{"id":719,"date":"2008-11-26T23:00:04","date_gmt":"2008-11-26T22:00:04","guid":{"rendered":"http:\/\/smutthull.net\/?p=719"},"modified":"2008-11-26T23:04:57","modified_gmt":"2008-11-26T22:04:57","slug":"redsel-er-en-rar-greie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/smutthull.net\/redsel-er-en-rar-greie\/","title":{"rendered":"Redsel er en rar greie"},"content":{"rendered":"

Jeg er ikke redd for m\u00f8rket, og jeg er ikke redd for hunder. Det vil si, s\u00e5 lenge jeg vet at det ikke er noe som truer meg i m\u00f8rket, og s\u00e5 lenge jeg kan se hunden.<\/p>\n

Hunder som kommer fykende ut av m\u00f8rke hager langs en kjempem\u00f8rk vei og boffer m\u00f8rkt og truende s\u00e5 Alma f\u00e5r dilla og stikker ut, og som s\u00e5 fortsetter \u00e5 jage oss et godt stykke oppover veien – det er ikke kult. Det er faktisk nesten s\u00e5 ukult noe kan f\u00e5 blitt.<\/p>\n

Og det rare er hvordan man reagerer. Hvor rasjonell jeg var i det hunden kom og Alma stakk ut – s\u00e5 mye man rekker \u00e5 tenke!<\/p>\n

“Jeg vet jo hvor veien g\u00e5r, pr\u00f8ve \u00e5 styre redd hest til venstre n\u00e5”
\n“Den h\u00f8res ikke egentlig sint ut, bare truende – den vil nok bare ha oss vekk fra huset sitt”
\n“Oi, der sparket Alma bakut, nesten s\u00e5 jeg h\u00e5per hun traff hunden”
\n“Jeg lar Alma l\u00f8pe litt til, s\u00e5 tar vi ned”
\n“Der ble det stille, da tar vi ned”<\/p>\n

Og f\u00f8rsteinntrykket var rett, hunden ga seg etter et spurtstrekk og tasset nok tilbake til huset sitt – forn\u00f8yd med \u00e5 ha jaget vekk inntrengerne. Og det var DA, etter at situasjonssjekken viste meg at vi var trygge, hesten var like hel og hunden hadde gitt opp forf\u00f8lgelsen – DA ble jeg redd. Kjemperedd. S\u00e5 redd at jeg nesten gr\u00e5t. Og hadde vondt i magen hele resten av turen til vi var hjemme igjen.<\/p>\n

Hadde det v\u00e6rt dagslys hadde jeg br\u00e5snudd Alma f\u00f8r hun fikk opp fart og latt henne ta hunden – hun er ikke redd for hunder, en gang opplevde jeg faktisk at hun ble st\u00e5ende til en irriterende hund l\u00f8s i skogen kom l\u00f8pende helt bortil henne, og s\u00e5 sparket hun den n\u00e5r den ble for n\u00e6rg\u00e5ende o_O Og de fleste hunder stikker n\u00e5r hesten ikke l\u00f8per sin vel, men kommer mot dem. Hadde det v\u00e6rt dagslys hadde jeg ikke v\u00e6rt s\u00e5 redd for at hun skulle snuble eller l\u00f8pe p\u00e5 noe, eller falle eller skade seg p\u00e5 annet vis.<\/p>\n

Men det var m\u00f8rkt, og det var en hund jeg aldri s\u00e5, og jeg ble kjemperedd.<\/p>\n

Takkoglov s\u00e5 har jeg en fryktelig snill og flink og st\u00f8 hest – som selv etter \u00e5 ha blitt overfalt av sultne morderhunder (*host*) roer seg ned s\u00e5 fort rytteren tar i t\u00f8ylene p\u00e5 alvor, og som riktig nok danser litt av skyggene resten av turen, men som er en knupp alikevel. S\u00e5 som bel\u00f8nning fikk hun masse t\u00f8rre br\u00f8dskalker etter endt tur.<\/p>\n

Det er noe rart med Alma og s\u00e5nt t\u00f8rt br\u00f8d – det er fryktelig godt, men litt ekkelt i munnen etterp\u00e5, s\u00e5 hun blir st\u00e5ende \u00e5 jobbe og jobbe og jobbe med tunga… Selv lenge etter at hun har f\u00e5tt br\u00f8d kan Alma observeres slik:<\/p>\n

$\"\"$ <\/a><\/p>\n

Elegant, eller hur? \ud83d\ude00<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"