Category: Jobb

Jeg er bibliotekar. Jobben min går ut på å hjelpe. Hjelpe høgskolen med tilgang, organisering og struktur på samlingen av bøker, tidsskrifter og databaser. Hjelpe studentene og foreleserne og alle andre som måtte komme innom med å finne informasjonen de trenger, med oppgavene de skriver, med litteraturlister og søk.

Jeg liker å hjelpe. Men av og til, forsiktig, så det ikke synes utenpå, tenker jeg i mitt stille sinn at noen studenter kanskje ikke burde fått hjelp. Som når andreklassestudenten kommer og er fullstendig hjelpeløs, hun forstår ikke hvordan hun skal finne bøker på hylla – utallige forklaringer og demonstrasjoner er ikke nok. Hun har dataskrekk og blir vill i blikket når jeg sier “kom skal jeg vise deg hvordan du kan søke selv”. Hun vil ikke prøve utlånsautomaten. Hun nekter å lese noe som helst på engelsk. Hun blir stresset av å måtte printe ut noe. Hun klager over at hun ikke får lov til å levere håndskrevne oppgaver.

Da tenker jeg at kanskje, kanskje du ikke burde bli sykepleier.

Men jeg sier det ikke, jeg viser det ikke, jeg reiser meg, smiler og sier “kom, skal jeg vise deg”. Igjen. Og kanskje lærer hun noe denne gangen. Kanskje bidrar jeg i utdannelsen av en sykepleier som er i stand til å følge med og holde seg oppdatert på fagfeltet sitt, selv etter at hun er ferdig på høgskola.

Så langt er jeg den eneste som er tilbake på jobb etter ferien. Det er i grunnen skikkelig godt! Hele bygget her er stille, det eneste som forstyrrer er snekrene nede i første. Om en uke kommer nok de første studentene til å dukke opp igjen. De som skal i gang med større oppgaver og vil komme i gang fortest mulig, og de nye studentene som har fått tilsendt pensumlister og tror de skal få lest alle bøkene den første uka. De er så søte! Helsesøstre og jordmorstudenter som blar i bøkene med stjerner i øynene og henrykt forteller oss at de GLEDER SEG!

Men enn så lenge er det stille her. Jeg har fått unna bestillinger og post som har samlet støv over sommeren, nå gjenstår bare litt retur og generell rydding, så er det meste klart.

Senere i dag kommer det ei til, og i morgen to til – men akkurat nå er det bare meg, stillheten mellom bokhyllene, sola på glasstaket og koppen med blå java.

Det er tydelig at svært mange ikke vet hva en bibliotekar gjør utover det å være i skranken og låne ut bøker. Noe som forsåvidt er helt ok, ettersom det er en tonn yrker der ute som JEG ikke aner noe som helst om. Men fra det å ikke vite, til det å ta beslutninger for en gruppe innen et yrke jeg ikke vet noe som helst om … den avstanden er for stor i mitt hode. Alikevel er det det som skjer her på huset om dagen.

På grunn av omrokkeringer innen administrasjonen og en langvarig klaging på kontorer fra forskjellige hold, skal det gjøres om på romplasseringen. Og argumentet som straks dukker opp er: Hvorfor i all verden skal bibliotekarene ha egne kontorer? De er da bare oppe i biblioteket? Dette kommer fra de samme folkene som ikke forstår at vi trenger å være fler ansatte i biblioteket enn de to som til enhver tid er oppe i skranken. (Og som ser fryktelig undrende ut når de får vite at vi faktisk har tre års utdanning for å gjøre den jobben vi gjør.) Det umiddelbare sammenligningsspørsmålet i mitt hode blir da: Hva med foreleserne? DE er da vel bare i forelesningsalene hele dagen?

Det er tydeligvis mange som ikke er klar over at vi er blant de få gruppene på huset som MÅ være tilstede alle dagene i uken – vi har ikke mulighet til å jobbe hjemmefra slik mange andre har. De har heller ikke vært oppe i biblioteket en hel dag og hørt på lydnivået eller kjent varmen om sommeren. De har ingen forståelse for at bibliotekarene samarbeider faglig seg i mellom, eller at vi har enorme arbeidsoppgaver som ligger BAK det de ser oppe i selve biblioteket.

Nå har jeg lekt litt med tryneboka, for å se om biblioteket kan bruke den til noe fornuftig. Første forsøk var å lage en gruppe for biblioteket – noe som seff var helt dødfødt, ettersom ingen viste noen som helst interesse for å melde seg inn. Deretter la jeg inn en “biblioteket svarer” tråd i forummet for Høgskolen i Akershus-gruppa, samt annonserte “tilbudet” på veggen i samme gruppe. Hittil har jeg fått ett spm, og en tilbakemelding om at det er et kjempetilbud (men han hadde ikke noe å spørre om sånn i farten). Vi får se hvordan det går 🙂

Forrige torsdag var jeg på første samling av Web 2.0-skolen. Alt i alt skal de ha 10 samlinger, hvorav jeg har meldt meg på 4 stk. (Neste jeg skal på er ikke før i desember.) Det var morsomt å høre tankene til andre rundt Web 2.0 og Bibliotek 2.0. At Niels Damgaard og Tord Høivik (også kjent som Plinius) er mer enn normalt entusiastiske når det gjelder alt tonullete kan det vel ikke være noen tvil om! De formelig sprudlet begge to. Niels er initiativtaker og kursholder, mens Tord holdt åpningsforedraget.

(Bildet: Niels og Tord)

Niels satte også opp et Skypeforedrag holdt av en skolebibliotekar i USA – noe som var VELDIG interessant. Hun har klart å ta i bruk det aller meste av det folk forbinder med Web 2.0, og fått det til å bli nyttig for studentene sine. Det eneste jeg lurer på er hvordan damen har tid til å drifte alt sammen, for det ser ut som om det vil kreve en enorm arbeidsinnsats for å holde alt oppdatert…

Jeg har jo levd en stor prosentandel av livet mitt online de siste årene – fra jeg for første gang ble trukket inn på IRC i 1997. Siden har jeg mer eller mindre vært konstant tilgjengelig på web, det har først roet seg litt det siste året. Jeg har vel brukt det meste av det som omtales som Web 2.0: IRC, MSN, blog, LibraryThing, RSS, Skype, ulike “mashup”løsninger osv – i tillegg til å ha vært medlem på ymse nettsamfunn. Nå har jeg fått en stilling hvor det er forventet at jeg innfører “Bibliotek 2.0”, og jeg er faktisk litt usikker på akkurat hvordan jeg skal angripe det. Sånn jeg ser det pr i dag har biblioteket egentlig ikke nok nyheter til å rettferdiggjøre feks en blog – og å ha en blog for å ha en er vel ikke noe poeng. Hva er det EGENTLIG brukerne våre trenger å få vite? Hva skulle vi blogget om? Nye bøker og tidsskrifter? Åpningstider, kurs og opplæring? Eller skulle vi rett og slett hatt en faglig blog, ikke for brukerne, men for andre bibliotek(arer)? Vanskelig.

Det er et par ting jeg har lyst til å prøve på, som en forsiktig start: En MySpace-konto (evt en FaceBook-konto) og en verktøylinje. Målet vil være å gi brukerne våre fler innganger til feks bibliotekbasen, de øvrige databasene og tidsskriftene våre.