of Warcraft startet opp – november 2004. Øystein og jeg var i Australia og la ut på langturen vår i desember, men etter å ha kommet hjem og fått prøvespilt WoW på accounten til Øysteins bror gikk vi begge til innkjøp.  Jeg rullet først en paladin, og så en warrior – men til slutt landet jeg på en hunter som ble den jeg ønsket å levle.

Vi spilte en del sammen, og jeg tror Øystein fant seg en guild som var grei nok, mens jeg foretrakk å rote rundt på egenhånd – helt til jeg en dag sto i Stormwind og ble kontaktet av to kvinnelige spillere, en human paladin og en gnom warlock, som lurte på om jeg var en “ekte” jente – en RL girl. Jeg bekreftet at jeg var det, og etter litt skravling inviterte de meg til sin helt ferske guild: The Holy Sisters of Alliance. Jeg husker faktisk ikke om jeg var med på å skrive under på charteret, eller om de nettopp hadde fått satt opp charteret sitt når de kontaktet meg.

The Holy Sisters var en guild bestående utelukkende av RL jenter. Paladinen, Feya, var guild leader, og det fortsatte hun å være i nesten tre år. Sistyria og Ceana som også var i guilden allerede da er fortsatt med oss i dag – Sistyria like aktiv som det jeg er, mens Ceana bare titter innom fra tid til annen. Vi rekrutterte jenter høyt og lavt, og hadde forskjellige måter å sortere ut ekte jenter fra de som utga seg for å være jenter for å få bli med oss. I en tid da det store flertallet fortsatt levlet og gjorde det som i dag bare er nostalgiske lavlevel instanser (og ikke engang det etter sist patch, da forsvant flere av de gamle hulene) gjorde vi det riktig bra! Vi hadde både fem og timannsgrupper gående, men etterhvert så vi jo at for å få gjort de store raidene ville vi trenge flere folk. Vi hadde lenge tatt med oss kjærester og ektemenn og andre mannlige venner når vi trengte flere folk, og de ga alle uttrykk for at de likte guilden vår og kunne tenke seg å bli med. Det eneste naturlige var å åpne for mannlige guildmedlemmer – særlig siden vi nå var mer enn klare for 40-manns raid.

28. november 2005 hadde vi en stor fest i Stormwind hvor vi disbandet The Holy Sisters of Alliance og opprettet Dark Serenity, denne gangen med mannlige medlemmer 🙂 Nå har vi hele familier hvor alle spiller – foreldre og barn (og i ett tilfelle hadde vi også besteforeldre). Etter at Feya gikk av som guildleder tok Øystein over, og han har holdt guilden i stramme tøyler siden.

Spillere kommer og går, men så langt har vi klart å beholde en kjerne med DS’ere som alle har vært med fra Holy Sisters eller i det minste siden festen i Stormwind. Vi har hatt noen schismer – blant annet på grunn av målsetningen til guilden. Dark Serenity er en semi-casual guild. Vi tar i mot alle, og forsøker å gi alle en sjanse til å delta – enten de jobber til rare tider eller har barn eller trening eller andre ting som gjør at de ikke kan stille til raid på faste tider. Samtidig er vi temmelig seriøse og stiller krav til de som skal delta med oss – de må om ikke annet ha gjort sitt ytterste for å skaffe seg det de kan av utstyr og gems og enchants og flasks på egenhånd, de må ha satt seg inn i taktikker og kunne å spille klassen sin. Vi har også som krav at man må ha main’en sin hos oss, vi så etter en stund at fordi vi er så vennlige og har fokus på å ha det gøy (og lykkes med det også), så vil mange være i DS for skravlingas skyld, men raide med noen som er mer hard core. Dette punkterte effektivt får egen raiding, så om vi oppdager at noen aldri raider med oss, men raider med noen andre så må de ut.

Vi har spillere fra hele Europa, akkurat nå er det tynt med engelskmenn, ellers har vi Island, Sverige, Norge, Danmark, Belgia, Nederland, Kypros, Tyrkia og Romania representert ved grupper av spillere, og trolig har vi andre land involvert via enkeltspillere. Vi rekrutterer for det meste etter venne-prinsippet. Kjenner du noen i Dark Serenity, eller har raidet med noen av oss i en pug, så er du hjertelig velkommen til oss.

Vi har hatt vår andel av gale raidledere, internt bråk, misforståelser og organisatoriske problemer – som seg hør og bør i en guild som pr dags dato har nesten 90 accounts. Men gjennom det hele har vi hatt det mye gøy! Vi har ledd så hardt at vi har wipet, vi har funnet ut at vi gjør det ALLER best når taktikkene bryter sammen og alt blir bare kaos, det “kampropet” vi har som har blitt sagt før flest bosskills er “This is the last try guys!”, vi harårlige grillfester i Belgia, vi reiser og besøker hverandre på kryss og tvers av hele Europa, og vi er rett og slett blitt en skikkelig vennegjeng.

De som fortsatt tror at dataspill er en ensom greie for asosiale nerder som skyr dagslys kan ta seg en bolle.

I går feiret vi femårsdag, på det meste var det 33 guildmedlemmer online samtidig, men det var adskillig flere som stakk innom i løpet av kvelden. Vi dro til det nå tomme Zul’Gurub og festet på toppen av Hakkar’s platform. Vi hadde duelleringskonkurranse, og utdeling av premier – på forhånd var det holdt avstemninger over Miss og Mr Dark Serenity, Miss og Mr Noob, Miss og Mr Evil, det var kjørt en quizz med nesten 30 guildrelaterte spørsmål, og holdt en “fortell din beste historie fra Dark Serenity”-konkurranse.

Ingen kan feste som oss i Dark Serenity!

Med mindre spillet bryter sammen satser jeg på at guilden fortsetter mot sitt tiårs jubileum 🙂

7 stjerner

Frekke Frikke ga meg en bloggaward i oktober som jeg ikke har oppdaget før nå *flau* Der får man igjen for å ha gjort seg avhengig av RSSlesere og nesten ikke besøker blogger med mindre man får en ping fra Netvibes.

Prisen kommer med noen regler, og de er som følger:

1) Link til den du fikk den av; 2) Fortell 7 ting om deg selv; 3) Gi prisen til 7 andre blogger

Så altså: Gå og besøk Frikkes Frekke Verden 🙂 Vel verdt turen innom, med flotte bilder og hyggelige tekster – en blogg til å bli glad av!

Som Frikke, så syntes jeg også at dette memet minnet meg om noe – og etter litt søk fant jeg igjen en post fra 2008 hvor Eugenie tagget meg med et oppdrag om 6 uinteressante ting om meg selv, og tagging videre til 5 andre blogger. Siden det er en stund siden kjører vi i vei med 7 nye ting denne gangen (og de to første er inspirert av/stjålet fra Frikke):

  1. Jeg har forferdelig dårlig syn, som blogget i posten “Synssurving“: Jeg har -12 og -11,25 med skjeve hornhinner attåt for moro skyld. Dette fører til at jeg bruker linser med briller over, siden øynene mine liker best månedslinser og de ikke går høyt nok i styrke. Så skal det sies at all den tid jeg har linser og briller har jeg syn som en hauk i følge optikeren ^^
  2. Omtrent samtidig som Frikke kjøper seg sin kaffe latte om morgenen kjøper jeg en cortado på Short Stop i Galleriet. En stund forsøkte jeg å begrense kaffekjøpet til en gang i uka, men nå skjer det oftere og oftere. Det er min lille utskeielse og store glede om morgenen.
  3. Jeg har begynt å trene Krav Maga på Romerike kampsportklubb – og elsker det! Selv på dager som dette, hvor jeg sitter med begge underarmene dekket av blå og røde merker og skraper etter gårsdagens trening. (Jeg hadde litt uflaks med sparringpartner og fikk han som er kjent for å ikke legge fingrene i mellom i angrepene sine… han startet økta med å si “Nå, lille frøken, skal du få juling!”) Det er første gang i mitt liv at jeg bedriver trening og synes at det er kjempegøy.
  4. Som alle vet er jeg en nerd – dataspill, rollespill og fantasy og det aller meste, og dette forplanter seg i resten av hverdagen min – grunnen til at jeg begynte med Krav Maga er fordi jeg forelsket meg så til de grader i karakteren jeg spilte i Dragon Age: Origins. Mens jeg spilte tenkte jeg på hvor kul hun var, og så tøft det ville vært å kunne sloss sånn som hun gjorde. Tanken slo meg at det KAN jeg jo, jeg må bare lære meg det! Og uka etter dro jeg på min første Krav Maga-trening.
  5. Jeg har fullstendig dilla på dyr, akkurat nå har vi to katter, en hund og en hamster. Hunden er en Lhasa Apso, kanskje en rase mange tenker på som typisk fang-hund – uten at vi lar det hindre oss på noe som helst vis 😉 Vi har deltatt på sporkurs og skal straks i gang med videregående lydighetskurs. Vi går tur i skogen og trener apport og har det kjempegøy med ting som overraskende mange tror er “forbeholdt” større hunder og andre raser enn min lille hårball.
  6. Jeg hadde nettopp ett års bryllupsdag, og kan ikke si noe annet enn at jeg er blitt godt gift 🙂
  7. Jeg elsker rakfisk!

Så var det det med lenking videre da, jeg tror kanskje at de aller fleste som leser bloggen min og som også blogger strengt tatt er litt lei av sånne memer og/eller har blogger hvor det ikke passer seg å svare… Men de kan jo få en oppmerksomhet alikevel, selv om de ikke føler for å svare på et nytt meme 🙂

Jeg er forferdelig glad i følgende blogger: Olavas rike, Fullt hus, Spillpikene, Engler i sneen, Svartskog, Frem fra skyggene og Rullerusks rablerier

Så mange spill, så lite tid

Jeg skulle hatt mer tid til å spille. Og til å lese. Og til generelt nerderi! Nå har jeg nettopp oppgradert Battlestation (NITHs spilrom) med en haug nye spill – blant annet Kinect til en av Xbox’ene og Playstation MOVE til PS3en, men jeg vet ikke riktig når jeg får tid til å prøve noe av dette selv…

To ganger i året har jeg julaften-stemning på kontoret, når pakkene med oppgraderinger til Battlestation kommer inn – denne gangen ble det “bare” 12 spill (blant annet studentenes lenge etterlengtede Black Ops og Fifa’11) siden Kinect og Move dro opp sluttsummen, men alikevel en ganske god haul!

Er det rart jeg elsker jobben min når sjefen slentrer innom biblioteket og spør om det ikke er på tide å kjøpe inn noe nytt til Battlestation, og har jeg bestilt Kinect enda?

Vi velger spill til BS (Battlestation) ut i fra en god samling argumenter: Studentene har en løpende ønskeliste på ITs Learning, disse blir formidlet til en utvalgt håndfull forelesere og fagpersoner innen spillutdanningene (Spilldesign og Spillprogrammering) som uttaler seg om gode og dårlige eksempler på sjanger, spillmekanismer, grafikk, leveldesign, historiefortelling og annen snadder, og som også har egne tips og ønsker til BS. Så tasser jeg bort til rektor og spør pent hvor mye jeg får lov til å kjøpe inn for i denne omgangen, og gjør et endelig utvalg basert på studenter og ansattes ønsker og anbefalinger.

Som regel består innholdet i hver bestillingsrunde av et variert spenn med både eldre og nyere spill, og jeg gjør et forsøk på å ha gode (eller dårlige! dette kan være vel så lærerikt) eksempler på alle spillsjangre og spilltyper til de ulike konsollene – forhåpentligvis noe for enhver smak.

Deretter gjenstår det bare å passe på at foreleserne faktisk bruker spillene som eksempler i forelesningene sine, og at de oppfordrer studentene til å spille de dårlige eksemplene så vel som de gode.

Battlestation går forøvrig veldig godt. Jeg har nettopp hatt mitt første svinn, etter to år er ikke det halvgalt – det har forsvunnet en Xbox360-kontroller og en PS3-kontroller, samt Collin McRae: Dirt til PS3. Ellers har jeg fått to spill, og studentene har selv kjøpt batterier til kontrollerne (jeg har finest studenter!). Det sitter smågrupper der inne og spiller så og si hver dag, for det meste spilles det multiplayerspill som Left4Dead og Halo eller Call of Duty, eller Fifa’11. Wii’en er også mer brukt enn jeg egentlig hadde forventet mtp alderen på brukergruppen her.

Sist fredag hadde idrettsutvalget Fifa’11 turnering – når utendørs-sesongen for fotballen er over rykker de innomhus og kjører harde turneringer i virtuell fotball 🙂

Et hundeliv

Easy har det godt om dagen tror jeg. Midt på dagen kommer Linda og tar henne med på tur sammen med kullsøster Enya – gjett om de to nøstene koser seg sammen! Og så sover hun og koser seg i gangen til vi kommer hjem og går en tur til på ettermiddagen. I mellom turene leker vi og kaster ball og trener lydighet og sitter i sofaen og koser oss sammen.

Vi har jo gått valpekurs med Easy, og fått masse skryt av treneren fordi hun tar ting relativt kjapt 🙂 I slutten av november skal vi gå kurset for videregående – det  blir moro! Vi har også gått det første sporkurset, det var skikkelig moro! Lille plukket boret nesa ned i bakken og skjønte poenget nesten med en gang – ikke dermed sagt at hun går spor perfekt, det er lett å miste ferten igjen, men etter bare litt korrektsjon finner hun fort nok tilbake til det.

Sporkurset frister definitivt til gjentakelse, vi hadde to strålende dager i skogen og det var gøy å se bikkja jobbe – og til våren satser jeg friskt, og melder oss på til agility-kurs! Så får vi se om vi klarer å trene opp noe spenst på bikkja… for den er så og si ikke-eksisterende i skrivende stund 😉

Strålende vær og bålkos på sporkurs
Easy storkoser seg i skogen - selv om pelsen samler det som er av barnåler og kvist og gjørme...
Begynner å få lovlig lang pannelugg - strikken er HAT, men så ser hun iallefall hvor hun går 🙂
Tennisball på tau er favorittleke!
Kullsøster Enya har vært på valpeshow! Hun ble 2. beste tispe 🙂

Nordisk Spilldag

Det nærmer seg årets Spilldag i biblioteket – i fjor  var vi over 50 norske bibliotek som deltok og hadde arrangementer den 14. november, i år har vi utvidet. Vi kontaktet danskene og svenskene, og de lot seg rive med! Vi har så langt godt over 105 påmeldte bibliotek, og har tilogmed fått med oss et bibliotek på Grønland.

Danskene har greid å grave opp støtte til en stor premie, og den går til vinneren av nordisk turnering i Wii bowling. Ellers lager hvert bibliotek et arrangement lagt opp etter egne ressurser og hvilke konsoller og spillmaskiner man har. Mange steder kjøres det også brettspill- og rollespillkveld samtidig.

Her på NITH tar UFF (Utvalg for Fantastiske Fritidsinteresser) ansvar, og arrangerer en spilldag som blant annet innebærer FIFA-turnering, Wiikonkurranser, ulike Xbox-konkurranser, Magic-turnering og brettspill etter ønske 🙂

Vi har oppgradert websiden – hvis du vil lese mer om spilldagen kan du gå på Spilldag.no Vi har også ny logo for året:

(designet av Ellen Bergheim)

kartet på denne siden ser du en oversikt over bibliotek som er påmeldt i år – stilig, hva?