Rådyret

Det er noe med synet av ville dyr – som i dag tidlig, sett i et glimt fra togvinduet: En flokk rådyr på hvitrimet halmstubb, mot den klareste frosthimmelen like før soloppgang. Børli forklarer det som vanlig best:

Rådyret

Denne dagen
vil jeg bevare i hjertet
som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien
i dagningens første time.
Et rådyr
så levende vakkert,
så skinnende ungt
som hadde det hoppet ned fra
den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel.
En skjør villdyr-ynde
la et lys av åpenbaring
over mitt grove dagsverk.
Hendene ante
den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis
fylt av ansvar. Fordi
skjønnheten hadde sett på meg
med de mildeste øyne i skogen.

Hans Børli – Fra “Jeg ville fange en fugl”

Katt

Jeg har nettopp fylt på fuglebrettet, noe en viss snikekatt selvsagt har fått med seg.

image

Han er bare oppe for å sjekke treet altså, er ikke interessert i fuggern i det hele tatt…

image

Posere litt for kamerat da:

image

Athene er mer praktisk anlagt, og fokuserer på den fuglen som er litt nærmere. Hun var overhodet ikke interesserr i kyllingen, men på mystisk vis kom hun nærmere bollen med hver minste lille bevegelse…

image

Øl for hunder?

Vi koser oss med å teste litt forskjellig øl i helgene – jeg har forelsket meg i red og fruity ales, og en av favorittene som er i butikk rundt her er Alpha Dog fra BrewDog. Sist vi var innom dyrebutikken hadde de fått inn LuckyDog – et alkoholfritt øl brygget spesielt for hunder! Det måtte selvsagt bli med hjem for testing.

Så når lørdagen kom var det klart for kos for både meg og hunden! Alpha Dog til meg og Lucky Dog til hunden … eller var det omvendt?

Easy luktet på skåla hun ble tilbydt, og var først litt scheptisk (beklager bildekvaliteten, mobilbilder blir ikke alltid optimale)

Men så smakte hun ordentlig på det, og det viste seg å være helt ålreit!

Morgentur

Lørdag og søndag like før åtte er tydeligvis tidspunktet hvor menn med jakthund går dagens første tur i skogen. De går der som bildet på den trofaste hunden og dens herre, i stillhet i morgenskogen – med jaktstøvler og store, smekre hunder ved sin side. Jeg ser fast tre karer med hver sin type setter, en med en vorster og en med en hunderase jeg aldri husker navnet på.

Og så er det meg da.

Med pysjamasbukse, en teddyhund med sløyfe i panneluggen og en katt med bjelle på.

Vel, pysjamasbuksa er strengt tatt en “treningsbukse” fra H&M, så det er kanskje ikke fullt så ille som det høres ut – men jeg føler alikevel at jeg bryter imaget til alle disse staute karene 😀

En kollega påsto at hunden min måtte være fra Disney 🙂

I skogen på Borgen er det leoparder.

Smitt og smule på morgentur 🙂

Ares er alltid veldig pratesyk i skogen, hvis han finner noe han må stoppe og snuse på så forteller han meg at han må stoppe, og hva han snuser på, og at han bare må gå litt lenger opp i skogen, og hva han fant der, og… så vi går nå der og pludrer i all vennskapelighet om morgenen.

 

Jaktsesongen

Jakta er i gang, vi har vært på rypejakt med familien på Hindsæter (fantastisk tur), det myldrer av elgjegere i skogen og Ares markerer seg som skogsmusas skrekk.

Vi advarer mot sterke scener i dette blogginnlegget!

Kattekreket storkoser seg i skogen – ikke så rart, han er jo nesten perfekt kamuflert i forhold til nedfallsbarnåler.

I går hadde han suksess i jakta (igjen) og valgte å bidra til husholdningen – vi var midtveis i lasagnemiddagen da han kom inn vinduet, hoppet opp på bordet og la musa PÅ tallerkenen min!

Vel, han skal ha for at han bidrar til å få mat på bordet…

Vannskrekk

Jeg har så smått begynt å ri igjen, jeg har fått en fin hest på for to ganger i uka – en veldig snill og kul varmblods som står på samme stall som Alma sto på. Han er ganske sprek og våken, men lett kontrollerbar og veldig grei å holde på med. For det meste!

I går klarte jeg å ri meg fast i skogen – for første gang!

Hesten er ikke nevneverdig glad i vanndammer, og vi hadde god jogg langs en skogsbilvei med litt hump og dump – og på et strekke der var det kanskje 5 cm med vann skjult av litt gress. Vi kom halvveis uti dammen før han skjønte hva som skjedde og kastet seg fremover for å komme ut av det. Problemet var at nå var han obs på vann, og på den andre siden av kulen var det mer av dette ekle våte, noe han ABSOLUTT ikke skulle ut i! Vel vitende om at resten av veien besto av flere dammer fant jeg ut at det nok var best å snu.

Problemet var jo at han skulle definitivt ikke ut i den dammen vi allerede hadde krysset heller… Så der sto vi da, og kom hverken frem eller tilbake, ikke fikk vi gått rundt heller, da skogen var for tett på begge sider. Jeg prøvde alle triks i boka, godsnakking, lirking, bestemt beskjed om å gå frem, et ordentlig kakk med hælene, et rapp med tøylene på skulderen og et brøl som trolig skremte all elg i 2 mils radius, men han gikk bare små sirkler på den vannomringede haugen og skalv av frykt… Til slutt hoppet jeg av og forsøkte å leie ham over dammen (vannet gikk så vidt over skotuppene mine, dypere var det ikke), men NEI dah. Han satte seg helt ned på hasene når jeg forsøkte å føre ham framover.

Etter et drøyt kvarter hvor jeg etterhvert ble relativt varm under hjelmen var det blitt såpass mørkt, og vi hadde strevet så lenge, at han ga opp kampen, og KASTET seg over dammen så jeg måtte hoppe til sides for ikke å bli trampet ned. Men vi kom oss jo hjem til slutt…

Pytteliten!

Skogen rundt oss er virkelig et drømmested for frosk (som før nevnt, i den store froskeredningsaksjonen), veldig fuktig skogsbunn og masse små pytter og større tjern de kan kose seg i. Ute på kveldstur med hunden for noen uker siden oppdaget jeg plutselig at hele svaberget jeg gikk på kravlet med pyttesmå frosker som strevet seg avgårde. Hva de skulle der oppe på berget vet jeg ikke, siden de var på tur bort fra tjernet og opp i høyden.

Men søte var de! Dessverre var de så små at macro-funksjonen på mobilen min ble litt vel utfordret… Denne krabbet over tuppen av lillefingeren min:

Og her har den kommet litt høyere opp, og lener seg på tommelen:

Mens jeg sa åååå, så søte, så var det et monster med meg på turen som sa “NAM! Smågodt!” og krunsjkrunsjkrunsj så ble det nesten et helt måltid av bittebittesmå munnfuller med frosk >.<

Fisleinvasjonen igang igjen

Snøen ligger fortsatt her, men kattene lar seg visst ikke stoppe av DET. Årets første firfisle er i hus – og det var en diger en.

Jeg ser et problem for den kommende sommeren, for mens kattene villig vekk lar seg lure av fislenes spille-død-teknikk og lar fislene få leve, kunne ikke HUNDEN brydd seg mindre. Fisler er SUPRE å knaske på, døde eller levende. Fine katten som tar med godbiter inn >.<

Dette er en av fislene fra i fjor - vi fikk inn opptil fire om dagen, og samlet dem i en boks før vi slapp dem ut på kvelden...

Ulempen med at kattene lot seg lure var selvsagt at vi hadde firfisler som gjemte seg rundt omkring i hele huset, feks i skoen min, men all den tid fisler faktisk er fredet så synes jeg det er bedre enn å finne igjen halvknaskede øglebiter på stua.

Brrr

I natt ble det målt -26 på Gardermoen! Gradestokken min var på -22 i går kveld – og da var det så kaldt at metallet rundt nøkkelen på innsiden av ytterdøra rimet ned! Og det enda varmekablene i gangen er satt på 25 grader…

Easy har tilsynelatende ikke så mye i mot kulda – hun er mer furt fordi turene vi går er korte og hun ikke får lov til å løpe tulling slik som hun pleier (jeg vil ikke at hun skal pese for mye kaldluft) – men når vi kommer inn igjen er det iiiinnmari godt med varmekabler på badet:

Et hundeliv

Easy har det godt om dagen tror jeg. Midt på dagen kommer Linda og tar henne med på tur sammen med kullsøster Enya – gjett om de to nøstene koser seg sammen! Og så sover hun og koser seg i gangen til vi kommer hjem og går en tur til på ettermiddagen. I mellom turene leker vi og kaster ball og trener lydighet og sitter i sofaen og koser oss sammen.

Vi har jo gått valpekurs med Easy, og fått masse skryt av treneren fordi hun tar ting relativt kjapt 🙂 I slutten av november skal vi gå kurset for videregående – det  blir moro! Vi har også gått det første sporkurset, det var skikkelig moro! Lille plukket boret nesa ned i bakken og skjønte poenget nesten med en gang – ikke dermed sagt at hun går spor perfekt, det er lett å miste ferten igjen, men etter bare litt korrektsjon finner hun fort nok tilbake til det.

Sporkurset frister definitivt til gjentakelse, vi hadde to strålende dager i skogen og det var gøy å se bikkja jobbe – og til våren satser jeg friskt, og melder oss på til agility-kurs! Så får vi se om vi klarer å trene opp noe spenst på bikkja… for den er så og si ikke-eksisterende i skrivende stund 😉

Strålende vær og bålkos på sporkurs

Easy storkoser seg i skogen - selv om pelsen samler det som er av barnåler og kvist og gjørme...

Begynner å få lovlig lang pannelugg - strikken er HAT, men så ser hun iallefall hvor hun går 🙂

Tennisball på tau er favorittleke!

Kullsøster Enya har vært på valpeshow! Hun ble 2. beste tispe 🙂