Når jeg først var i gang med steampunk (se forrige post) gled jeg videre inn i Gail Carrigers verden, med Soulless (A novel of Vampires, Werewolves and Parasols) og Changeless (A novel of Vampires, Werewolves and Dirigibles).
I beste Jane Austen-stil skriver Carriger om Alexia Tarabotti, singel kvinne i slutten av 20-åra, for stor, for mørk i huden (på grunn av sin italienske far), for vitenskapelig interessert og for lite interessert i kjoler og hatter til å kunne ha noe håp om å finne en mulig ektemake i dronning Viktorias England. I tillegg har hun ingen sjel – og er dermed en av ekstremt få mennesker i verden som kan nøytralisere vampyrer og varulver.
I Soulless blir Miss Tarabotti “rudely attacked by a Vampire, breaking all standards of social etiquette” og ved et uhell dreper hun nevnte vampyr. Når Lord Maccon (“loud, messy, gorgeous and werewolf“) blir sendt for å etterforske saken blir Alexi virkelig satt på prøve. På både den ene og den andre måten. Dette er fantastisk, vakker, viktoriansk, vimsete, fnisete, deilig steampunk som kan anbefales på det aller varmeste. Jeg venter åndeløst på bok tre i serien – den skal visstnok komme i september.
