Små froskene, små froskene,
de hopper fort av sted.
Skogen vi bor ved er en meget fuktig skog, det er dammer, myrer, pytter, bekker og tjern over alt. Bare noen få meter inn i skogen fra huset vårt er for eksempel vesledammen. Et yndet sted for frosker – og i disse dager skvetter det småfrosker rundt alle steder der oppe.
En dag vi kom hjem fra tur og Easy var i ferd med å hoppe opp i balja si for å skylle potene så vi noe som lea på seg på bunnen – og sannelig var det ikke en liten frosk. Hvordan den har kommet seg helt bort til oss og opp i balja er jeg litt usikker på, det kan nok tenkes at den har fått litt hjelp av to nabogutter som jeg stadig ser bærende rundt på småfrosker. “Den må reddes” tenkte vi, så vi puttet den i litt vann i en pose, og ruslet tilbake opp i skogen.
Hele familien Glum ble med på redningsaksjonen, om du ser nærmere etter på bildet kan du se nesten alle turdeltakerne: frosken, hunden, mannen og den røde katten (naboene kaller kattene våre “den røde” og “den blå” da de har hvert sitt halsbånd i før nevnte farger. det de stort sett sier er “i går var den blå inne på kjøkkenet/stua/soverommet mitt igjen” *host*):
Underveis til vesledammen tråkket vi nesten på en liten frosk til som hoppet litt molefunken rundt midt i stien og holdt på å bli Easy-snacks. Siden vi var godt i gang som selvutnevnte froskereddere plukket vi med oss den også:
Lykken var stor for alle parter da endelig kom frem til vesledammen og fikk sluppet løs de to flyktningene. Nok en redningsaksjon fikk en lykkelig slutt!
Små grodorna, små grodorna är lustiga att se.
Små grodorna, små grodorna är lustiga att se.
Ej öron, ej öron, ej svansar hava de.
Ej öron, ej öron, ej svansar hava de.
Kou ack ack ack, kou ack ack ack,
kou ack ack ack ack kaa.
Kou ack ack ack, kou ack ack ack,
kou ack ack ack ack kaa