Skal vi tro på Ares og Athene gjør vi mennesker en forferdelig dårlig jobb om dagen. Vi har HELT glemt å passe på varmen ute. Lekker fra himmelen gjør det også. Noe så heslig! De har fått være mye ute i sommer, noe som passer dem perfekt – kanskje særlig Ares. Men de siste dagene har det altså ikke vært spesielt morsomt. I kjent Ares-stil forlanger han HØYLYDT å få komme ut etter å ha spist middagen sin (som forøvrig heller ikke kommer raskt nok, noe han forkynner med kraftig stemme), og vi åpner lydig vinduet for ham (vi er da veldresserte mennesker må vite) – men så går det ikke mer enn noen få minutter før han er inne igjen og like høylydt forteller oss at vi har forsømt temperaturen ute på det grusomste. Det er kaldt og det er vått, og vil vi se til å fikse det straks?
Nei, det er ikke enkelt å tilfredsstille pusegutten vår om dagen. Da er det enklere med Athene, alt hun forlanger er et menneske på sofaen med pledd – eller fyr på ovnen – og hun kan ikke ha det stort bedre.
Mio’n vår er likedan. Han går ut kattedøra, springer rundt huset og setter seg til å glo storøyd inn gangvinduet. “Du.. du.. dududududu. Det er ikke sommer her!!!” Og så slipper vi ham inn igjen. Fem minutter etterpå forsvinner han ned i første og ut kattedøra igjen. Og så *overrasket kattefjes i gangvinduet* “Du.. du.. dududududu. Det er kaaaaldt!!! Og vååååått!!! Hva ER dette for no’? Kan du fikse det er du snill”.
Og så går han inn, vasker seg litt foran peisen, og stikker ut igjen for å se om noe har endret seg siden sist.
hehe…må bare si at jeg kjenner en DIGER rottweiler som heter Ares..klarer ikke helt se for meg en liten pusekatt, men sjarmtroll er han helt sikkert:)
Kari – de er evige optimister 🙂
Siri – jeg tror faktisk at i personlighet er vår Ares litt som en rottweiler 😀 (Og han er MYE større i sitt lille hode enn det vi ser ham som ;))