{"id":1653,"date":"2010-07-19T18:41:37","date_gmt":"2010-07-19T17:41:37","guid":{"rendered":"http:\/\/smutthull.net\/?p=1653"},"modified":"2010-07-19T18:41:37","modified_gmt":"2010-07-19T17:41:37","slug":"leseliste-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/smutthull.net\/leseliste-2\/","title":{"rendered":"Leseliste"},"content":{"rendered":"

Leselisten vil g\u00e5 i kjent stil – ingen dype litter\u00e6re analyser (hah, av mine h\u00f8yt elskede chicklitt-fantasy og tvilsomme spaceoperaer skal DET kanskje godt la seg gj\u00f8re uansett), men en liten notatsamling av mitt eget inntrykk av b\u00f8kene.<\/p>\n

Som alt annet i denne bloggen med andre ord, mest for meg selv, men hyggelig om det gleder andre \ud83d\ude42<\/p>\n

$\"\"$ Akkurat n\u00e5 er jeg midt inne i Deeds of Paksenarrion – for hvem vet hvilken gang. Elisabeth Moon er en av favorittforfatterne mine, hun skriver en del spaceopera som er helt p\u00e5 grensen\u00a0 (hvis ikke godt over) av chick-litt, men akkurat Deeds synes jeg at hun gj\u00f8r en str\u00e5lende jobb med. B\u00f8kene (for det er egentlig tre, men jeg har dem samlet i ett bind) handler om Paksenarrion, og hennes ferd fra bondejente til soldat og etterhvert h\u00f8yere stillinger i en verden som er befolket av hva jeg opplever som troverdige alver og dverger, med en messy nok historie hva ang\u00e5r menneskene, og akkurat passe magi og gode\/onde krefter. Man merker Moons erfaring fra det milit\u00e6re, og hennes interesse for h\u00e6rkamp i tidligere tider (og kanskje derfor synes jeg at den f\u00f8rste boka av de tre er den aller beste, den er enkel, men god, og Moon viser hva hun kan mens Paks er i et kompani leiesoldater). Det er fortsatt ganske lette b\u00f8ker, men det er noe med tonen i de som tiltaler meg – og s\u00e5 liker jeg Paks som heltinne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"