Easy og kattene hadde en litt kranglete start, men ikke sånn de aller fleste tydeligvis så for seg. De som ikke kjenner kattene våre bekymret seg veldig for at kattene skulle gi lille valpen juling når hun dukket opp inne på deres territorie. Det som skjedde var nesten stikk motsatt – for kattene var LIVREDDE for den lille biten med fluff som løp rundt på kjøkkengulvet.
Vi satte frem kjøkkenstoler og la til rette for at kattene kunne få bevege seg i høyden og studere det skrekkelige vesenet på avstand. I godt over en måned har de kommet inn kjøkkenvinduet, gått over fryseren, over kjøleskapet, hele lengden på kjøkkenbenken – sett seg goooodt omkring fra enden av kjøkkenbenken før FULL FART over stuegulvet og inn på soverommet eller katterommet. Vi har nemlig også snekret lave grinder til alle ekstrarommene slik at kattene har fristeder hvor hunden ikke kommer til.
Easy syntes selvfølgelig at dette var toppen av underholdning – hvis hun gikk mot kattene med stive bein og sa BOFF, så skvatt det katter til alle kanter >.< Vi har fått vent henne av med det, og hun er flink nå – snuser gjerne på dem, men løper ikke bort til eller etter dem lenger.
Og heldigvis ser det ut til å gå seg til. Kattene er fortsatt ikke spesielt glade i Easy, men de er ikke vettskremte lenger heller. Ares kan godt gå bort og snuse litt foraktlig på henne før han rusler videre, og Athene tør i det minste å gå på gulvet igjen – selv om hun helst går store buer rundt hunden. Ingen av dem løper i panikk om Easy kommer ruslende borttil dem lenger.
Når vi går på tur med Easy er kattene gjerne med opp i skogen 🙂
