Category: Tilfeldige tanker

Ishest

Du vet det er møkkavær når du tar inn hesten og det henger istapper fra kanten på dekkenet! (Skjønt, den harde vinden og snøen som kommer piskende sidelengs burde kanskje tipset deg om værstatusen en stund før du tar inn hesten…)
Lørdagen bragte med seg enda et massivt snøfall hos oss, kombinert med en heftig vind som lagde noen solide fonner på tak og gårdsplasser. Søteste E våget seg ut i uværet sammen med meg, og vi tok ut Alma på tur med vogna.
Bilturen til stallen var nesten det skumleste, for det tok lang tid på lørdag før det gikk noen plog såpass langt ut på landet som vi holder til, og med fonner og vinddrev over veien var det bare å kjøre etter merkepinnene og håpe det beste!
Alma var ikke i det beste humøret når vi hentet henne inn, men det bedret seg faktisk så fort vi kom oss ut – den damen elsker å trene! Vi kjørte ut langs veien, med nydelig snøføre som bare ba om en god travøkt. Det gikk fint på tur bort fra stallen, med vinden i ryggen, men så fort vi snudde og skulle hjem igjen fikk vi et problem! Vi klarte ikke holde øynene åpne! Snøen pisket i ansiktet og klabbet igjen øynene. Vi byttet på å holde tømmene og å plukke isklumper fra øyevippene. Selvfølgelig møtte vi plogen også – noe Alma IKKE er spesielt glad for – men det gikk overraskende bra, gutta som kjører ute hos oss er forståelsesfulle og stopper opp så vi får kjørt forbi.
Etter endt stalløkt (og en nesten-fastkjøring på gårdsplassen hos E) var det ut og måke. Og måke og måke og måke. 30 cm nysnø… Nå bør det helst ikke komme mer, for da får vi det ikke unna! Haugene våre er blitt enorme.

Katt i sol

Kattene er stadig misfornøyde med temperaturreguleringen ute. Ares er sitt sedvanlige intense masete jeg, og vil FRYKTELIG gjerne ut! Veldig veldig veldig altså, han MÅ ut en tur! Helt til vi åpner vinduet og værhårene plukker opp kuldegrader og litt for mange cm med snø (hjelp så mye det kom igjen nå i helga). Da er det ikke så farlig lenger. Til nød kan han sitte i vinduskarmen i noen minutter og kiiiiikke ut.
Forrige helg var det faktisk fint nok til at jeg måkte av nedre soldekk og tok frokostkaffen min der. Godt pakket inn i kjeledress vel og merke, men læll… Da dristet Ares seg helt ned på bordet – men han ble mer enn gjerne med inn igjen når jeg var ferdig med kaffen.

Kaldt, men fint

Brrrrr. Der kom det mere snø og kulde ja. Den lille vårfornemmelsen vi fikk for et par uker siden angret seg tydeligvis. Med 20 kuldegrader og VIND er det godt å ha en strikkende mormor, på bildet sees jeg og mor med nye, deilige ullsjal.
Mor og far var på besøk i går, og det ble en hyggelig visitt med sjokoladekake, pannekaker med flesk og god tomatsuppe til. Mye skravling og en liten kikk på bryllupsvideoen vår som er ferdigredigert (flinkeste mannen har gjort den kjempefin).

Facebook på jobb

Så langt i dag har jeg brukt 2 timer på Facebook – på jobb. *GISP* tenker du sikkert. Unnasluntrer!

Men neida 🙂 Her i gården blir vi på det sterkeste oppfordret til å bruke Facebook og andre sosiale medier. Gjerne i arbeidstiden. Det er DER studentene – og de prospektive studentene – våre befinner seg, altså er det der vi må være også. Det er en fin balansegang, vi skal være tilstede – men ikke FOR tilstede slik at vi skremmer vekk studentene. Gruppa for NITH var ikke spesielt aktiv i utgangspunktet, men etter at vi gikk inn og tok i bruk wall’en der til informasjon har den dødd omtrent ut. Min mistanke er at studentene nå ikke tør/vil skrive der fordi vi ble for synlige.

Da har vi større suksess med Fan-pagen vår som brukes mot prospektive studenter. Vi har fått over 2000 fans i løpet av messe-sesongen, og det tikker stadig inn flere. Vi svarer på spørsmål og foretar store deler av opptaksarbeidet vårt der. Vi har også opprettet internettfaddere, nåværende studenter som er kontaktpunkter for hver av studieretningene våre.

Derfor sitter jeg på Facebook i arbeidstiden, jeg svarer på spørsmål og jeg godtar venneforespørsler fra studenter (og sjefen o_O). I dag har jeg også opprettet en ny fan-side for Dare to be Digital – Skandinavia, og kommer til å bruke den som infokanal om konkurransen.

Ulempen er selvfølgelig at jeg har blitt en mye mer offisiell person på Facebook, om det er måten å si det på. All den tid jeg hadde min egen konto og bare hadde en og annen student på lista som jeg kjente litt bedre enn andre kunne jeg slarve og fleipe og kommentere forholdsvis fritt (jeg følger ALLTID min egen vær-varsom-plakat, og forsøker å unngå negativitet). Etter at jeg har begynt å kommentere/svare/spørre både i forbindelse med NITH, studiene våre, Dare to be Digital, spill i bibliotek, og andre mer seriøse emner, så føler jeg større press på å kutte ned på det private – mindre fleip og mindre info. Facebookprofilen min har tatt steget mot en mer profesjonell holdning.

Det er ikke det at jeg har noe i mot å dele meg og mitt med verden – det har jeg alltid gjort og kommer nok alltid til å gjøre, men for meg går det en grense for hvor mye jeg kan dele på en konto, og samtidig være profesjonell. Det har med settingen å gjøre – Jobb-stjernesøkeren og Hjemme-stjernesøkeren er tross alt to forskjellige personer, og slik må det være.

Har dere noen tanker rundt dette?