Vel overstått!

Jul overstått, nyttårsaften overlevd. Sitter i biblioteket og ser solen skinne inn de store vinduene. Kjenner pulsen nærme seg maks på tanken ved web-arbeidet som står foran meg denne måneden: Vi flytter sidene våre inn i nytt, lekkert design, og i den sammenheng må det skrives om og omstruktureres og i det hele tatt. Jeg er heldigvis ikke alene om å skulle flytte sider, men tror ansvaret for biblioteket, skriftseriene og forsknings-sidene blir nok å ta seg av på et par snaue uker. I løpet av måneden bør jeg også få vite om jeg får fast stilling her, eller plutselig er arbeidsledig igjen. I det hele tatt en spennende måned 🙂

God jul :)

Juleinfluensaen fant meg også! Heldigvis har jeg vært ganske godt i rute i år, med rydding og vasking og gavehandling, for den siste uka har stort sett blitt tilbragt i senga. Kattene har elsket hvert minutt – jeg har ruslet mellom senga og sofaen, og de har ruslet malende etter.

Jeg er av de som gleder seg til jula – jeg liker å pynte, og jeg liker å shoppe gaver (nå skal det sies at jeg har kuttet antall som får julegave ned til et veldig lite knippe). Jeg koser meg, og gleder meg stort til å se familien åpne pakkene på søndag. For meg er nok jula blitt litt som religion forøvrig: en personlig sak. Man velger selv hva og hvor mye man legger i feiringen, og setter sammen ritualer og tradisjoner til det man trives best med selv.

Håper dere som er innom denne bloggen får en riktig god jul, og at helgen må inneholde alt dere vil at den skal inneholde.

Mer fantasy

Siden jeg nå var så godt i gang med fantasy må jeg bare ta med dette, Aftenposten skriver:
“Eilev Groven Myhren har brukt tre år på å oversette “Ringdrotten”. Han har latt orkene i boken prate som de gjorde i Vika i Oslo i gamle dager, mens Hobbiter snakker dialekt fra Ål i Hallingdal.”

Resten av artikkelen finner du her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1572125.ece

Irritasjon

Jeg blir smågal av alle de som nå er “eksperter” på fantasy-genren etter å ha sett Lord of the Rings og Harry Potter-filmene, og kanskje også lest bøkene. Disse folkene sitter nå og dømmer nye forsøk på fantasy som plagiater og simple forsøk på å tjene penger. Dagens irritasjonsmoment er filmanmeldelsene av Eragon, og kommentarer laget av lesere til disse anmeldelsene.

Hovedpunktene mot Eragon er som før nevnt at det er en LOTR rip-off, uten at jeg helt får hode og hale på sammenligningen. Hvis jeg skulle sammelignet Eragon med noe som helst blir det nok The Belgariad av Eddings – hvor særlig starten av historien har mange likhetstrekk. Man kan også finne likheter i Wheel of Time av Jordan, og Sword of Truth av Goodkind. Og hva så om Eragon ligner annen fantasy? Dette er epic fantasy slik epic fantasy-sjangeren krever det. Når man ønsker å skrive i en sjanger benytter man seg av en rekke innarbeidede genretrekk for å angi stemning og setting for historien. Å si at en ny epic fantasy er en rip-off av LOTR er det samme som å si at enhver ny krim er rip-off av all annen krim: noen blir drept, noen andre prøver å løse mysteriet – lest det før? Det betyr ikke at historien ikke kan ha sine egne twists&turns, eller at språkbruken i en krim ikke kan fange deg mer enn i en annen.

Hvilket bringer meg over til neste klagepunkt fra de som misliker Eragon, Dagbladets anmelder skriver: “Filmen er basert på ei bok skrevet av en amerikansk femtenåring – et lite eventyr i seg selv – og kanskje er det derfor historien føles mangelfull. Den etablerer ikke figurene eller historien godt nok – manglende mystifisering og dybde, er stikkordene.”

Har anmelderen lest boken? Er det boken han finner mangelfull? Eller er det filmen? Som alle vet vil enhver god bok miste mye i overføringen til lerret – det er ikke til å unngå. Selv er jeg dypt imponert over at en femtenåring har skrevet en såpass god bok. Man merker forfatterens alder når man leser boken, den er kanskje ikke der oppe blant de med lang erfaring og litteraturstudier bak seg – men med tanke på alle de tusen hyllemeter med elendig fantasy som er skrevet av voksne “seriøse” forfattere er Eragon definitivt der oppe blant de store som The Belgariad, eller Wheel of Time. Det er også morsomt å kunne føle hvordan Paolini har endret seg som forfatter underveis i skriveprosessen. Hva figurene angår, er jeg dypt uenig med anmelderen, jeg finner personene i Eragon like interessante og velkreerte som i de fleste andre bøker jeg har lest.

Til syvende og sist: hvorfor får voksne filmanmeldere lov til å hovent kritisere bøker og film laget FOR ungdom, i dette tilfellet her også AV en ungdom? Boken har solgt enormt, og har også fått Quill book awards 2006 – en pris for ungdomsbøker, hvor utvalget gjøres av ungdommer.

Selv satte jeg stor pris på boken, jeg måtte ikke anstrenge meg for å overse dårlig språk eller store hull i historien (som ofte kan være tilfelle) – og om filmen har fanget bare litt av det fantastiske som er mellom en dragerytter og hans drage, da er filmen verdt å se 🙂

Jatta, jeg vet, en survepost som de færreste kommer til å gidde å lese igjennom, men nå har jeg iallefall fått det ut av systemet!

Hverdagspost

Man kan få prestasjonsangst av å ha en blogg. For hva har jeg gjort i det siste som andre kan ha glede av å vite noe om? Eller jeg selv for den sakens skyld (for denne bloggen er hovedsaklig opprettet som en liten dagbok for meg selv). Denne uken har jeg kjørt jaguar (prøveskilter på store blå), spilt WoW (fikk endelig Rhok’delar og Lok’delar), sett et par episoder av Greys Anatomy (gikk glipp av starten og har den nå på DVD), vasket og ryddet i leiligheten, levert gulvteppe på rens (whops, et litt kjedelig katteuhell derja), hatt en ettermiddag i sengen med migrene, handlet noen julegaver og ellers jobbet og sovet.

Det teppeuhellet var forresten ganske sært – Athene har hatt en lei tendens til å kaste opp om nettene når hun ikke får være på soverommet med oss. Dyrlegen sier at det kan tenkes å være stressrelatert, for hun kaster ikke opp på dagtid når vi er på jobb og hun ikke kan få tak i oss uansett, eller når hun får sove med oss. Dyrlegen sier at hun trolig har knyttet seg ekstremt til oss fordi hun var minst i kullet og sikkert har vært litt skjøvet ut av pusemor osv… Lille pusenurket sitter faktisk utenfor soveromsdøra og blir så lei seg at hun kaster opp! Hva gjør man med sånt da?

Jobbsøker

Sånn. Da var jobbsøknad levert på “min” jobb.

Vikarstillingen jeg har hatt siden mai blir avsluttet over nyttår, ettersom damen som har vært borte kommer tilbake. I tillegg skal bibliotekarstillingsbrøken kuttes ned – MEN samtidig har en bibliotekar gått av med pensjon, og IT-bibliotekaren har blitt lokket over til grønnere marker (eller fler utfordringer eller hvordan det var 😉 Savner deg Karianne!), så det er en ledig stilling her. Sjefen har (wohoo!) gitt uttrykk for at hun gjerne vil beholde meg, men slik reglene er må stillingen lyses ut. Nå må jeg søke, stille på intervju, og full hurramegrundt.

Det var litt rart å levere en søknad hvor de beste referansene oppgitt er biblioteksjefen og kommunikasjonsdirektøren i samme organisasjon som jeg søker jobb i…

Kryss fingrene for meg!

Synsvinkel

Av og til er det godt å bare dytte verden unna seg og synke inn i fantasi. Jeg er en nerd – i større eller mindre grad. Nå om dagen er det definitivt i større grad. Jeg leser mine kjære sci-fi bøker, spiller rollespill med gjengen, og tilbringer lange kvelder med World of Warcraft.

Ikke for det – å spille rollespill med gjengen er langt mer sosialt enn å feks se film med gjengen (man sier hallo, ser en film, og sier hadet før man drar hjem igjen…). Og på WoW snakker vi sammen alle som spiller sammen, ofte førti eller fler fra hele Europa. (Snakker ja – med microfon, ikke bare tasting.) En lang rekke av mine elskede sci-fi bøker er elskede nettopp fordi de hekter tak i trekk ved vårt eget samfunn og vår egen tid, og spinner videre på dem i fremmede settinger.

Så kanskje jeg ikke dytter verden så langt vekk alikevel?

Distre

Pokker. Nå har jeg rotet det til igjen. Jeg er ikke flink til å skrive ned ting, og jeg er enda mindre flink til å huske ting. I dag er det første møte i fotoklubben. Jeg sitter i styret og har vært med på å planlegge oppstart i flere måneder nå, skulle tro jeg ville klare å huske første møte. Men neida. Etter ferien ble alle slike detaljer blåst ut av hodet mitt, og når jeg ble spurt om jeg kunne ta senvakt i dag (til 18:00) for å få kabalen til å gå opp i biblioteket sa jeg ja. (Nå skal det sies at det hadde jeg trolig gjort uansett, for vi har et lite personalproblem om dagen.) Jeg har OGSÅ sagt ja til å holde en liten introduksjon til grunnleggende filbehandling klokka fire…

Jeg som hadde så god samvittighet når jeg dro på jobb i dag! Pga senvakt startet jeg ikke før 10:00, men klarte alikvel å stå opp klokka sju – og rakk å vaske hele leiligheten! Den gode følelsen varte helt til jeg kom på jobb og så mailen fra lederen i fotoklubben med påminnelse om dagens møte…

Maltaoppsummering

Til å være en liten stein ute i Middelhavet var Malta ganske ok 😉 Vi fikk klemt inn litt av alt: rusletur i hovedstaden Valletta (med helt sinnssvake bygninger, noe det forøvrig var på hele øya – hulter i bulter og kaos), bussturer med busser fra 50- og 60-tallet, besøk i Mdina, koselige resturantbesøk og et par dager på stranda. Bildene får stå for resten:

(Ser at blogger gjør rare ting med formatene mine, og bildene blir litt uskarpe… Hvis dere vil se dem skarpe er det bare å klikke på dem :))