“De med den engelske bilen!”

“Se da pappa! Se da! Der bor de med den engelske bilen!” 😀

Det er gøy å ha en bil som er totalt unremarkable in every way. En liten himmelblå Peugeot 306 som begynner å bli gammel, og som i det hele tatt er en temmelig normal småbil.

Med unntak av rattet da. Det som sitter på den høyre siden i stedet for den venstre. Og plutselig blir man lagt merke til alle steder! Folk kikker to ganger på oss, og husker oss til senere. Som den lille gutten som gikk tur med pappaen sin forrige dagen, og som høylydt forklarte pappaen sin at her bodde de med den engelske bilen – og “SE da pappa!” – den andre bilen vi har har OGSÅ høyreratt, for garasjen sto oppe så Jaguaren var synlig! Tenke seg til!

Jeg er helt sikker på at vi er de på feltet som blir hilset mest til når vi kjører forbi hager og gårsplasser på tur hjemover – fordi folk kjenner oss igjen på bilen. (Ok, så har jeg som prinsipp at jeg alltid hilser på folk på feltet enten jeg går eller kjører, men alikevel, at de kjenner igjen bilen er nok en medvirkende faktor.)