{"id":163,"date":"2007-10-01T21:04:00","date_gmt":"2007-10-01T20:04:00","guid":{"rendered":"http:\/\/smutthull.net\/?p=163"},"modified":"2007-10-01T21:04:00","modified_gmt":"2007-10-01T20:04:00","slug":"om-a-fly","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/smutthull.net\/om-a-fly\/","title":{"rendered":"Om \u00e5 fly"},"content":{"rendered":"

Og det er ikke s\u00e5 mange andre steder \u00e5 ri enn i skogen. S\u00e5 da er det bare \u00e5 legge igjen all frykt i stallen – vi er ikke redde for \u00e5 snuble eller skli fordi vi ikke ser bakken, vi er ikke redde for triggerhappy elgjegere, eller turg\u00e5ere uten lys og reflekser, vi er ikke redde for m\u00f8rket eller elger eller alle de tingene som er udefinerbare, men uendelig mye skumlere enn elger, og som holder til i mellom tr\u00e6rne der m\u00f8rket er aller dypest.<\/p>\n

Nei. Vi er ikke redde. Vi gir full gass gjennom skogen, langer ut i trav og gallopp, og det er bare noe av det mest fantastiske som finnes. Som i dag, hvor hesten fant den rytmen hun stort sett mangler – den hvis frav\u00e6r gjorde at hun n\u00e5 er min turhest og ikke en l\u00f8pshest, som gj\u00f8r at hun svever med lange steg i enorm fart langs stien. Gj\u00f8rma demper lydene, bare hule tramp avbrutt av ett og annet plask der det er en dam vi spruter igjennom. Et \u00f8yeblikks angst – hvor ble det av stien? Men hesten kan veien, n\u00e5 g\u00e5r det hjemover og farten \u00f8ker enda et hakk. Vi flyr, vi svever, vi er helt og totalt og vidunderlig frie!<\/p>\n

$\"\"$ <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"