Stjernesøkerens

Vi har beiset alle overflater av huset vi kan nå uten en høyere stige (vår lille gardintrapp er ikke helt nok på den høyeste delen), det blir faktisk veldig lekkert selv om grønntonen ikke var helt den jeg var ute etter. Øystein er i full gang med å legge terasse, faktisk er han nesten ferdig på stue-sida. Garasjen kommer som byggesett mot slutten av august, og vi venter på beskjed fra mureren som skal komme og montere peisovnen vår

Den siste uka har vi hatt to nederlendere på besøk igjen, kjempekoselig! Jeg har jobbet, men Øystein har tatt dem med seg på utflukter og turer. Det er hyggelig å ha venner på besøk, god mat, god drikke og et utvalg brettspill - så trenger man ikke kjede seg selv om det regner heller.

Jeg har også vært en helg på fjellet med mor og far. Vi fikk en fin tur, selv om det for det meste regnet og yret. På søndagen ble vi stående en halvtimes tid i en liten hule midt innpå fjellet mens vi ventet på at et plutselig skybrudd skulle gi seg.

Lest siden sist er to gjen-lesninger: Pratchetts Wee Free Men og Wintersmith (inspirert av Elin som har lest Wee Free Men for første gang :D)

Den nye stallen er ikke ferdig enda, men de har fått opp innhegninger og fått foret i hus, så i løpet av uka henter vi ned Eskil og Almingsen så vi kan få i gang treningen igjen. På tide, min lille badeball ser ut som om hun sprekker snart!

Jeg er nettopp tilbake etter nesten en uke på skogen (Stange almenning). Samme sted som før, på Hersjøvangen hos bestemor og bestefar - på gården der bestemor vokste opp, og som nå er feriested for nesten hele slekta. Det myldrer med tanter, onkler, søskenbarn, tremenninger og øvrig slekt der ute (Nesten så en kan forvente å høre en enslig banjospiller når man har kjørt langt nok ut på skogen og nærmer seg Hersjøvangen… Vi hadde ikke noen banjo, men mannen til den ene tremenningen min spilte trekkspill…)

Jeg har blitt grundig bortskjemt av bestemor, badet, lært å spise skjørost, gått omkapp med en golden retriever, badet, vært på beversafari (vi kom HELT inntil med båten før den slo med halen og dukket!), badet, gått på Knuktårnet (gammet branntårn, hvor oldemor og oldefar hadde vakter), badet, og generelt bare nytt livet. Nevnet jeg badet? Det var mellom 20 og 24 grader i vannet, og Hersjøen er den nydeligste lille skogssjøen man kan forestille seg.

Under: Hytta til bestemor og bestefar, tidligere en del av låven på gården, men nå ombygd til to husrom. Happaranda til venstre er bestemor og bestefars, mens jeg fikk låne Parkala til høyre denne uken:

Bestemors rømmevafler… Best i verden!

Norton, tilhører tremenningen min, og ble med meg på langtur på onsdag. Super turkamerat!

Utsikten fra Knukberget, hvor branntårnet lå: Man kan se til Sverige, og over mot Gjøvik.

Det meste begynner å bli modent - multe, blåbær, markjordbær, villbring… Mmmmmm!

Fra badebrygga. Perfekt - bare helt perfekt

På beversafari

Utsikten fra andre sia av sjøen, opp mot hytta:

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

[Hans Børli]

Hans Børli har så mange perler. Han beskriver skogen og skogfolk så godt at jeg får tårer i øya. Og dette diktet får frem lukta av en barndom full av somre på skogen, av vedhogst, av bestefar og far og onkler på skogen, den varme lukta av ved og motorsag og sol på bartrær.

Bildet er av far min.

Jeg har verdens beste familie. Det er jeg helt sikker på. Og da mener jeg hele slekta, Westby-klanen, og Emilsen’e :) De er jordnære, aktive, praktiske, fornuftige, kreative, hyggelige, morsomme, omgjengelige, energiske, fantastiske mennesker alle som en.

I helga feiret vi mors 50 års-dag. Det ble gjort i pomp og prakt på jaktslottet ute på Malungen. Den utvidede familien (mine tanter og onkler og besteforeldre, utvidet med flere vennepar av mor og far som jeg har vokst opp med og som er like mye familie som tantene og onklene) ble plukket opp med en buss som kjørte fra Hamar gjennom Ottestad og via Stange, og så ut på de dype skogene i Romedal. Far hadde utrustet seg med en diger butt med hvitvinbasert slush (snadder på en buss uten air-con i 30 varmegrader -_-), men stemningen var i taket selv før glassene ble delt ut.

Søte mor prøvde seg med at det nok ikke var behov for noen toast-master for kvelden, ettersom det neppe ble så mange taler og sånn… Særlig. Jeg tror omtrent alle som var tilstede hadde pene ord å si om mor - og når man har en rekke kreative talenter i gjengen ble det mye underholdende ut av det hele. Fler onkler og venner hadde laget sanger, far og lillebroren min holdt taler - det er mulig jeg er den i familien som tar flest ord inn (lesehest ja…), men brutter er den som er best på å få dem ut. Morsom og rørende og aldeles sjarmerende når man vet hvor mye han grua seg på forhånd (ALDELES uten grunn!).

Maten var god og gavebordet bugnet av vakre ting - og et par morsomme: som tandemskiene; ett vennepar mente at ettersom mor og far begynner å bli så gamle er det litt skummelt med alle de lange skiturene de driver med, og med tandemski vil de iallefall ikke komme bort fra hverandre på fjellet, i tillegg var skiene utrustet med røde og grønne duftlys, så de kan vite hvilken vei de går i tett tåke…

Det ble spørrelek med ilagte dansepauser, og generelt mye skravling og mimring og latter. Jeg koste vettet av meg, og kvelden ble avsluttet så alt for tidlig - de verste jakthistoriene var ikke engang trukket frem enda (Halve slekta jakter eller fisker, og de som ikke gjør dette deler lidenskapen for å gå i skogen og i fjellet.)

Bussturen hjem igjen gikk gjennom skogen i den vakreste midtsommernatta, med blikkstille tjern mellom mørke grantrær.