Jeg er inne i en bølge av god historiefortelling om dagen, noe som gleder en fortellingsnerd som meg umåtelig! Jeg spiller (som nevnt i posten under) Dragon Age Origins igjen – et spill med en altoppslukende historie fortalt på en glimrende måte. Jeg lever meg sånn inn at jeg blir trist, jeg forelsker meg og jeg blir opprørt og lykkelig.
I tillegg har jeg kommet over et par nye forfattere jeg har forelsket meg i – og det er alltid en god opplevelse. For de som liker sci-fi noir og urban fantasy:
Kate Griffin – A madness of angels handler om urban-sorceren Matthew Swift som gjenoppstår fra de døde, fortsatt jaktet på av de som drepte ham den første gangen, en tendens til å si “vi” i stedet for “jeg” (særlig når han blir opprørt), og et ønske om hevn. Stemningen i boka er veldig Neverwhere, men med en helt egen twist og sitt eget særpreg. Jeg er helt oppslukt!
Richard Paul Russo – Carlucci er deilig noir, fra et korrupt og skittent San Francisco i nær fremtid – med den ærlige politimannen som gjør sitt beste for å holde seg ren i en by full av korrupte politikere og organisasjoner, seriemordere, doplangere og et samfunn på tur rett ned. Carlucci er tre bøker samlet til en, og de er alle lesverdige.
Og til slutt rasket jeg med meg den siste boka til Alistair Reynolds – Terminal World. Den plaget meg litt, og er definitivt ikke en av hans beste. Av en eller annen grunn begynte jeg å tenke China Mieville (Perdido Street Station og The Scar) fra starten, og etter det klarte jeg ikke å brette hjernen min rundt det fakta at det var Reynolds som skrev, og så endte det hele med at jeg satt og var forvirret over skrivestil og historie og det meste… Fortsatt verdt et forsøk, men definitivt ikke den deep-space Reynolds man kjenner fra før.