Av og til…

…detter femøringen ned. Min ridevenninne Vibs hadde kommentaren “hun må da være en utrolig flink kjørehest” en dag vi var ute på tur og jeg som vanlig irriterte meg over Almingsens tendens til å ta svinger som en tømmerstokk.

SELVFØLGELIG!

Hvordan kan jeg være så dum? Det er ikke hesten som er stiv eller utrent, eller nødvendigvis jeg som rir dårlig når Alma legger seg godt over til høyre side før vi tar en venstresving, og bare vipper seg rundt hjørner med aldeles stiv kropp. Hun kompenserer for vogn! Flinke lille frøkenen gjør akkurat det samme når jeg rir som når vi kjører og jeg skryter henne opp i skyene for å kunne snu på en femøring med vogn og stive skjeker. Hun krysser beina og holder kroppen rett og får oss frem og rundt hvor det skal være med vogn. Som i fjor sommer da det plutselig lå et tre tvers over stien og vi var nødt for å snu på et sted hvor det egentlig ikke var plass til å snu. Eller da vi testet sleden i fjor jul og mutteren som holdt venstre skjeke fast i sleden plutselig løsnet mens vi hadde et drivende trav og sleden plutselig ble slengt sidelengs da det bare ble drag på en side. Almingsen håndterer alle sånne ting elegant og uten så mye som en tenkepause. Andre hester kunne jo fått helt panikk, men ikke min snuppe.

Spørsmålet er om jeg skal forsøke å trene det av henne, eller om det ikke noe å snakke om for oss som bare herjer i skogen? Kanskje jeg skal satse litt mer på å få tak i en vogn igjen og melde meg på noen kjørekurs slik at jeg blir like god til å håndtere vogn som Almingsen? Det ser jo ganske kult ut å delta i kjørekonkurranser også, maratonkjøring feks? 🙂 Det virker som om jeg har hesten for det iallefall!