{"id":2744,"date":"2014-05-12T09:10:56","date_gmt":"2014-05-12T08:10:56","guid":{"rendered":"http:\/\/smutthull.net\/?p=2744"},"modified":"2014-05-13T11:16:45","modified_gmt":"2014-05-13T10:16:45","slug":"play","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/smutthull.net\/play\/","title":{"rendered":"Play! Spill i bibliotek"},"content":{"rendered":"

\"stmld_dataspill\"<\/a>Spill er kultur. Dette vet vi, det er liksom ferdig snakka og skrevet. Men n\u00e5r vi s\u00e5 har disse uttrykkene for kultur p\u00e5 hyllene, hva kan\u00a0vi gj\u00f8re med dem? Kanskje mer interessant – hva kan de gj\u00f8re for oss?<\/p>\n

Miguel Sicart,\u00a0spillforsker ved IT-universitetet i K\u00f8benhavn, sa f\u00f8lgende p\u00e5 spillkonferansen Counterplay14:<\/p>\n

“I want dangerous games. I want games that make us play wrong. Make us\u00a0say: Look what the game\u00a0is making me do!<\/p>\n

I want games that fuel nights full of friends, smoke and alcohol. That makes us dream and want to go out and destroy theworld.”<\/p><\/blockquote>\n

Spill tilbyr sterke opplevelser hvor spilleren selv tar en aktiv rolle\u00a0i historien.\u00a0Det er ikke n\u00f8dvendigvis spillet som objekt som har verdi: Mirror\u2019s Edge, Assassin\u2019s Creed, Doom \u2013 dette er spill som har hatt og fortsatt har betydning p\u00e5 mange plan. De forteller, utfordrer, endrer v\u00e5r oppfatning av spill som medium, men det er ikke selve spillet som er det viktige. Hvis du g\u00e5r tilbake og spiller Doom n\u00e5 blir du trolig skuffet, men n\u00e5r det kom, og f\u00f8rste gang man spilte det? Fantastisk! Mindblowing!<\/p>\n

Disse spillene forteller, utfordrer, og endrer v\u00e5r oppfatning av spill som medium. Allikevel er det ikke selve spillet som er det viktige, det viktige er hva spillene gj\u00f8r med oss: hva vi sitter igjen med etterp\u00e5, tankene, opplevelsene og samtalene vi har, og hvordan dette p\u00e5virker det vi spiller\/leser\/ser p\u00e5 i ettertid \u2013 det er dette vi som spillere og spillformidlere m\u00e5 ha fokus p\u00e5. Og man trenger ikke de store, mest omtalte, mest fancy spillene eller de med mest realistisk grafikk for \u00e5 f\u00e5 sterke opplevelser- heldigvis for bibliotekene.<\/p>\n

Det finnes en stadig \u00f8kende mengde gode, rimelige indie-spill som for eksempel Papers please, hvor du er passkontroll\u00f8r ved en fiktiv grense og m\u00e5 vurdere de som \u00f8nsker \u00e5 komme inn i landet ut fra papirene de kan presentere. Etterhvert f\u00e5r du h\u00f8re konsekvensene av valgene du gj\u00f8r.<\/p>\n

\"papers<\/a><\/p>\n

Journey, som blant annet gir en merkunderlig samspillopplevelse helt uten \u00e5 kunne snakke sammen eller vite hvem du spiller med.<\/p>\n

\"Journey-Desert-Trek\"<\/a><\/p>\n

The Stanley parable som utforsker valg, frihet, historiefortelling og virkelighet.<\/p>\n

\"stanleyparable\"<\/a><\/p>\n

Du har spill som The Walking Dead \u2013 som jeg faktisk m\u00e5tte stoppe\u00a0\u00e5 spille, lenge. Det er et adventurespill, med en rekke valg som man m\u00e5 ta raskt\u00a0n\u00e5r situasjoner oppst\u00e5r. Jeg tok meg selv i \u00e5 bevisst gj\u00f8re valg som kun gavnet meg selv. Det finnes\u00a0kanskje ikke noe riktig valg i enkelte av\u00a0situasjonene man havner i, men jeg endte med \u00e5 tenke \u00abEr dette MEG? Er jeg s\u00e5 kald og beregnende?\u00bb<\/p>\n

Tobias Staaby fra Bergen bruker for\u00f8vrig The Walking Dead i etikk-forelesninger p\u00e5 VGS (Zombie Based Learning). De spiller sammen i klassen, spillet pauses ved kritiske valg og elevene\u00a0argumenterer seg frem til hva de b\u00f8r gj\u00f8re basert p\u00e5 etikk-prinsipper lagt frem i undervisningen tidligere.<\/p>\n

Eksemplene er mange, og det finnes tyngre og mer alvorlige spill enn jeg har nevnt her (noen eksempler er samlet i Phil Stuarts presentasjon<\/a> fra Counterplay14).<\/p>\n

Uavhengig av hvilke plattform og spill du har tilgang p\u00e5,\u00a0her er\u00a0noen forslag til spillarrangementer<\/a>.<\/p>\n

Playfulness \/\u00a0lekenhet
\n<\/strong><\/p>\n

Blant utviklere snakkes det en del\u00a0om\u00a0Emergent Gameplay: Det er mange m\u00e5ter \u00e5 ta i bruk spill p\u00e5, og ofte vil spillerne overraske deg og gj\u00f8re ting med eller i spillet som ikke var\u00a0planlagt. Gi dem en sjanse og se hvor det f\u00f8rer! Dette gjelder f\u00f8rst og fremst spillutviklere \u2013 men ogs\u00e5 bibliotekene som tilbyr spill.<\/p>\n

Dere som har spill st\u00e5ende fremme og tilgjengelig i biblioteket: Har dere observert hvordan folk spiller? De spiller sammen \u2013 de ser p\u00e5, kommenterer, heier, konkurrerer, samarbeider, diskuterer. Spill er en sosial greie.<\/p>\n

I tillegg er det stadig flere som snakker om kombinasjonen av lek og spill. (S\u00e5 mye enklere p\u00e5 engelsk: PLAY!) Playfulness er et\u00a0begrep brukt stadig oftere b\u00e5de inn i bedriftsstrategier, i markedsf\u00f8ring, i utdanning og andre omr\u00e5der.<\/p>\n

Med s\u00e5 mye fokus som det er om dagen p\u00e5 bibliotek som m\u00f8teplass og bibliotek som debattarena\u00a0er min p\u00e5stand at\u00a0spill og lek passer inn\u00a0som h\u00e5nd i hanske.<\/p>\n

Dere har sikkert sett det \u2013 boksirkel, debattm\u00f8te, forfattertreff eller mellom hyllene i hverdagen. Folk kommer inn, litt stive i kroppsspr\u00e5ket, setter seg p\u00e5 bakerste rad med minst et sete mellom seg og nestemann, venter til den forrige personen er ferdig med \u00e5 kikke i hylla f\u00f8r de g\u00e5r bort selv. Det er sjelden man tar initiativet til en samtale mellom bokradene.<\/p>\n

Har dere ogs\u00e5 sett hva spill og lek gj\u00f8r med vilt fremmede mennesker? N\u00e5r de t\u00f8r \u00e5 hoppe ut i det? Denne filmsnutten er fra et reklamestunt i Nederland, men jeg synes den illustrerer det hele godt!<\/p>\n