Stjernesøkerens

2 hester i en innhegning 24 timer i døgnet over 2 uker. Normalt fjerner jeg 1 trillebår fra boksen til Almingsen i døgnet, hvorav kanskje 1/3 er bæsj. Det vil si at i den innhegningen blir det en del bæsj. Som må fjernes. Innhegningen er vel rundt 120-150 kvm. Det tar ca 3 timer, 11 trillebårlass og 2 traktorskuffer.

Enda godt det var bra vær. Solbrent på skuldrene faktisk  

Pluss at jeg har funnet en ny måte å late som om jeg trener på! Jeg sykler til stallen. Vel, de dagene det er bra vær og jeg ikke har det for travelt iallefall. Det tar 20 min en vei, og veien består av ikke ett flatt område, det er opp og ned og opp og ned og… Jatta. Vonde lår nå!

Det er så godt å ha snuppa hjemme igjen Vi fikk skodd dem på onsdag, tre måneder uten hovstell merkes godt… Stallen er ikke ferdig, men de holder på med taket nå, så det går fort fremover! I mellomtiden får vi stå i kjelleren mens vi steller - med to ringer murt fast i veggene fungerer det fin fint. Her Alma og Eskil:

Jeg tror jeg har fått mere taket på telefonen også, bildene blir stadig bedre! Men det krever litt fikling og mye instillinger for hvert bilde for å få lys og konstraster rett. Tror det går seg til

Her en utålmodig Almings, Eskil ble satt ut igjen mens vi fortsatt holdt på, og det var ikke helt populært - de to står alene i en innhegning nå, og har blitt LITT avhengige av hverandre.

Etter alt regnet i det siste er det en del gjørme som skal pusses av!

Det var ikke slik det skulle gå, når det endelig viste seg en sjanse til å få ekstra oppmerksomhet mot sprangsporten i Norge. En medalje i OL ville betydd så mye, men en dopingsak er et stygt slag.

Selv har jeg ingen illusjoner om at nordmenn ikke er på samme nivå som andre når det gjelder dopingbruk, og en prøve er en prøve. Det er kanskje ekstra trist at noen faktisk behandler et dyr på denne måten. En idrettsutøver som doper seg selv gjør det tross alt mot seg selv, og er som regel bevisst på følger og effekter. Et stoff som skal gjøre hestens frambein ekstra følsomme, slik at den vil anstrenge seg enda litt mer for å ikke dunke borti bommene og smerten det medfører… Det er ille!

Jeg venter i spenning på B-prøven, og dersom den er positiv må det gjøres en etterforskning i saken. Det er ikke nødvendigvis rytteren som har dopet hesten - det er et helt apparat av mennesker som har tilgang til hestene, og fler som har hatt sjansen til å påføre salven.

Det må også sies at jeg kanskje synes saken lukter litt. Det er fire forskjellige hester fra fire forskjellige nasjoner som har blitt tatt for det samme stoffet. Et stoff de (i følge artiklene på aftenposten, dagbladet og hest.no) nylig har fått metoder for å teste på, som de har tatt hester for i andre konkurranser, og som de sier at er “enkelt” å teste på. Det er da fristende enkelt å like gjerne tenke sabotasje som doping.

Håpet er at de finner ut av det, og at den som står bak blir straffet. Det være seg rytter eller hestepassere eller andre med tilgang til hestene.

[edit] Sånn det ser ut akkurat nå, så kan det ha blitt påført en salve på et gnagsår på Camiros skulder… Det er fortsatt fullstendig galt å bruke en salve man ikke vet innholdet på i en slik situasjon, men jeg må tilstå at jeg blir fryktelig glad hvis det hele skyldes en feil og ikke overlagt doping. Mest for hestens skyld! Som nevnt over kan stoffet gi overfølsomhet, men det har visst også en smertelindrende effekt, og kan derfor ha vært i en salve som ble brukt på et gnagsår…

De norske sprangrytterne tok i går bronse i lagkonkurransen. Det er sensasjonelt - Norge har ikke hatt lag i OL siden 1936, og så går de avgårde og tar bronse etter flere harde runder mot verdens beste sprangryttere.

De fleste av dere visste antageligvis ikke engang at Norge HADDE sprangryttere i OL, for mens det har vært skrevet side opp og side ned om rifleskyting, så har det knapt vært et kvekk om sprangrytterne. Det var en liten sak i Aftenposten og i VG etter at spranglaget kvalifiserte seg til finalen, men de forsvant fort - det har vært skrevet mer om perifere sporter hvor vi ikke engang har deltagere.

Det morsomme er at hovedsaken nå er at MÄRTHA synes dette var fantastisk, og hva hun synes og tenker og heier og at hennes venninnes far eier den ene hesten. Det hele er illustrert med et stort bilde av Märtha. I Dagbladet er det et bilde av Märtha til hest og undertittelen “Prinsesse Märtha Louise er strålende fornøyd med OL-bronsen.”… Det høres ut som om det var hun som tok den.

*megagrump*

Velvel De gjorde det fantastisk bra, og all ære til dem!

(Og alle dere som mener at hestesport ikke er sport, at det bare er å holde seg fast og så ordner hesten resten… Bare spar dere - jeg har gått så mange runder i den diskusjonen at jeg ikke gidder mer. Prøv selv eller ti still om noe du ikke vet noe om!)

[EDIT] Nå har nok journalistene våknet, for nettavisene begynner å få mer informasjon om bragden Aftenposten har en god artikkel om laget og spesielt Tony Andre Hansen. De har også sett lyset når det gjelder hva som kreves av rytteren i ridesport og sier: “Det går nemlig ikke an å kjøpe seg til suksess, selv om man investerer i et meget godt hestemateriell.” For det ER en prestasjon av både menneske og hest

I dag kom Almingsen hjem Hjem til nytt hjem faktisk! Selv om stallen ikke er ferdig enda er innhegningene oppe. Bildet er litt lite, men er det ikke lekre innhegninger? Ikkeno knussel der i gården nei! Tre små i front, og en stor en bakenfor - og bak det igjen ligger ridebanen!

Alma og Eskil (varmblods) står enn så lenge i den største, mens Tooske (frieser) og Charma (ridehestmix) deler en av de mindre, og de to shettisene har en annen. Dattera på gården har en sprangponny som flyttes over når stallen er ferdig, og ei jente fra området kommer med ei åringshoppe (ridehest av no slag) og da er stallen fullbooket. Jeg tror det blir knallbra!

Veggene på stallen er nå oppe, taket kommer på i løpet av denne uka og neste. Vi har blitt hyret inn for å hjelpe til med å hvitkalke vegger inne i den gamle låven, og mot slutten av måneden er nok mye av innventaret i stallen på plass Det blir utrolig pent, og det er masse plass å gå på i den gamle låven.

Cathrine (eieren av Eskil, som også skal flytte til den nye stallen - når den blir ferdig…) plukket meg opp på torsdag, og vi tok turen utom beitet. Det ser faktisk ut som om det er noe mindre innsekter der ute nå - det var i det minste ingen skyer av knott som satt og spiste på hestene. Det var blitt en del større plageånder, flekkflue og klegg og brems, men hestene så alikevel bedre ut i pelsen enn første gangen jeg var der ute. Formen så ut til å være bra på alle, en del fillete hover, men hva kan en vente seg etter to måneder uten sko eller hovstell…

At det er bra med gress der ute er også tydelig, min lille snuppe har blitt bælfeit! Nesten så jeg lurte på når hun skulle følle… Og ribbein? Tjah. Jeg vet jo at de skal være der et sted

Almingsen ble kjørt på beite for et par uker siden, og det ser ut som om hun storkoser seg. Hun står på et annet beite i år enn i fjor, sammen med seks andre hester (i fjor sto hun bare med en annen hest). Det er en sammensatt flokk, med to ponnier, en araber, to varmblods, en shire-blanding, og Almingsen - og det ser ut som om de går flott sammen

Det eneste som ikke er så flott er innsektene… Det er masse mygg og knott og andre blodsugere ute nå, det er ikke til å unngå om man er i skogen eller på enger med litt langt gress, og Almingsen og de andre hestene er alldeles oppspist! Varmblodsene med tynn pels har store vabler oppover halsen, det har Alma sluppet så langt, men på innsiden av bakbeina er det et felt nesten uten pels, og der har hun åpne sår. Knotten sitter i store klaser og spiser *GRØSSE* Jeg har vært ute og hatt på myggmiddel, og det fungerer for en stund, men jeg kan ikke reise helt ut dit og ha på innsektsmiddel to ganger om dagen Det får gå som det går…

Med alle innsektsbittene er vi mennesker hjertelig velkomne, for vi er så flinke til å klø! 

Her kommer noen bilder fra beitet:

Når det teite mennesket bare står der med kameraet, så må man klø litt selv. Alma klør:

Og Eskil klør:

Det er da idyllisk der ute? Jeg klarte faktisk å få hele flokken i ett bilde:

De har fått saltstein, noe Alma er svært glad i - og når saltsteinen er rød, da blir leppa også rød:

Lialka kløøøøøør på magen, og det er så godt å ha et menneske som klør der:

Det er to trær på området som har utmerket seg som glimrende klø-trær, her benytter Stjerna seg av det ene:

Det er ikke så enkelt å klø sin egen mage:

Hva kan jeg si? Annet enn at jeg ØNSKER MEG!

Freehorse.no er en nettbutikk som selger hesteutstyr basert på filosofien om den frie hesten. De har bomløse saler, bittløse hodelag, og en mengde praktisk utstyr. De legger også mye vekt på akademisk ridning, og har saler og utstyr rettet mot dette - og mye av dette utstyret er basert på historisk utstyr, rikt dekorert og vakkert. Nå har de begynt å selge historisk korrekte ridekjoler. Har dere sett noe så vakkert?

Bildet er lånt fra http://www.freehorse.no/ridekjoler.htm

I går hadde vi en herjetur i skogen, hesten og jeg. Ga bånn gass, satset på at bein og seletøy holdt, lå langflate under lave greiner og hoppa over nedfallstrær. Hesten toppa i øra og plasserte bakbeina langt under seg for maksfart, jeg hadde tidenes glis om kjeften og tårene trillet av farten. Det er jo slik vi egentlig er begge to!  

Jeg hadde nesten glemt hvor gøy det er.

Siden jeg begynte å ri travere som trettenåring er det nettopp dette som har gjort at jeg liker løpshester så godt: fryden  over å løpe, over å bruke musklene. Det er mange langsmed stangejordene som har sett et meg som et digert glis på toppen av digre hester som har latt meg styre retningen, men ikke farten.

Nå er jo ikke Alma noen løpshest. Hun har en god kosemage, og kondisen er so-so (i mitt forsvar: den er på en bratt kurve oppover). Men hun har den samme fryden over farten i seg, og en vilje til å GI som er så stor at dersom jeg ber om det, vil hun løpe til hun stuper.

Vi er samkjørte, Almingsen og jeg. Jeg trenger knapt å tenke “fart” og Almingsen skyter fart, hun har en tendens til å kutte svingene som jeg automatisk korrigerer for, og jeg har en tendens til å få vekta mi litt langt frem - noe HUN korrigerer for. Hun er ikke vanskelig å ta ned igjen heller, jeg plukker henne ned og gir henne fritt hode så fort hun slakker av.

Problemet oppstår når andre enn meg rir henne. Særlig de som ikke har erfaring med travere, og tror at den eneste måten å få en hest til å gå sakte på er å holde igjen, og holde igjen, og holde igjen. Plukker man opp og strammer inn tøylen til en traver vil den sette fart - Almingsen har lært dette, og selv har jeg ridd sånn i 14 år. Men en som er vant til ridehest blir engstelig når Almingsen ber om fart, og plukker inn tøylen uten å slippe den ut igjen når hun roer… Og vips blir Almingsen forvandlet til en stresshest som stepper og svetter og går sidelengs. Derfor har jeg brukt mye tid det siste året til å venne henne av med noe av dette. Vi har øvd på å regulere tempo, på å trave og galloppere sakte, og overganger mellom gangarter.

Det har funket, det er nyttig og vi synes begge at det er drittkjedelig.

Derfor trenger vi av og til en slik utblåsning, hvor vi finner tilbake til kjernen i det vi begge egentlig elsker: farten og galskapen.

 Jeg elsker henne, min vakre lille fartsbombe.

Almingsen fikk på seg sommerskoa i går - herlig både å få kastet de etterhvert litt ekle plastsålene (har fortsatt vondt for å tro at de er særlig bra for hoven sånn over tid, men samtidig gjorde de virkelig nytten sin i vinter) og å få av piggene. Det er en del knuffing i luftegårdene for tiden, Alma ser ut til å ha satt seg i respekt blant gutta hun står med, mens andre har stadig nye sår og skraper når de hentes inn på ettermiddagen. Greit å i det minste ikke ha brodder lenger når det sparkes på den måten!

Vi kjørte en tur i skogen, skoene satt fint på selv i rufsete gjørmeføre - hun har ellers drevet og tråkket av seg fremskoa igjen en periode.

Dersom noen lurer på postene under kategorien “sko, tannrasp, vaksine” så er det en huskelapp til meg selv for alt som gjelder hesten, slik at jeg husker når det ble gjort sist og når det bør gjøres igjen Med litt flaks nå sitter disse skoene til beitesesongen starter 1. juni.

…den passet ikke! *Gråte en skvett* Innmari synd, for etter ti minutters prøveridning er jeg aldeles forelsket - den er supermyk, og jeg trengte ikke vri anklene av ledd for å få stigbøylene til å ligge rett (westernsaler har sånne brede stigbøyleremmer - kalt fenders - som kan være ordentlig stive og vonde). Problemet er at salen ligger hardt nedpå foran, og tipper opp i bakkant. Det betyr vel at enten er den for vid, eller så er bommen i den ment for en hest med mer kurve på ryggen enn det Almingsen har.

Nuvle.

Noen som vil kjøpe sal?

Wooot! Jeg har kjøpt westernsal Kombinert jule- og bursdagsgave fra Øysteinen min. Den er brukt, men ekstremt pent brukt. Ulla under er ren og fin, læret er helt uslitt (bare litt støvete etter lengre tid uten å bli brukt), og i det hele tatt ser salen bra ut. Det er ikke noe fancy med den, men med mykt og solid lær ser den ut til å være et godt kjøp! Jeg har ikke fått testet den på Almingsen enda, men iflg målene skal den være fin. (Hvis ikke får den ta seg en runde på finn.no, mens jeg ser etter en annen ;))