I beste Jane Austen-stil skriver Carriger om Alexia Tarabotti, singel kvinne i slutten av 20-åra, for stor, for mørk i huden (på grunn av sin italienske far), for vitenskapelig interessert og for lite interessert i kjoler og hatter til å kunne ha noe håp om å finne en mulig ektemake i dronning Viktorias England. I tillegg har hun ingen sjel – og er dermed en av ekstremt få mennesker i verden som kan nøytralisere vampyrer og varulver.

I Soulless blir Miss Tarabotti “rudely attacked by a Vampire, breaking all standards of social etiquette” og ved et uhell dreper hun nevnte vampyr. Når Lord Maccon (“loud, messy, gorgeous and werewolf“) blir sendt for å etterforske saken blir Alexi virkelig satt på prøve. På både den ene og den andre måten. Dette er fantastisk, vakker, viktoriansk, vimsete, fnisete, deilig steampunk som kan anbefales på det aller varmeste. Jeg venter åndeløst på bok tre i serien – den skal visstnok komme i september.

Jeg startet med å lese Dan Browns siste bok, The Lost Symbol, på flyturen over. Den var omtrent som forventet – dessverre. Mannen skriver om samme fyr, i samme type knipe, skjønt i nye omgivelser og med en haug “nye” konspirasjonsteorier og symboler. Det meste ved historien irriterte meg som unødvendig, usannsynlig og lite sammenhengende. Rett og slett en skikkelig bleh, men som sagt, det var som forventet. Passe hjernetomt å lese på en 13 timers flytur.

Deretter tok det hele seg opp når jeg hoppet videre til en for meg ukjent steampunkforfatter: Chris Wooding. I serien “A Tale of the Ketty Jay” har jeg lest Retribution Falls og The Black Lung Captain. De er helt fantastiske og kan anbefales til alle som liker steampunk og gode gammeldagse pirateventyr. Med en akkurat passe stor dose demonologi, monstre, lovløshet, golemer og flyvende skip forteller Wooding om det noe motstridige mannskapet på Ketty Jay, en gjeng misfits som bare så vidt klarer å holde skipet i lufta i mellom all kranglingen og de personlige problemene. Jeg elsker persongalleriet og måten historiene er fortalt på. (Min personlige favoritt: katten Slate.)

Leselisten vil gå i kjent stil – ingen dype litterære analyser (hah, av mine høyt elskede chicklitt-fantasy og tvilsomme spaceoperaer skal DET kanskje godt la seg gjøre uansett), men en liten notatsamling av mitt eget inntrykk av bøkene.

Som alt annet i denne bloggen med andre ord, mest for meg selv, men hyggelig om det gleder andre

Akkurat nå er jeg midt inne i Deeds of Paksenarrion – for hvem vet hvilken gang. Elisabeth Moon er en av favorittforfatterne mine, hun skriver en del spaceopera som er helt på grensen  (hvis ikke godt over) av chick-litt, men akkurat Deeds synes jeg at hun gjør en strålende jobb med. Bøkene (for det er egentlig tre, men jeg har dem samlet i ett bind) handler om Paksenarrion, og hennes ferd fra bondejente til soldat og etterhvert høyere stillinger i en verden som er befolket av hva jeg opplever som troverdige alver og dverger, med en messy nok historie hva angår menneskene, og akkurat passe magi og gode/onde krefter. Man merker Moons erfaring fra det militære, og hennes interesse for hærkamp i tidligere tider (og kanskje derfor synes jeg at den første boka av de tre er den aller beste, den er enkel, men god, og Moon viser hva hun kan mens Paks er i et kompani leiesoldater). Det er fortsatt ganske lette bøker, men det er noe med tonen i de som tiltaler meg – og så liker jeg Paks som heltinne.

Min sommernerding har bestått av å teste Aion i betahelgene, samt rulle en liten troll-shaman i WoW og levle henne – jeg har ingen horde fra før, og det er morsomt å se loren fra den siden også. Og troll er sjarmerende da! Ya mon! Min lille Silvertusks er hele level 18 nå – og søtere enn trollet til venstre, det må sies!

Vi har også sett et par sesonger av Criminal Minds og når siste sesong der var overstått gikk vi løs på Dexter.

Jeg har fått lest en del, litt godt og blandet: fra Marian Keyes’ This Charming Man til Gregory David Roberts’ Shantaram og nå tilbake på min kjære steampunk i form av S.M. Peters’ Whitechapel Gods. Har også Jonatahn Barnes’ The Somnabulist liggende og vente på meg – ren lykke med andre ord!

Dessuten nærmer det seg tiden for å ta et avbrekk i Ulduar-raidingen for å dra på grillfest i Belgia igjen. I år ser det ut til at vi blir rundt 20 stk, med et par nye ansikter – særlig morsomt at tre av våre britiske guildies kommer! Ellers den harde kjerne som vanlig på disse grillfestene. Vi pleier jo å kombinere grillfest med litt sightseeing i Belgia/Nederland, det første året var vi innom Amsterdam og en svipptur gjennom Rotterdam, i fjor var vi i Antwerpen og Brüssel, og i år blir det en tur til Maastricht! To guildies bor der, og vi er lovet full omvisning. Tror det blir bra, har fått høre mye om ruiner (fra romertiden og oppover) og huler og det meste *glede seg*

Love, steampunk og små trollshammyer
Stjernesøkeren

Jeg har lest en fantasy, en steampunk (som fort ble til to) og en tidsreisende, filosoferende spenningsbok – og storkost meg.

Den siste er jeg ikke helt ferdig med enda, men så langt er jeg henrykt over The end of mr. Y av Scarlett Thomas. Scarlett tar for seg språk, tanke og eksistens – hun siterer mye fra storheter som Derrida, Heidegger og Butler. Noen turer innom kvanteteori er det også. Men midt oppe i det relativt tunge er det en drivende og spennende historie om liv og død, om tankeeksperimenter, kjærlighet, selvforakt og livsglede.

Trynefaktoren sier du? Joda, den er rød, med stilig design som ikke sier så alt for mye om innholdet, og så er alle sidene farget svart utvendig! Tøøøøøøft…

Steampunkbøkene har jeg allerede skrevet litt om: The court of the Air og The kingdom beyond the waves av Stephen Hunt. Jeg elsker dem! Sprengfulle av merkelige karakterer og oppfinnelser, krydret med en dæsj filosofi rundt hvordan samfunnet fungerer. Enihow. Kjøpt fordi de så anderledes ut – om du ser i en standard fantasybokhandel er det mye dårlige covere. Disse var enkle, rene i fargen, og skilte seg såpass ut at jeg bare måtte se hva det var.

Og den siste, The adamantine palace av Stephen Deas er en ren fantasybok, men deilig anderledes – det er på tide med et maktskifte blant drageherrene, og politikk og intriger og mord over en lav sko begås allerede fra side en. Deilig med en forfatter som ikke er redd for å drepe unna hovedpersonene sine!

Denne ble med fordi den har et sånt nesten semsket papir på utsiden, med duse farger og skinnende gulltrykk!

Jeg har lest to gode steampunk-bøker den siste uka: Escapement av Jay Lake, og The Court of Air av Stephen Hunt. The Court of Air er favoritten, og jeg gleder meg til å starte på neste bok av samme forfatter. Den inneholder ALT. Et eget samfunn intelligente roboter (dampmenn), underjordiske byer, politiske intriger, hemmelige foreninger, svikefulle byråkrater, gale menn, to foreldreløse barn med spesielle egenskaper, fryktløse eventyrere, ærefulle adelige, dampdrevne våpen, magiske våpen, gale guder, gode guder, jorden, luftskip, og en historie som spenner over hele verden, fra ytterst i atmosfæren til dypt inn i jordens indre. Herlig!

(Gå også og les Girl Genious! Besteste serien, gratis på nett – kan også kjøpes i vakkert bokformat.)

Akkurat nå leser jeg om igjen Sunshine (igjen). Som jeg tror må være en av mine absolutte favorittbøker, helt der oppe med American Gods og The Gone Away World. Sunshine er ikke et drops, det er en bit konfekt. En sånn bit som har mørk sjokolade, kraftig, men ikke for søt sånn at den blir kvalmende. Den har et mykt fyll med crunchy biter inni. Og er du sjokolholiker som meg så vet du at den perfekte konfektbiten ikke bare gir en god smak i munnen, men en god følelse som brer seg i hele kroppen mens man sakte nyter den. En ren lykkefølelse. Sånn er Sunshine. Jeg nyter beskrivelsene av coffeeshopen og alle menneskene som holder til der, og forholdet de har til hverandre og til kafeen. Jeg elsker språket, og beundrer hovedpersonen. Jeg elsker hvordan dette er en søt og fluffy Buffy-wannabe-bok om du prøver å beskrive handlingen, men også en fantastisk bok om fremmedfrykt og integrering og vennskap og angst. Som Rae (sunshine) sier – “the insides of our own minds are the scariest place to be”. Den handler om fremmedfrykt, om gjenger, om krig – alt ettersom hva du legger i den, men den peker på det menneskelige i alt – selv om (særlig fordi?) det er både vampyrer, varulver og demoner med…

Boken nytes varm i sola på toget om morgenen, gjerne med en Starbucks iskaffe til. (Og det kan lønne seg å ha en kanelbolle i nærheten, hovedpersonen ER baker tross alt, og hennes cinnamon rolls bigger-than-your-head beskrives inngående og i detalj.)

Dagens soundtrack er You are beautiful – James Blunt, fordi jeg elsker den låta, fordi den passer til stille solskinnsmorgener og fordi den får meg til å tenke på Queen Victoria building i Sydney. En fantastisk bygning med tre etasjer over jorda og iallefall to under, med statuer og snirkler og søyler og krummelurer, og åpent fra bunn til topp i midten med balkonger langs veggene så man kommer inn i butikkene, og med et fantastisk lys inn glasstaket når sola skinner. (På utsiden er det en statue av en liten terrier, og på baksiden, over gata og ned en murtrapp ligger byens sci-fibokhandel, Galaxy.) Hvorfor Queen Victoria Building og You are beautiful er sammenkoblet i hodet mitt vet jeg ikke. Det bare er sånn.

Men dette er ikke en post om Netvibes, egentlig, men om deler av innholdet – jeg ønsker å dele mine absolutte ultimate favorittwebcomics med dere! Ikke av den komiske eller nerdete typen (som det også florerer av på leselista mi), men fem episke, lange, nydelig tegnet og med gode historier og personer. Lenkene peker på første stripe i hver av seriene.

So here goes:

Freakangels
Av Warren Ellis og Paul Duffield. Sær og vakker. Verden har gått under og Freakangels har noe med det å gjøre – hva vet vi ikke enda… Oppdateres (så godt som) hver fredag.

Girl Genious Online
“Gaslamp Fantasy with Adventure, Romance and Mad Science” – kan det bli stort bedre? Fantastisk tegnet, full av snurrige personer og teknologi, og spennende historie. (NB! Kanskje den av seriene hvor tegningene har utviklet seg mest – og den som har gått lengst.) Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Gunnerkrigg Court
Antimony “Annie” Carver går på skolen Gunnerkrigg Court, en skole full av roboter, sær teknologi, spøkelser, feer og magi. Og utenfor ligger skogen med levende guder. Teddybjørnen hennes er en rev som… Vel, les selv! Utrolig søt, på mange måter stille tegneserie med gode historier og nydelige personer. Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Looking for Group
Med utgangspunkt i karakterene i din standard online RPG gruppe tar LFG-comic for seg eventyrene til en noe spesielt sammensatt gjeng. God historie, men det som gjør den leseverdig er humoren og warlocken Richard… “FOR PONY!” *flamme* Oppdateres to ganger i uken.

Lackadaisy Cats
Den vakreste tegneserien av dem alle. Satt i St. Luis i 1920, en ordentlig gangsterhistorie – med katter tegnet som hovedpersonene. Ufattelig vakkert utført! Dessverre også den med sjeldnest oppdateringer, nå sist hadde tegneren en pause på flere måneder…

Serien er temmelig lik Wheel of Time av Jordan, både historiemessig og leseropplevelsesmessig (om det er et ord) – jeg ble nemlig også her dritt lei rundt bok 5, da kunne forfatteren godt gjort seg ferdig i stedet for å kaste inn flere personer og flere vinklinger på en ganske rett-fram historie. Så sist jeg leste serien parkerte jeg bøkene midt i bok 5 og siden har jeg latt dem ligge. Øystein har lest alle, og liker dem – og ettersom Goodkind (i motsetning til Robert Jordan) faktisk klarte å gjøre serien ferdig for et års tid siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg igjen. De første par bøkene er forsåvidt gode.

Kort oppsummert: “vanlig” ung gutt finner ut at han ikke er vanlig alikevel, at bestefaren er en wizard, og at han har en skjebne som venter på å oppfylles. Fyll på med gode og onde trolldomskyndige, et magisk sverd, en helt særegen verden, masse folk som mener det beste, men alikevel truer vår unge helt, vakre damer og onde, onde fiender, så vet du sånn ca hva jeg snakker om.

Så langt har jeg kommet meg igjennom:
Wizard’s First Rule
Stone of Tears
Blood of the Fold
Temple of the Winds
Soul of the Fire
Faith of the Fallen
The Pillars of Creation

Så 7 av i alt 11 bøker så langt altså Helt greit, men ikke noe mer.

Jeg tenkte jeg skulle illustrere bokinnkjøpet med et bilde, men med to nysgjerrigkatter i hus (de har nok aldri hørt ordtaket) er det ikke så enkelt å få tatt bilde av noe som helst:

Må si at jeg er storfan av klippekortløsningen hos Outland, jeg har allerede fått tre gratis bøker. I denne omgangen fikk vi i praksis tre bøker til –  de tre bøkene i Sword of Shannara av Terry Brooks i samleutgave – 299 kr spart. 7 bøker til kr 349 kan jeg leve med!

De øvrige bøkene er:

Fler Terry Brooks bøker – jeg har bare lest Sword of Shannara av Brooks, for lenge siden og på norsk: en forferdelig oversettelse som jeg aldri falt for. Jeg er litt mettet på denne typen fantasy nå, men Øystein er svært glad i det, og så mange har anbefalt meg disse bøkene at det er på tide å gi dem en sjanse

Running with the Demon / Terry Brooks
(Satt i vår tid og verden, men som tittelen henviser til – med demoner! Just my cup of tea.)
The first king of Shannara / Terry Brooks
(Tar plass før Sword of Shannara, men er skrevet etter trilogien i samleboken.)

Og så to sci-fi:
Dark Heavens / Roger Levy
ON / Adam Roberts

Ahhhhh – nå kan det bare snø og være mørkt ute! Jeg har te, pledd og en stabel bøker!