I disse dager er det 6 år siden World of Warcraft startet opp – november 2004. Øystein og jeg var i Australia og la ut på langturen vår i desember, men etter å ha kommet hjem og fått prøvespilt WoW på accounten til Øysteins bror gikk vi begge til innkjøp. Jeg rullet først en paladin, og så en warrior – men til slutt landet jeg på en hunter som ble den jeg ønsket å levle.
Vi spilte en del sammen, og jeg tror Øystein fant seg en guild som var grei nok, mens jeg foretrakk å rote rundt på egenhånd – helt til jeg en dag sto i Stormwind og ble kontaktet av to kvinnelige spillere, en human paladin og en gnom warlock, som lurte på om jeg var en “ekte” jente – en RL girl. Jeg bekreftet at jeg var det, og etter litt skravling inviterte de meg til sin helt ferske guild: The Holy Sisters of Alliance. Jeg husker faktisk ikke om jeg var med på å skrive under på charteret, eller om de nettopp hadde fått satt opp charteret sitt når de kontaktet meg.
The Holy Sisters var en guild bestående utelukkende av RL jenter. Paladinen, Feya, var guild leader, og det fortsatte hun å være i nesten tre år. Sistyria og Ceana som også var i guilden allerede da er fortsatt med oss i dag – Sistyria like aktiv som det jeg er, mens Ceana bare titter innom fra tid til annen. Vi rekrutterte jenter høyt og lavt, og hadde forskjellige måter å sortere ut ekte jenter fra de som utga seg for å være jenter for å få bli med oss. I en tid da det store flertallet fortsatt levlet og gjorde det som i dag bare er nostalgiske lavlevel instanser (og ikke engang det etter sist patch, da forsvant flere av de gamle hulene) gjorde vi det riktig bra! Vi hadde både fem og timannsgrupper gående, men etterhvert så vi jo at for å få gjort de store raidene ville vi trenge flere folk. Vi hadde lenge tatt med oss kjærester og ektemenn og andre mannlige venner når vi trengte flere folk, og de ga alle uttrykk for at de likte guilden vår og kunne tenke seg å bli med. Det eneste naturlige var å åpne for mannlige guildmedlemmer – særlig siden vi nå var mer enn klare for 40-manns raid.
28. november 2005 hadde vi en stor fest i Stormwind hvor vi disbandet The Holy Sisters of Alliance og opprettet Dark Serenity, denne gangen med mannlige medlemmer 🙂 Nå har vi hele familier hvor alle spiller – foreldre og barn (og i ett tilfelle hadde vi også besteforeldre). Etter at Feya gikk av som guildleder tok Øystein over, og han har holdt guilden i stramme tøyler siden.
Spillere kommer og går, men så langt har vi klart å beholde en kjerne med DS’ere som alle har vært med fra Holy Sisters eller i det minste siden festen i Stormwind. Vi har hatt noen schismer – blant annet på grunn av målsetningen til guilden. Dark Serenity er en semi-casual guild. Vi tar i mot alle, og forsøker å gi alle en sjanse til å delta – enten de jobber til rare tider eller har barn eller trening eller andre ting som gjør at de ikke kan stille til raid på faste tider. Samtidig er vi temmelig seriøse og stiller krav til de som skal delta med oss – de må om ikke annet ha gjort sitt ytterste for å skaffe seg det de kan av utstyr og gems og enchants og flasks på egenhånd, de må ha satt seg inn i taktikker og kunne å spille klassen sin. Vi har også som krav at man må ha main’en sin hos oss, vi så etter en stund at fordi vi er så vennlige og har fokus på å ha det gøy (og lykkes med det også), så vil mange være i DS for skravlingas skyld, men raide med noen som er mer hard core. Dette punkterte effektivt får egen raiding, så om vi oppdager at noen aldri raider med oss, men raider med noen andre så må de ut.
Vi har spillere fra hele Europa, akkurat nå er det tynt med engelskmenn, ellers har vi Island, Sverige, Norge, Danmark, Belgia, Nederland, Kypros, Tyrkia og Romania representert ved grupper av spillere, og trolig har vi andre land involvert via enkeltspillere. Vi rekrutterer for det meste etter venne-prinsippet. Kjenner du noen i Dark Serenity, eller har raidet med noen av oss i en pug, så er du hjertelig velkommen til oss.
Vi har hatt vår andel av gale raidledere, internt bråk, misforståelser og organisatoriske problemer – som seg hør og bør i en guild som pr dags dato har nesten 90 accounts. Men gjennom det hele har vi hatt det mye gøy! Vi har ledd så hardt at vi har wipet, vi har funnet ut at vi gjør det ALLER best når taktikkene bryter sammen og alt blir bare kaos, det “kampropet” vi har som har blitt sagt før flest bosskills er “This is the last try guys!”, vi harårlige grillfester i Belgia, vi reiser og besøker hverandre på kryss og tvers av hele Europa, og vi er rett og slett blitt en skikkelig vennegjeng.
De som fortsatt tror at dataspill er en ensom greie for asosiale nerder som skyr dagslys kan ta seg en bolle.
I går feiret vi femårsdag, på det meste var det 33 guildmedlemmer online samtidig, men det var adskillig flere som stakk innom i løpet av kvelden. Vi dro til det nå tomme Zul’Gurub og festet på toppen av Hakkar’s platform. Vi hadde duelleringskonkurranse, og utdeling av premier – på forhånd var det holdt avstemninger over Miss og Mr Dark Serenity, Miss og Mr Noob, Miss og Mr Evil, det var kjørt en quizz med nesten 30 guildrelaterte spørsmål, og holdt en “fortell din beste historie fra Dark Serenity”-konkurranse.
Ingen kan feste som oss i Dark Serenity!
Med mindre spillet bryter sammen satser jeg på at guilden fortsetter mot sitt tiårs jubileum 🙂