Category: Familie

Jeg er nettopp tilbake etter nesten en uke på skogen (Stange almenning). Samme sted som før, på Hersjøvangen hos bestemor og bestefar – på gården der bestemor vokste opp, og som nå er feriested for nesten hele slekta. Det myldrer med tanter, onkler, søskenbarn, tremenninger og øvrig slekt der ute 🙂 (Nesten så en kan forvente å høre en enslig banjospiller når man har kjørt langt nok ut på skogen og nærmer seg Hersjøvangen… Vi hadde ikke noen banjo, men mannen til den ene tremenningen min spilte trekkspill…)

Jeg har blitt grundig bortskjemt av bestemor, badet, lært å spise skjørost, gått omkapp med en golden retriever, badet, vært på beversafari (vi kom HELT inntil med båten før den slo med halen og dukket!), badet, gått på Knuktårnet (gammet branntårn, hvor oldemor og oldefar hadde vakter), badet, og generelt bare nytt livet. Nevnet jeg badet? Det var mellom 20 og 24 grader i vannet, og Hersjøen er den nydeligste lille skogssjøen man kan forestille seg.

Under: Hytta til bestemor og bestefar, tidligere en del av låven på gården, men nå ombygd til to husrom. Happaranda til venstre er bestemor og bestefars, mens jeg fikk låne Parkala til høyre denne uken:

Bestemors rømmevafler… Best i verden!

Norton, tilhører tremenningen min, og ble med meg på langtur på onsdag. Super turkamerat!

Utsikten fra Knukberget, hvor branntårnet lå: Man kan se til Sverige, og over mot Gjøvik.

Det meste begynner å bli modent – multe, blåbær, markjordbær, villbring… Mmmmmm!

Fra badebrygga. Perfekt – bare helt perfekt 🙂

På beversafari 🙂

Utsikten fra andre sia av sjøen, opp mot hytta:

Jeg har verdens beste familie. Det er jeg helt sikker på. Og da mener jeg hele slekta, Westby-klanen, og Emilsen’e 🙂 De er jordnære, aktive, praktiske, fornuftige, kreative, hyggelige, morsomme, omgjengelige, energiske, fantastiske mennesker alle som en.

I helga feiret vi mors 50 års-dag. Det ble gjort i pomp og prakt på jaktslottet ute på Malungen. Den utvidede familien (mine tanter og onkler og besteforeldre, utvidet med flere vennepar av mor og far som jeg har vokst opp med og som er like mye familie som tantene og onklene) ble plukket opp med en buss som kjørte fra Hamar gjennom Ottestad og via Stange, og så ut på de dype skogene i Romedal. Far hadde utrustet seg med en diger butt med hvitvinbasert slush (snadder på en buss uten air-con i 30 varmegrader -_-), men stemningen var i taket selv før glassene ble delt ut.

Søte mor prøvde seg med at det nok ikke var behov for noen toast-master for kvelden, ettersom det neppe ble så mange taler og sånn… Særlig. Jeg tror omtrent alle som var tilstede hadde pene ord å si om mor – og når man har en rekke kreative talenter i gjengen ble det mye underholdende ut av det hele. Fler onkler og venner hadde laget sanger, far og lillebroren min holdt taler – det er mulig jeg er den i familien som tar flest ord inn (lesehest ja…), men brutter er den som er best på å få dem ut. Morsom og rørende og aldeles sjarmerende når man vet hvor mye han grua seg på forhånd (ALDELES uten grunn!).

Maten var god og gavebordet bugnet av vakre ting – og et par morsomme: som tandemskiene; ett vennepar mente at ettersom mor og far begynner å bli så gamle er det litt skummelt med alle de lange skiturene de driver med, og med tandemski vil de iallefall ikke komme bort fra hverandre på fjellet, i tillegg var skiene utrustet med røde og grønne duftlys, så de kan vite hvilken vei de går i tett tåke…

Det ble spørrelek med ilagte dansepauser, og generelt mye skravling og mimring og latter. Jeg koste vettet av meg, og kvelden ble avsluttet så alt for tidlig – de verste jakthistoriene var ikke engang trukket frem enda 😉 (Halve slekta jakter eller fisker, og de som ikke gjør dette deler lidenskapen for å gå i skogen og i fjellet.)

Bussturen hjem igjen gikk gjennom skogen i den vakreste midtsommernatta, med blikkstille tjern mellom mørke grantrær.