Ares og Athene er jo innekatter. Vi er ikke heeelt sikre på hvor godt de vil klare seg ute i verden på egenhånd, og prøver å gjøre opp for manglende frihet med turer i bånd. Men det er ikke tilfredsstillende for Ares, som er en eventyrer og gjerne skulle ha sett mer av verden.
Ares elsker andre katter, og vil fryktelig gjerne leke med dem, men når han kommer borttil dem vet de ikke helt hvordan de skal oppføre seg. Min teori er at etter å ha vokst opp i en slekt av innekatter, og kun hatt sin søster som samtalepartner, så snakker ikke Ares helt det samme språket som andre katter. De fleste kattene vi møter ute ser på Ares som en litt dum turist, han klarer delvis å gjøre seg forstått – men delvis bruker han det han tror er korrekte fraser, som viser seg å være dødelige fornærmelser.
I tillegg eier han ikke frykt og er litt vel nysgjerrig – hunder er kule å lukte på, og jeg tenker som så at dersom Ares møter en rev så vil han strene rett bort for å leke med den… Jeg har mistet katt til rev før. Biler er også interessante dingser, halvskumle, men ingen grunn til å flytte seg ut av veien av den grunn. Åpne dører er superspennende, det være seg andres hus, garasjer, boder eller biler: Dører er til for å gå inn igjennom.
Sist søndag mens jeg var ute og luftet Ares greide han å vri seg løs fra selen sin, og forsvant lykkelig med halen rett til værs. Og borte ble han. Jeg satt ute i hagen og så for meg flatkjørt katt i fire timer, før jeg hørte den umiskjennelige mjauingen hans lenger opp i feltet. Han var storfornøyd, og kom i grunnen bare hjem for å få litt mat, så kunne han godt tenke seg å få komme ut igjen.
Nå maser og maser og maser han om å få lov til å slippe ut… Så vi har kjøpt et halsbånd (seffle med strikk) og skrevet på telefonnummer. Han var ute en snartur i går, med meg dinglende etter. Den turen endte i at han jogget over veien, sjekket steinrøysa der, og så sprintet han videre og inn naboens dør. Jeg ringte på, sa litt engstelig at katten min hadde gått inn i stua deres, og fikk komme inn for å se etter beistet. Han satt under spisebordet, og når jeg strengt sa “Ares!” spolte han over stuegulvet, ut døra, over veien og inn i vår hage igjen. Det satte i grunnen punktum for gårsdagens utendørsaktiviteter.
Har jeg nerver til det blir det en tur til i dag.
(Athene er ikke noe problem, hun synes verden utenfor verandadøra er ekstremt nifs… Hun kan godt gå to steg utenfor døra, men så fort det kommer en lyd – en bildør lukkes, naboens hund bjeffer, naboungene hyler – så er det fullt panikkløp inn verandadøra, gjennom stua og gangen, og så langt inn under senga som mulig.)
Det går bra. Instinktene ligger der selv med generasjoner av innekatter. Vår sære innekatt ble utekatt etter to år, og det gikk fint. Hun er jo fremdeles sær, da 😉 Etterhvert har hun blitt en eminent muse- og fuglefanger!
Det der å slippe kattene ut, husker jeg var kjemepe skummelt i begynnelsen. Spesielt siden jentepusen er så sær og ekstra skeptisk til mennesker, mens andre katten absolutt ikke eier hemninger i skolten.
Men merkelig nok har det gått bra, selv om katten gjør det han kan for å terge nabohunden :]
Olava: Det er jo ikke få generasjoner det er snakk om heller… Bengalen er jo en “skapt” rase, med så masse rare raser blandet inn at det er et under at de ser ut som katter fortsatt *glise*
Knirkus: Mhm… det er superskummelt… Men i dag og i går fikk Ares halsbåndet på, og terrassedøra har stått oppe nesten hele dagen. Han tok seg en langtur på tre/fire timer igjen i går kveld, men på det varmeste midt på dagen dingler han bare rundt huset og ser ut til å være fornøyd med det 🙂 Det er verdt all frykten mens han er borte, når man ser hvor glad han er der han kommer mjauende med halen rett til værs 😀
Hehe, det er helt sant :] en lykkelig katt, er en mye bedre katt å ha i hus 😀 Du kan bare spørre møblene våre 😉
Utekatteangst vet jeg alt om, Stjernesøkeren. Ada og Linus bor for sikkerhets skyld i byen, og selv om Tøyenparken er veldig stille og fredelig er det ikke vanskelig å tenke seg potensielle katastrofer. Men erfaringen min er at de er veldig territorielle, og som regel holder seg til et avgrenset område. Jeg brukte faktisk litt tid på å følge etter dem, for å finne favorittstedene deres. Radiopeiledingsene du får på loc8tor.com er kjekke å ha, ikke minst hvis du ønsker å hente inn kattene om du skal ut en ettermiddag, for eksempel… 🙂
All ære til dine iskalde nerver Eirik 🙂 Jeg tror ikke jeg hadde våget å slippe ut en katt i byen på den måten. Men har jo fulgt med dine katter en stund, og ser at det går overraskende bra 😀