{"id":169,"date":"2007-10-10T14:38:00","date_gmt":"2007-10-10T13:38:00","guid":{"rendered":"http:\/\/smutthull.net\/?p=169"},"modified":"2007-10-10T14:38:00","modified_gmt":"2007-10-10T13:38:00","slug":"vindpustet-og-stenen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/smutthull.net\/vindpustet-og-stenen\/","title":{"rendered":"Vindpustet og stenen"},"content":{"rendered":"
Andre Bjerke <\/em> De hvisket om vennskap “Men hvisket ditt er som “Og aldri kan stener “Men likevel har du “Og du har en gave,” Et par ble de aldri; Andre Bjerke Et vindpust haddeen sten som venn.Den s\u00e5 henne ikke;men hun s\u00e5 den.De hvisket s\u00e5 megettil felles glede:den lette der oppe,den tunge der nede. De hvisket om vennskapsom ikke kan ruste.“Du er s\u00e5 usynlig!”sa stenen til pustet. “Men hvisket ditt er somen sang av sirenen…”“Akk, du er s\u00e5 synlig!”sa pustet til stenen. “Og aldri … Continue reading “Vindpustet og stenen”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169"}],"collection":[{"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=169"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=169"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=169"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/smutthull.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=169"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
<\/em>
Et vindpust hadde
en sten som venn.
Den s\u00e5 henne ikke;
men hun s\u00e5 den.<\/em>
<\/em>
De hvisket s\u00e5 meget
til felles glede:
den lette der oppe,
den tunge der nede.<\/p>\n
som ikke kan ruste.
“Du er s\u00e5 usynlig!”
sa stenen til pustet.<\/p>\n
en sang av sirenen…”
“Akk, du <\/em>er s\u00e5 synlig!”
sa pustet til stenen.<\/p>\n
og vindpust forenes:
sten kan ikke luftes,
og luft kan ikke stenes.”<\/p>\n
en gave \u00e5 gi meg.”
sa stenen til pustet.
“Fly alltid forbi meg!”<\/p>\n
sang pustet av sommer
tilbake til stenen.
“Ligg fast n\u00e5r jeg kommer!”<\/p>\n
men verden fors\u00f8tes
av vennskap n\u00e5r stenen
og vindpustet m\u00f8tes…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"