Mens vi er inne på Hans Børli har han også et dikt jeg synes beskriver en av grunnene bak mitt valg av kallenavn. Riktig nok var jeg svært inspirert av indianerbøker, ymse fantasy og Alvefolket når jeg valgte det, men i ettertid har jeg kommet frem til at det fortsatt passer. Stjernene jeg søker er de gode opplevelsene, de gode minnene og de gode vennene – en stille stund på skogen, med hesten, med familien… Ikke nødvendigvis de spesielle stundene, men gode stunder i hverdagen, i livet. Jeg tror vi alle trenger sånne små stjerner som vi bærer med oss.
MINNENE
Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare,
et eneste blakt lite strå
fra sommeren ifjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.
[Hans Børli]
mmmm…… det var et veldig fint og treffende dikt. Sammen med bildet fikk jeg en deilig ro i sjelen her på morgenkvisten.
Det diktet er et av mine favoritter… Hans Børli har mange, gode dikt, jeg har han godt plassert i bokhylla. 🙂
Nicket ditt er innmari fint, forresten!