Usj. Den ekle følelsen som knyter seg i magen når man har gjort noe dumt. Som man føler at man delvis hadde belegg for, men som alikevel var en dum ting, og som man i ettertid ser at man kunne gjort veldig anderledes, med mye bedre resultat.
I en sak full av manglende info, særlig fra den ansvarlige, så bør man jo oppsøke den ansvarlige og stille de harde spørsmålene. Men det er lett å gripe etter andre løsninger. Jeg skjønte nesten med en gang at det var dumt, men da var det gjort, og nå får jeg leve med saken.
Det er ikke så lett å forklare en sak når man ikke har lyst til å legge ut navn og hva det gjelder. Jeg er ikke engang sikker på hvorfor jeg skriver om den. Men den gnager i magen min.
Jeg har dumma meg ut, og jeg liker det ikke.
Huff, nå syns jeg synd på deg!
Det er ikke enkelt å forstå hva du skriver om, men jeg som snart er hundre år, har nok hatt denne følelsen noen ganger også….
Den er ikke god!
Kan bare anbefale full ærlighet som medisin, resten tar tiden seg av!
Alle dummer seg ut innimellom, stå på! Dette går snart over!
Trøsteklem
Nina
Så tar tiden deg og ting roer seg – og som jeg pleier å si til min eldste sønn. Så var det dumt det du gjorde, men det er ingen krise. Ting retter seg kanskje ikke helt, men går over litt etter litt. Slik er det nå bare noen ganger.