Category: Steampunk

Når jeg først var i gang med steampunk (se forrige post) gled jeg videre inn i Gail Carrigers verden, med Soulless (A novel of Vampires, Werewolves and Parasols) og Changeless (A novel of Vampires, Werewolves and Dirigibles).

I beste Jane Austen-stil skriver Carriger om Alexia Tarabotti, singel kvinne i slutten av 20-åra, for stor, for mørk i huden (på grunn av sin italienske far), for vitenskapelig interessert og for lite interessert i kjoler og hatter til å kunne ha noe håp om å finne en mulig ektemake i dronning Viktorias England. I tillegg har hun ingen sjel – og er dermed en av ekstremt få mennesker i verden som kan nøytralisere vampyrer og varulver.

I Soulless blir Miss Tarabotti “rudely attacked by a Vampire, breaking all standards of social etiquette” og ved et uhell dreper hun nevnte vampyr. Når Lord Maccon (“loud, messy, gorgeous and werewolf“) blir sendt for å etterforske saken blir Alexi virkelig satt på prøve. På både den ene og den andre måten. Dette er fantastisk, vakker, viktoriansk, vimsete, fnisete, deilig steampunk som kan anbefales på det aller varmeste. Jeg venter åndeløst på bok tre i serien – den skal visstnok komme i september.

Såh. Hva leser man på tur i Las Vegas når mannen er på konferanse fra 8-18 og fire timers tassing rundt i byen er det man orker pr dag før man flater ut ved bassenget? Jeg hadde med meg 6 bøker i kofferten på tur over, og har fylt på med ytterligere 5 etter at jeg raste igjennom de første tre bøkene på de første tre dagene.

Jeg startet med å lese Dan Browns siste bok, The Lost Symbol, på flyturen over. Den var omtrent som forventet – dessverre. Mannen skriver om samme fyr, i samme type knipe, skjønt i nye omgivelser og med en haug “nye” konspirasjonsteorier og symboler. Det meste ved historien irriterte meg som unødvendig, usannsynlig og lite sammenhengende. Rett og slett en skikkelig bleh, men som sagt, det var som forventet. Passe hjernetomt å lese på en 13 timers flytur.

Deretter tok det hele seg opp når jeg hoppet videre til en for meg ukjent steampunkforfatter: Chris Wooding. I serien “A Tale of the Ketty Jay” har jeg lest Retribution Falls og The Black Lung Captain. De er helt fantastiske og kan anbefales til alle som liker steampunk og gode gammeldagse pirateventyr. Med en akkurat passe stor dose demonologi, monstre, lovløshet, golemer og flyvende skip forteller Wooding om det noe motstridige mannskapet på Ketty Jay, en gjeng misfits som bare så vidt klarer å holde skipet i lufta i mellom all kranglingen og de personlige problemene. Jeg elsker persongalleriet og måten historiene er fortalt på. (Min personlige favoritt: katten Slate.)