Selv det karrigste kremmersinn
skal engang bue seg under
denne sødmefylte byrden av himmel.
Slik kongrospinnet i graset
fullt av skrumpne fluelik
buer seg brustende under
vekten av vind og dugg.
Og kongroen – den lodne og lure –
sitter forvirret i sitt skjul,
rører langsomt på sine våte bein
midt i en uforutsett fangst av stjerner.
Fra Hver liten ting