Huh. Plutselig stoppet knappen for bokstaven-etter-i og bokstaven-etter-p å virke på tastedyret mitt. De og nedover-pil-knappen. eg har ikke sølt noe på tastedyret, og eg har ikke slått på det eller gort noe annet rart - det virket på fredag, men ikke på lørdag. SNODIG! Knappene sitter ikke fast eller noe, de bare gir ingen respons når man trykker dem ned.
Buketten som sto og venta på meg i dagtidlig - er det rart man blir i godt humør selv på en mandags morgen? 
Utekatten Ares har bevist sine ferdigheter som jeger - to spissmus og to fugler har så langt måtte bøte med livet i møte med den farlige prikkekatten:
Jeg har pene blomster i hagen enda også - husker aldri hva denne heter, men den er så vakker!
Og i kveld kom plutselig garasjen! Som vi ikke egentlig helt trodde skulle være her på et par uker til o_O Heldigvis har sambo fått alt på plass og klart til å støpe såle, så vi ligger ikke så veldig på etterskudd 
2 hester i en innhegning 24 timer i døgnet over 2 uker. Normalt fjerner jeg 1 trillebår fra boksen til Almingsen i døgnet, hvorav kanskje 1/3 er bæsj. Det vil si at i den innhegningen blir det en del bæsj. Som må fjernes. Innhegningen er vel rundt 120-150 kvm. Det tar ca 3 timer, 11 trillebårlass og 2 traktorskuffer.
Enda godt det var bra vær. Solbrent på skuldrene faktisk
Pluss at jeg har funnet en ny måte å late som om jeg trener på! Jeg sykler til stallen. Vel, de dagene det er bra vær og jeg ikke har det for travelt iallefall. Det tar 20 min en vei, og veien består av ikke ett flatt område, det er opp og ned og opp og ned og… Jatta. Vonde lår nå!
*sukk* Jeg var så dum at jeg satte inn en lenke til Dagbladets artikkel om Märtha i forrige post. Uten å tenke over den ekle twinglyfunksjonen de har lagt til. Og nå ser jeg på statistikksidene at det raser inn med treff fra den artikkelen. Ikke at jeg ikke står for alt jeg skriver, men jeg kan liksom styre meg for hovdeantallet av de som kommenterer på nettaviser osv… Blir som regel deprimert av å lese kortsynte, trangsynte kommentarer i nettavisene. De få gode klarer ikke helt å veie opp for de mange trollene! Men men. Så har jeg lært det også. Surt - for som bibliotekar vil jeg gjerne ha referansene mine på plass 
Men ikke til Dagbladet mer.
De norske sprangrytterne tok i går bronse i lagkonkurransen. Det er sensasjonelt - Norge har ikke hatt lag i OL siden 1936, og så går de avgårde og tar bronse etter flere harde runder mot verdens beste sprangryttere.
De fleste av dere visste antageligvis ikke engang at Norge HADDE sprangryttere i OL, for mens det har vært skrevet side opp og side ned om rifleskyting, så har det knapt vært et kvekk om sprangrytterne. Det var en liten sak i Aftenposten og i VG etter at spranglaget kvalifiserte seg til finalen, men de forsvant fort - det har vært skrevet mer om perifere sporter hvor vi ikke engang har deltagere.
Det morsomme er at hovedsaken nå er at MÄRTHA synes dette var fantastisk, og hva hun synes og tenker og heier og at hennes venninnes far eier den ene hesten. Det hele er illustrert med et stort bilde av Märtha. I Dagbladet er det et bilde av Märtha til hest og undertittelen “Prinsesse Märtha Louise er strålende fornøyd med OL-bronsen.”… Det høres ut som om det var hun som tok den.
*megagrump*
Velvel De gjorde det fantastisk bra, og all ære til dem!
(Og alle dere som mener at hestesport ikke er sport, at det bare er å holde seg fast og så ordner hesten resten… Bare spar dere - jeg har gått så mange runder i den diskusjonen at jeg ikke gidder mer. Prøv selv eller ti still om noe du ikke vet noe om!)
[EDIT] Nå har nok journalistene våknet, for nettavisene begynner å få mer informasjon om bragden Aftenposten har en god artikkel om laget og spesielt Tony Andre Hansen. De har også sett lyset når det gjelder hva som kreves av rytteren i ridesport og sier: “Det går nemlig ikke an å kjøpe seg til suksess, selv om man investerer i et meget godt hestemateriell.” For det ER en prestasjon av både menneske og hest
Nå har jeg tre arbeidsdager igjen (medregnet dagen i dag) på HiAk. Litt trist, og litt befriende. Jeg gleder meg veldig til å starte på noe nytt - dette er tross alt det lengste jeg har vært på ett sted siden videregående! Jeg studerte to år på HiG, ett år ved HiO, jobbet et halvt år på Notabene før jeg studerte ett år i Sydney, deretter jobbet jeg et halvt år på en barneskole før jeg fikk jobben på Smart Club hvor jeg var i nesten ett år før jeg fikk jobb her. Og her har jeg vært i nesten to og et halvt år. Jeg håper at jeg en dag finner en jobb jeg kan slå meg til ro med, men akkurat nå er det bare spenningen ved å ta tak i noe nytt som dominerer tankene
Jeg starter egentlig ikke ved NITH før 1. september, men de ville gjerne at jeg skal komme innom og være med på oppstartsdagene for studentene. I dag skal jeg innover og være med på administrasjonens kick-off og planleggingsmøte, og i neste uke skal jeg presentere biblioteket for de nye studentene - FØR jeg har begynt å jobbe i det! Jatta…
I dag kom Almingsen hjem Hjem til nytt hjem faktisk! Selv om stallen ikke er ferdig enda er innhegningene oppe. Bildet er litt lite, men er det ikke lekre innhegninger? Ikkeno knussel der i gården nei! Tre små i front, og en stor en bakenfor - og bak det igjen ligger ridebanen!
Alma og Eskil (varmblods) står enn så lenge i den største, mens Tooske (frieser) og Charma (ridehestmix) deler en av de mindre, og de to shettisene har en annen. Dattera på gården har en sprangponny som flyttes over når stallen er ferdig, og ei jente fra området kommer med ei åringshoppe (ridehest av no slag) og da er stallen fullbooket. Jeg tror det blir knallbra!
Veggene på stallen er nå oppe, taket kommer på i løpet av denne uka og neste. Vi har blitt hyret inn for å hjelpe til med å hvitkalke vegger inne i den gamle låven, og mot slutten av måneden er nok mye av innventaret i stallen på plass Det blir utrolig pent, og det er masse plass å gå på i den gamle låven.
Sånn blir huset vårt seende ut - hvit hovedfarge med en grønntone i (det er bare tatt ett strøk så langt, det blir nok enda litt mer grønt etter neste strøk) og blekgrønt rundt vinduene og på alle hjørner og møner osv. Dere ser også skilleveggen vår mot naboen, og enden av terassen på stuesida Øystein har gjort en superjobb, den terrassen blir knallbra!
Går det an å klage på en mobiltelefon? Å få byttet den, selv om man har hatt den i et par uker? Selv om det ikke er noe i veien med den - den bare er ikke verdt pengene?
For to uker siden ramla mobilen ut av lomma mi mens jeg sto på gardintrappa og beisa - med katastrofale følger. En ny mobil måtte anskaffes. Jeg bruker mobilen til tre ting - ringe med, sende meldinger, og ta bilder. Ettersom jeg alltid har mobilen i lomma på ridetur har jeg ønsket meg en med et skikkelig kamera. Den gamle telefonen var en walkman-telefon fra Ericsson, som jeg syntes tok OK bilder, men ikke noe mer enn det.
Jeg satte meg ned og leste igjennom alt av tester, og endte med å kjøpe meg en Sony Ericsson k850i. I følge testene og Ericsson selv er dette det aller beste på markedet akkurat nå, med 5 megapixler, masse funksjoner, og en av de bedre blitzene du får på mobiltelefoner.
Etter å ha hatt den med på fjellet og virkelig testet den har jeg bare en ting å si: JEG ER SÅ SKUFFA! Den tar kornete bilder med blasse farger i dagslys, og aldeles svarte bilder om det er bare litt skumt i rommet. Det ser nesten ut som om den tar bildet et sekund ETTER at den setter av blitzen. Den gamle walkmantelefonen tok mindre kornete bilder, og hadde bedre farger enn det denne presterer. Jeg har tuklet med alt jeg har kommet over av instillinger, til ingen nytte. Telefonen suger vilt og hemningsløst.
Spørsmålet er, får jeg levert den inn? Jeg vil heller ha igjen en maken til min gamle enn denne teite saken.
Vi har beiset alle overflater av huset vi kan nå uten en høyere stige (vår lille gardintrapp er ikke helt nok på den høyeste delen), det blir faktisk veldig lekkert selv om grønntonen ikke var helt den jeg var ute etter. Øystein er i full gang med å legge terasse, faktisk er han nesten ferdig på stue-sida. Garasjen kommer som byggesett mot slutten av august, og vi venter på beskjed fra mureren som skal komme og montere peisovnen vår
Den siste uka har vi hatt to nederlendere på besøk igjen, kjempekoselig! Jeg har jobbet, men Øystein har tatt dem med seg på utflukter og turer. Det er hyggelig å ha venner på besøk, god mat, god drikke og et utvalg brettspill - så trenger man ikke kjede seg selv om det regner heller.
Jeg har også vært en helg på fjellet med mor og far. Vi fikk en fin tur, selv om det for det meste regnet og yret. På søndagen ble vi stående en halvtimes tid i en liten hule midt innpå fjellet mens vi ventet på at et plutselig skybrudd skulle gi seg.
Lest siden sist er to gjen-lesninger: Pratchetts Wee Free Men og Wintersmith (inspirert av Elin som har lest Wee Free Men for første gang :D)
Den nye stallen er ikke ferdig enda, men de har fått opp innhegninger og fått foret i hus, så i løpet av uka henter vi ned Eskil og Almingsen så vi kan få i gang treningen igjen. På tide, min lille badeball ser ut som om hun sprekker snart!
Jeg er nettopp tilbake etter nesten en uke på skogen (Stange almenning). Samme sted som før, på Hersjøvangen hos bestemor og bestefar - på gården der bestemor vokste opp, og som nå er feriested for nesten hele slekta. Det myldrer med tanter, onkler, søskenbarn, tremenninger og øvrig slekt der ute (Nesten så en kan forvente å høre en enslig banjospiller når man har kjørt langt nok ut på skogen og nærmer seg Hersjøvangen… Vi hadde ikke noen banjo, men mannen til den ene tremenningen min spilte trekkspill…)
Jeg har blitt grundig bortskjemt av bestemor, badet, lært å spise skjørost, gått omkapp med en golden retriever, badet, vært på beversafari (vi kom HELT inntil med båten før den slo med halen og dukket!), badet, gått på Knuktårnet (gammet branntårn, hvor oldemor og oldefar hadde vakter), badet, og generelt bare nytt livet. Nevnet jeg badet? Det var mellom 20 og 24 grader i vannet, og Hersjøen er den nydeligste lille skogssjøen man kan forestille seg.
Under: Hytta til bestemor og bestefar, tidligere en del av låven på gården, men nå ombygd til to husrom. Happaranda til venstre er bestemor og bestefars, mens jeg fikk låne Parkala til høyre denne uken:
Bestemors rømmevafler… Best i verden!
Norton, tilhører tremenningen min, og ble med meg på langtur på onsdag. Super turkamerat!
Utsikten fra Knukberget, hvor branntårnet lå: Man kan se til Sverige, og over mot Gjøvik.
Det meste begynner å bli modent - multe, blåbær, markjordbær, villbring… Mmmmmm!
Fra badebrygga. Perfekt - bare helt perfekt
På beversafari
Utsikten fra andre sia av sjøen, opp mot hytta:
Yey! Ok. Så tar det lengre tid enn først antatt å beise (det hjelper kanskje ikke at jeg er tidenes pirk og er panisk forsiktig og grundig rundt vinduer, langs lister og i det hele tatt)… Men i dag fikk jeg i det minste gjort nesten helt ferdig den ene veggen - både veggen og oppunder takskjegget. (Nesten ferdig fordi det begynte å regne igjen… Men det eneste som gjenstår er de fire nederste plankene - altså pirkefritt, bare å dra i vei, så det bør gå fort i morra!)
*klappe egen skulder*