Sunday, September 28th, 2014 | Author:

Selv det karrigste kremmersinn
skal engang bue seg under
denne sødmefylte byrden av himmel.
Slik kongrospinnet i graset
fullt av skrumpne fluelik
buer seg brustende under
vekten av vind og dugg.

Og kongroen – den lodne og lure –
sitter forvirret i sitt skjul,
rører langsomt på sine våte bein
midt i en uforutsett fangst av stjerner.

Fra Hver liten ting

perlevev

Sunday, September 28th, 2014 | Author:

Livet er ikke ALLTID
et hesblesende kappløp med døden.myrull

Livet er ikke BARE
titusen strevsomme steg
mot små mål.

Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull – –

Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet
og døden.

Men alle disse flittige –
med lønningsposer og armbåndsur
og spisestue i lys bjørk…?
De er så gjerrige på minuttene.

Ropet fra hjertene drukner
i larmen av stempler og stål.

Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.

Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker – –

Fra Men støtt kom nye vårer 1945

Sunday, September 21st, 2014 | Author:

Mariann Schjeide sier smarte ting om hva bibliotekene trenger – mer synlige og lidenskapelige bibliotekarer som snakker med utestemme, har meninger og står for dem. Jeg er hjertens enig, og har lyst til å legge til en ting: Som er tolerante ovenfor hverandre. For når man får et offentlig rom fullt av lidenskapelige, synlige og høylydte bibliotekarer må vi også godta at innhold kan få lov til å trumfe form, at ting sies på en annen måte enn vi selv ville gjort, at noen mener noe litt annet enn det en selv mener – dersom det fører til at biblioteksaka løftes og fremmes.

Det betyr at vi må godta ku-kostymer, monstertøfler og rare spørsmål. At vi kan ta en debatt uten å henge oss opp i detaljene og raljere over ordvalg fremfor sak.

Mariann etterlyser flere type 3 bibliotekarer, de som elsker å drive med utadrettet formidling. Yrket trenger definitivt å rekruttere flere som er født inn i denne typen. Men ikke overse de folka vi allerede har. Det er mulig å komme seg fra type 2 (motvillig formidler) og sågar type 1 (de som får en nær-døden-opplevelse ved tanken) til type 3. Hvis man får oppmuntring, sjansen til å prøve seg, konstruktive tilbakemeldinger og kanskje tilogmed litt skryt på veien. Kanskje trenger man litt staffasje mens man prøver å jobbe seg fra en type til en annen. Kanskje trenger man monstertøfler eller en teit tittel. Kanskje et ku-kostyme eller en annen maske å gjemme seg litt bak mens man trener.

Eller kanskje det ikke er en maske, men et verktøy for å nå frem.

Category: Bibliotek  | Leave a Comment
Wednesday, June 11th, 2014 | Author:

 

Jeg har lyst til å lage et bibliotekspill:

1. Finn en forfatter som kan lage en kort historie/et dikt
2. Finn en dyktig gatekunstner (eller flere)
3. (Siden vi er bibliotek og bør gjøre ting lovlig) Finn gårdeiere, gjør avtale med kommunen osv
4. Spray stensilerte og illustrerte sider av historien utover byen
5. Utfordre publikum til å finne alle og sette dem sammen. Kanskje kan det hele leses i mange ulike rekkefølger? Kanskje må de samle sider, ta bilde av dem og lese helheten til slutt.

 

Monday, May 12th, 2014 | Author:

stmld_dataspillSpill er kultur. Dette vet vi, det er liksom ferdig snakka og skrevet. Men når vi så har disse uttrykkene for kultur på hyllene, hva kan vi gjøre med dem? Kanskje mer interessant – hva kan de gjøre for oss?

Miguel Sicart, spillforsker ved IT-universitetet i København, sa følgende på spillkonferansen Counterplay14:

“I want dangerous games. I want games that make us play wrong. Make us say: Look what the game is making me do!

I want games that fuel nights full of friends, smoke and alcohol. That makes us dream and want to go out and destroy theworld.”

Spill tilbyr sterke opplevelser hvor spilleren selv tar en aktiv rolle i historien. Det er ikke nødvendigvis spillet som objekt som har verdi: Mirror’s Edge, Assassin’s Creed, Doom – dette er spill som har hatt og fortsatt har betydning på mange plan. De forteller, utfordrer, endrer vår oppfatning av spill som medium, men det er ikke selve spillet som er det viktige. Hvis du går tilbake og spiller Doom nå blir du trolig skuffet, men når det kom, og første gang man spilte det? Fantastisk! Mindblowing!

Disse spillene forteller, utfordrer, og endrer vår oppfatning av spill som medium. Allikevel er det ikke selve spillet som er det viktige, det viktige er hva spillene gjør med oss: hva vi sitter igjen med etterpå, tankene, opplevelsene og samtalene vi har, og hvordan dette påvirker det vi spiller/leser/ser på i ettertid – det er dette vi som spillere og spillformidlere må ha fokus på. Og man trenger ikke de store, mest omtalte, mest fancy spillene eller de med mest realistisk grafikk for å få sterke opplevelser- heldigvis for bibliotekene.

Det finnes en stadig økende mengde gode, rimelige indie-spill som for eksempel Papers please, hvor du er passkontrollør ved en fiktiv grense og må vurdere de som ønsker å komme inn i landet ut fra papirene de kan presentere. Etterhvert får du høre konsekvensene av valgene du gjør.

papers please

Journey, som blant annet gir en merkunderlig samspillopplevelse helt uten å kunne snakke sammen eller vite hvem du spiller med.

Journey-Desert-Trek

The Stanley parable som utforsker valg, frihet, historiefortelling og virkelighet.

stanleyparable

Du har spill som The Walking Dead – som jeg faktisk måtte stoppe å spille, lenge. Det er et adventurespill, med en rekke valg som man må ta raskt når situasjoner oppstår. Jeg tok meg selv i å bevisst gjøre valg som kun gavnet meg selv. Det finnes kanskje ikke noe riktig valg i enkelte av situasjonene man havner i, men jeg endte med å tenke «Er dette MEG? Er jeg så kald og beregnende?»

Tobias Staaby fra Bergen bruker forøvrig The Walking Dead i etikk-forelesninger på VGS (Zombie Based Learning). De spiller sammen i klassen, spillet pauses ved kritiske valg og elevene argumenterer seg frem til hva de bør gjøre basert på etikk-prinsipper lagt frem i undervisningen tidligere.

Eksemplene er mange, og det finnes tyngre og mer alvorlige spill enn jeg har nevnt her (noen eksempler er samlet i Phil Stuarts presentasjon fra Counterplay14).

Uavhengig av hvilke plattform og spill du har tilgang på, her er noen forslag til spillarrangementer.

Playfulness / lekenhet

Blant utviklere snakkes det en del om Emergent Gameplay: Det er mange måter å ta i bruk spill på, og ofte vil spillerne overraske deg og gjøre ting med eller i spillet som ikke var planlagt. Gi dem en sjanse og se hvor det fører! Dette gjelder først og fremst spillutviklere – men også bibliotekene som tilbyr spill.

Dere som har spill stående fremme og tilgjengelig i biblioteket: Har dere observert hvordan folk spiller? De spiller sammen – de ser på, kommenterer, heier, konkurrerer, samarbeider, diskuterer. Spill er en sosial greie.

I tillegg er det stadig flere som snakker om kombinasjonen av lek og spill. (Så mye enklere på engelsk: PLAY!) Playfulness er et begrep brukt stadig oftere både inn i bedriftsstrategier, i markedsføring, i utdanning og andre områder.

Med så mye fokus som det er om dagen på bibliotek som møteplass og bibliotek som debattarena er min påstand at spill og lek passer inn som hånd i hanske.

Dere har sikkert sett det – boksirkel, debattmøte, forfattertreff eller mellom hyllene i hverdagen. Folk kommer inn, litt stive i kroppsspråket, setter seg på bakerste rad med minst et sete mellom seg og nestemann, venter til den forrige personen er ferdig med å kikke i hylla før de går bort selv. Det er sjelden man tar initiativet til en samtale mellom bokradene.

Har dere også sett hva spill og lek gjør med vilt fremmede mennesker? Når de tør å hoppe ut i det? Denne filmsnutten er fra et reklamestunt i Nederland, men jeg synes den illustrerer det hele godt!

Nei, det er ikke for alle, men de aller, aller fleste lar seg rive med. Bildene under er fra London før OL – 99 tiny games ble plassert ut i byen for å få opp stemningen og få folk til å møtes/snakke sammen på nye måter før og under arrangementet.

99-tiny-games2
99-tiny-games-london

Hvis det er lagt til rette for lek og spill vil det bli lekt og spilt. Eksemplifisert i denne tweeten fra litt tidligere i vår.

paradis

Jeg sier ikke at man skal tvinge alle debatt-tilskuere til å hoppe paradis før debatten, men hvis man HAR et tilgjengelig vil noen hoppe. Det gjelder dataspill også, konsoller, DDR-matter, gamle arkademaskiner er gull om man kan få tak i dem. Det kombinerer historie, kultur og mingling i pauser. Det gjør at fremmede kommer i snakk på en annen måte.

Det beste er at denne møteplassfunksjonaliteten som tidligere nevnt ikke forutsetter de mest shiny konsollene eller de nyeste storspillene. Forutsetningen er at det ser innbydende ut, at det ser ut som om det er LOV og at det er intuitivt å hoppe ut i det. Et Wii-spill på storskjerm, en Xbox med Kinect og en skjerm så man ser seg selv i bildet når man går forbi, en ansatt eller to som drar i gang en utfordring, en arkademaskin med innbydende knapper. Noen vil trykke på ting, andre vil komme for å se på.

Så til slutt, en liten oppfordring: Lag et spillområde som ikke utelukkende er for barn, kombiner gjerne enkle brettspill, fysiske spill (dansematter, kinect etc), tennis på en stang om det er plass, noe med store knapper og konsollspill med flerspillerspill… så mange muligheter! Legg så pauser under arrangementer til dette området, eller sett opp en spillmaskin der dere tar kaffepausen. Spillene trenger ikke dominere, men dere vil fort se at de kan være et verdifult tilskudd.

Monday, November 18th, 2013 | Author:

katt_er_katt

Monday, November 11th, 2013 | Author:

Det er noe med synet av ville dyr – som i dag tidlig, sett i et glimt fra togvinduet: En flokk rådyr på hvitrimet halmstubb, mot den klareste frosthimmelen like før soloppgang. Børli forklarer det som vanlig best:

Rådyret

Denne dagen
vil jeg bevare i hjertet
som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien
i dagningens første time.
Et rådyr
så levende vakkert,
så skinnende ungt
som hadde det hoppet ned fra
den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel.
En skjør villdyr-ynde
la et lys av åpenbaring
over mitt grove dagsverk.
Hendene ante
den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis
fylt av ansvar. Fordi
skjønnheten hadde sett på meg
med de mildeste øyne i skogen.

Hans Børli – Fra “Jeg ville fange en fugl”

Category: Dikt, Dyr  | Leave a Comment
Monday, October 21st, 2013 | Author:

Kaffe uden fløde –
skal man ikke blive fed af.
Kaffe uden sukker –
får Ens vægt til at gå nedad.
Kaffe uden kaffe –
det er ganske særlig sundt.
Men man føler sig så fjollet,
når man sidder og rør rundt.

[Piet Hein]

 

Monday, September 30th, 2013 | Author:

Det er høst! I dag har jeg gjort i stand hagen for høsten, tatt inn potter og krukker og ryddet over alt.

Alle høstforberedelsene ga meg lyst på høstmat. Her er oppskriften på verdens enkleste og veldig gode eplekake:

Stjel epler fra naboen. Passe mange.

image

Skrell nevnte epler, ta ut kjernen og skjær opp i skiver.

image

Rist eplebitene sammen med litt sukker og kanel og la stå mens du lager deigen.

Du trenger:
125 g romtemperert smør (jeg jukser og bruker flytende melange)
2 dl sukker
3 egg
2 sp fløte
3 dl hvetemel
1 ts bakepulver.

Rør smør og sukker hvitt, rør inn resten. Hell i en form og stikk eplebitene godt nedi. Jeg liker kanel og perlesukker på toppen.

Stekes på 200 grader i 30 minutter.

image

NB I bildet har jeg stekt kake i langpanne og da har jeg laget dobbelt deig. Enkel deig stekes i en standard rund kakeform.

Husk å lage nok til at du kan dele med naboen du stjal epler fra. Du kan jo bruke det som en mulighet til å minne ham om at eplene er modne og bør tas inn.

image

Monday, January 28th, 2013 | Author:

NPR books har kjørt avstemninger og fått stemt frem en topp 100-liste for fantasy og science-fiction. Jeg kjenner at jeg absolutt ikke er enig i mye av utvalget… men sørenmeg har jeg klart å lese mye av det :)

1. The Lord Of The Rings Trilogy, by J.R.R. Tolkien
2. The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy, by Douglas Adams
3. Ender’s Game, by Orson Scott Card
4. The Dune Chronicles, by Frank Herbert
5. A Song Of Ice And Fire Series, by George R. R. Martin
6. 1984, by George Orwell
7. Fahrenheit 451, by Ray Bradbury
8. The Foundation Trilogy, by Isaac Asimov
9. Brave New World, by Aldous Huxley
10. American Gods, by Neil Gaiman
11. The Princess Bride, by William Goldman
12. The Wheel Of Time Series, by Robert Jordan
13. Animal Farm, by George Orwell
14. Neuromancer, by William Gibson
15. Watchmen, by Alan Moore
16. I, Robot, by Isaac Asimov 
17. Stranger In A Strange Land, by Robert Heinlein
18. The Kingkiller Chronicles, by Patrick Rothfuss
19. Slaughterhouse-Five, by Kurt Vonnegut
20. Frankenstein, by Mary Shelley
21. Do Androids Dream Of Electric Sheep?, by Philip K. Dick
22. The Handmaid’s Tale, by Margaret Atwood
23. The Dark Tower Series, by Stephen King
24. 2001: A Space Odyssey, by Arthur C. Clarke
25. The Stand, by Stephen King
26. Snow Crash, by Neal Stephenson
27. The Martian Chronicles, by Ray Bradbury
28. Cat’s Cradle, by Kurt Vonnegut
29. The Sandman Series, by Neil Gaiman
30. A Clockwork Orange, by Anthony Burgess
31. Starship Troopers, by Robert Heinlein
32. Watership Down, by Richard Adams
33. Dragonflight, by Anne McCaffrey
34. The Moon Is A Harsh Mistress, by Robert Heinlein
35. A Canticle For Leibowitz, by Walter M. Miller
36. The Time Machine, by H.G. Wells
37. 20,000 Leagues Under The Sea, by Jules Verne
38. Flowers For Algernon, by Daniel Keys
39. The War Of The Worlds, by H.G. Wells
40. The Chronicles Of Amber, by Roger Zelazny
41. The Belgariad, by David Eddings
42. The Mists Of Avalon, by Marion Zimmer Bradley
43. The Mistborn Series, by Brandon Sanderson
44. Ringworld, by Larry Niven
45. The Left Hand Of Darkness, by Ursula K. LeGuin
46. The Silmarillion, by J.R.R. Tolkien
47. The Once And Future King, by T.H. White
48. Neverwhere, by Neil Gaiman
49. Childhood’s End, by Arthur C. Clarke
50. Contact, by Carl Sagan
51. The Hyperion Cantos, by Dan Simmons
52. Stardust, by Neil Gaiman
53. Cryptonomicon, by Neal Stephenson
54. World War Z, by Max Brooks
55. The Last Unicorn, by Peter S. Beagle
56. The Forever War, by Joe Haldeman
57. Small Gods, by Terry Pratchett 
58. The Chronicles Of Thomas Covenant, The Unbeliever, by Stephen R. Donaldson
59. The Vorkosigan Saga, by Lois McMaster Bujold
60. Going Postal, by Terry Pratchett
61. The Mote In God’s Eye, by Larry Niven & Jerry Pournelle
62. The Sword Of Truth, by Terry Goodkind
63. The Road, by Cormac McCarthy 
64. Jonathan Strange & Mr Norrell, by Susanna Clarke 
65. I Am Legend, by Richard Matheson 
66. The Riftwar Saga, by Raymond E. Feist
67. The Shannara Trilogy, by Terry Brooks
68. The Conan The Barbarian Series, by R.E. Howard
69. The Farseer Trilogy, by Robin Hobb
70. The Time Traveler’s Wife, by Audrey Niffenegger
71. The Way Of Kings, by Brandon Sanderson
72. A Journey To The Center Of The Earth, by Jules Verne
73. The Legend Of Drizzt Series, by R.A. Salvatore
74. Old Man’s War, by John Scalzi
75. The Diamond Age, by Neil Stephenson
76. Rendezvous With Rama, by Arthur C. Clarke
77. The Kushiel’s Legacy Series, by Jacqueline Carey
78. The Dispossessed, by Ursula K. LeGuin
79. Something Wicked This Way Comes, by Ray Bradbury
80. Wicked, by Gregory Maguire
81. The Malazan Book Of The Fallen Series, by Steven Erikson
82. The Eyre Affair, by Jasper Fforde
83. The Culture Series, by Iain M. Banks
84. The Crystal Cave, by Mary Stewart
85. Anathem, by Neal Stephenson
86. The Codex Alera Series, by Jim Butcher
87. The Book Of The New Sun, by Gene Wolfe
88. The Thrawn Trilogy, by Timothy Zahn
89. The Outlander Series, by Diana Gabaldan
90. The Elric Saga, by Michael Moorcock
91. The Illustrated Man, by Ray Bradbury
92. Sunshine, by Robin McKinley
93. A Fire Upon The Deep, by Vernor Vinge
94. The Caves Of Steel, by Isaac Asimov
95. The Mars Trilogy, by Kim Stanley Robinson
96. Lucifer’s Hammer, by Larry Niven & Jerry Pournelle
97. Doomsday Book, by Connie Willis
98. Perdido Street Station, by China Mieville
99. The Xanth Series, by Piers Anthony
100. The Space Trilogy, by C.S. Lewis

Category: Bøker  | 2 Comments
Thursday, November 29th, 2012 | Author:

Dette er noen referanser og anbefalte lenker i forbindelse med foredraget “Spillformidling for voksne”, holdt på Deichmanskes spillseminar 29. november 2012. Del 1 ser du her og del 2 ser du her.

 Anbefalte sider

Spillpikene: www.spillpikene.no

VG Spill, med den strålende serien «level up» http://www.vg.no/spill/ (ex-nith-student)

Dagbladets PressFire: http://www.pressfire.no/

The Escapist spillsirkel: http://www.escapistmagazine.com/forums/read/6.44954-The-Escapist-Game-Circle-Psychonauts

Penny Arcade – tegneserie, spillomtaler og den evig fantastiske Extra Credits som ser nærmere på spillbransjen, spillutvikling, spillhistorier og alt rundt spill: http://www.penny-arcade.com/patv/show/extra-credits

Facebook-gruppen for Nordic Gamebrarians: https://www.facebook.com/groups/nordic.gamebrarians/

Og mye, mye mer…

Noen kilder

ESAs gamerdemographics fra: http://www.theesa.com/facts/pdfs/ESA_EF_2011.pdf

SSB, Norsk mediebarometer 2011 http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa128/spill_tekst.pdf

Thomas Vigilds oppsummering fra Game On! Dansk seminar om spill 2012: http://dl.dropbox.com/u/25769331/Game%20On!%2012/id%C3%A9er%20fra%20workshop.pdf

Flere av foredragene på samme arrangement: http://gameon12.tumblr.com/

Penny Arcade – tegneserie, spillomtaler og den evig fantastiske Extra Credits som ser nærmere på spillbransjen, spillutvikling, spillhistorier og alt rundt spill: http://www.penny-arcade.com/patv/show/extra-credits  FEKS episode 8 i sesong 5, hvor de tar opp innhold i spill, skal man bare fokusere på MORO?

Game Theory, Kellaway Lucy. Financial Times: http://www.ft.com/cms/s/2/41f8bcc0-1158-11e2-a637-00144feabdc0.html#axzz29LynM8MU

Freeman, Kate. Teenagers, e-reader owners still visit libraries: http://mashable.com/2012/10/23/embargo-oct-23-1201-a-m-et/

…GAME OVER!

Category: Bibliotek, Dataspill  | 2 Comments
Thursday, November 29th, 2012 | Author:

Dette er del to av foredraget “Spillformidling for “voksne””, holdt på Deichmanskes spillseminar 29. november 2012. Første del ser du her, noen lenker og referanser finner du her.

Jeg har her tenkt hovedfokus på voksne, men de fleste arrangementene funker trolig for alle.  Husk å dele inn i grupper som matcher hverandre og vær bevisst hvem du snakker til og hvorfor!

Lag innbydende spillstasjoner som ikke utelukkende er for barn, gjerne rene voksenstasjoner hvor de kan prøve det de måtte ønske av «voksenspill» på egenhånd. Om det så bare er en tralle med en skjerm og en konsoll på – ha et tilbud i voksenavdelingen.

Har man et eget spillrom/grupperom/auditorium kan man invitere til samlinger – samarbeide med lokale bedrifter, foreninger, klubber, aldershjem, sykehjem… lavere terskel å komme hvis det er i flokk og arrangert. Møtes før fredagspilsen eller som avbrekk i seminar eller bare sosialt tiltak for å spille Forza (populært bilspill), eller Fifa eller Wii sports eller Rock star eller tilsvarende? Gøy å se på, gøy å spille, gøy å kommentere. Noen liker å se på, uten selv å spille – fellesskap.

Marker ting som skjer med relevante spill. I kulturhus i nærheten av kino? Kom og spill Batman før du går på filmen, vi har forresten også tegneserien. OL? Sportsarrangement og storskjerm med sport. Liverpoolkamp i kveld? Spill matchen med kompiser før du ser the real deal.

Installere WOW free-to-play (opp til lvl 20) på en serie pc’er og inviter foreldre, lærere eller andre til å komme og se hva som fenger og hvordan det funker. Kanskje til og med bare mødrene en kveld? Viktig å ha fokus på samarbeidet og samspillet, må være flere enn 2 spillere. Drep Hogger sammen!

Lag kombinerte utstillinger – tenk transmedia. Ikke ha rent fokus på spill, men legg inn spill alle steder det kan passe seg, det er flere muligheter enn de fleste tror. Grunnholdningen at spill er på samme linje som andre medier tror jeg er viktig, man skal ikke fronte spill MER enn annet materiale (så barnslig), men ikke mindre heller. Komboutstilling om renessansens Italia? Romaner, fagbøker om viktige personer fra tiden, arkitektur og mote, og Assassins Creed. (Brukes til og med i skolesammenheng: http://dataspilliskolen.no/ og  http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=_w38NdfT4_8#!)

Spillsirkel? Prøvd i et dansk bibliotek, vanskelig fordi man må forholde seg både til historien og til spillmekanismene når man vurderer et spill. Historien kan være fantastisk, men spillet blir alikevel dårlig hvis du ikke skjønner hva du skal gjøre eller hvor du skal gå. Danskene prøvde å holde seg til historien, og klarte ikke å balansere opp vurderingene. Jeg tror at mange ville elsket et format hvor de kunne møte andre med samme lidenskap for spill og diskutere – jeg hadde følt meg ensom uten jobben hvor folk spiller de samme spillene og kan dele erfaringer/opplevelser.Det finnes en mengde spill man kan og bør vurdere, spill med sterke historier og ikke alt for bratte læringskurver.  Man kan forelske seg i spillpersoner, og la seg rive med av en historie, og produsentene er flinke til å legge inn valg og opplevelser som fint kan diskuteres og deles. Batman, LA Noir, Uncharted, Dragon Age, Mass Effect, eksempler på filmatiske spill med enkle læringskurver og appell til de som liker intrikate og gode historier.

Barcraft-kveld? En del har nok hørt om fenomenet – var på nyhetene for ikke så lenge siden som en kuriositet, ble også kjørt en stor variant inne på Oslo S. Ha infokveld: Demonstrere-sports, fortell om omfanget, la folk prøve spillene selv og kjør så proffene på storskjerm. (Trenger ikke være alkohol/servering involvert.)Starcraft: 12 millioner spillere, DOTA-turnering med 1 million dollar i førstepremie, LOL-turnering hvor deltakere fra USA, Europa og Asia møttes hadde sammenlagt over 1,6 millioner tilskuere, med 210.000 tilskuere på finalekampen… Nettopp VM i SC: Sørkoreaneren som kaller seg PartinG ble verdensmester i Starcraft 18. november. Premie på 100.000 dollar.

Tør du og kan du nok: Kjør en temakveld med problematiserte spill. Man kan ikke egentlig diskutere disse spillene uten å ha spilt dem selv – kom og prøv i biblioteket. Vær tydelige på at de har aldersgrenser og at de overholdes (altså VOKSENAVDELINGEN folkens!). Fortell om historien, hvordan spillene spilles, hvilken effekt scenene er ment å skulle ha og hvordan de aller fleste spillerne faktisk reagerer på slike scener (mye diskusjon blant spillerne selv om terroristscenen i Call of Duty (COD): Modern Warfare hvor man kan skyte barn og sivile, de fleste hadde avsmak – men kanskje selve avsmaken og diskusjonen er et mål i seg selv?) Det er ikke noe GALT i å ha demonstrert et spill hvor deltagerne sitter igjen og fordømmer spillet, så lenge de har fått en grundigere forståelse for spillet og historien og den ene scenen enn å ha sett på nyhetene at «det er et spill hvor man skyter barn». Slutt å bare SNAKKE om spill – kjempefint at man tar inn Faltin Karlsen (herifra) til å snakke om forskning på hvorfor spillene ikke er farlige, men igjen – man må ha SPILT spill, og mer enn bare å ha dyttet rundt på ting på skjermen i en fem-minutters tid for å få forståelse for mediet.

Bygg ut en voksensamling med popkultur. Noe av det kjipeste jeg vet er «lokk dem inn med spill, send dem ut med bøker». Spill har verdi i seg selv. MEN crossmedia/transmedia Transmedia/cross media  (http://en.wikipedia.org/wiki/Transmedia_storytelling) gir en ekstra dimensjon, utdyper verdener og gir mer kjøtt på beinet for karakterer, og kan være inngangsport til større opplevelser enn via bare ETT medie. Eksempler : Tegneserier, brettspill, dataspill, film/serier – The Walking Dead om noen kjenner til det? Kjempepopulær zombieserie, og også en helt strålende tegneserie ikke så mange kjenner til + et spill som gis ut i kapitler og blir hyllet av alle typer spillere. Det samme med Batman, hvor spillene har gode historier og er fantastiske spillopplevelser i batman-universet. Fandom-universet er stort, og mange ønsker et sted hvor man kan møte andre med samme interesse. Bibliotekene kan og bør være dette møtestedet!

Har dere seniorsurf? Varm opp til dagens økt med Wii/Kinect/PS Move. Kanskje de lar seg rive med og man kan ha egne spillkvelder :)

Kjør jentekvelder med typiske «guttespill». FPS og RTS. Mange har lyst til å prøve seg og trenger bare et miljø hvor det er greit, og hvor man møter «likesinnede» på samme nivå.

Lag brukerstyrte fora – en skjerm med brukernes egne spillomtaler fortløpende oppdatert? Eget forum på biblioteksidene? Lag et miljø, hvor er sjakk-klubb-varianten for dataspill? Diskuter strategier, erfaringer, nyheter ++

Jeg kan ikke nok selv til å gjøre halvparten av disse tingene – men vil tro at det finnes modige bibliotekarer der ute som har kjørt filmkvelder med problematiske/utfordrende filmer. Eller har sosial forståelse nok til å bygge opp en «spillsirkel» eller et lignende format hvor man kan møtes og snakke om spill uten at det blir kleint.

Det er et så vidt spekter over områder man kan ta i bruk spill, at det er bare kreativiteten som setter en stopper.

Neste bloggpost inneholder en lenkeliste med anbefalte ressurser og noen kilder.

Category: Bibliotek, Dataspill  | 3 Comments