Hipp hipp hipp for verdens tøffeste mormor!

En dag på forskudd, men ettersom jeg er borte i hele morgen må det blogges i dag.

I morgen fyller mommo’en min 85. Og tøffere dame finner du ikke. Eller penere, eller flinkere eller snillere. Det er ikke så mange år siden hun sto på nederste trappetrinn og la håndflatene i gulvet – sprek som få! Elegant, velkledd og sporty. Og teknisk! Leser og sender SMS og MMS så det står etter.

Hun har strikket og heklet utallige gensere, sokker, votter, luer, strømper, sengetepper, duker, kattetepper, katteleker, sparkebukser, bebiklær, nisser, påskekyllinger, skjerf, smykker og det meste annet du kan tenke deg som kan lages av garn. Hun har laget mengder av lekre plagg til alle i familien, og vi er mange: 3 barn med ektefeller, 7 barnebarn – noen med samboere/ektefeller, og nå også fem oldebarn. Sist jeg bestilte meg et par votter tok det to dager (fordi hun måtte ut og kjøpe garnet først…). Og når jeg klaget på at jeg ikke hadde noen ordentlig genser å ri i mekket hun en helt spesiell ridegenser! (Den burde vi forresten tatt patent på.)

Mommo er den som stiller opp. Som snørte på seg skøytene eller rasket med seg akebrettet når vi var små, og som spilte uendelig med vri åtter med oss. Eller kastet frisbee i hagen. Hun tryller med blomster – georginene hennes blomstrer hele vinteren, og rosene blir ubeskrivelig vakre i hennes omsorg. Hun er den som stikker til oss en seddel om hun ser at ting er litt trange, og hvisker “men ikke si noe til mora di”. Hun er en man kan betro seg til, og som deler villig av livserfaringen sin.

Hun har kjørt bil helt til nå, og har selv bestemt at nå vil hun ikke mer. Enda vi alle vet at hun har refleksene og evnene på plass. Og det er helt greit – det står respekt av den avgjørelsen.

Det er så mye jeg kunne skrevet om mommo. Vakre, snille, gode mommo. Men altså.

HIPP HIPP HURRA for MOMMOen min 😀