Når det er kaldt og vått ute, og katten er misfornøyd, da hjelper det å ha en mormor som er en ræser på å strikke! Hennes strikkemus med plass til en god dose kattemynte i magen er geniale:
Man tager ett stk strikket mus:
Og fyller den med kattemynte:
Skal vi tro på Ares og Athene gjør vi mennesker en forferdelig dårlig jobb om dagen. Vi har HELT glemt å passe på varmen ute. Lekker fra himmelen gjør det også. Noe så heslig! De har fått være mye ute i sommer, noe som passer dem perfekt – kanskje særlig Ares. Men de siste dagene har det altså ikke vært spesielt morsomt. I kjent Ares-stil forlanger han HØYLYDT å få komme ut etter å ha spist middagen sin (som forøvrig heller ikke kommer raskt nok, noe han forkynner med kraftig stemme), og vi åpner lydig vinduet for ham (vi er da veldresserte mennesker må vite) – men så går det ikke mer enn noen få minutter før han er inne igjen og like høylydt forteller oss at vi har forsømt temperaturen ute på det grusomste. Det er kaldt og det er vått, og vil vi se til å fikse det straks?
Nei, det er ikke enkelt å tilfredsstille pusegutten vår om dagen. Da er det enklere med Athene, alt hun forlanger er et menneske på sofaen med pledd – eller fyr på ovnen – og hun kan ikke ha det stort bedre.
Som min bror så sarkastisk påpekte har jeg kanskje blogget LITT vel overfladisk og uinteressant de siste ukene. Neglelakk og hest og dill og lite man faktisk kan sette tenna i. Det kommer seg nok etterhvert skal dere se!
Men før den tid – se! Jeg har kjøpt nye solbriller, med styrke! Nå kan jeg også ha på meg solbriller og kjøre bil 
Og så har jeg hatt stallen to helger ganske tett på hverandre, slitsomt, men koselig 
Noen som vil ha en shettis forresten? Kikki Dior blir til salgs om ikke alt for lenge, og kanskje mammaen også, Michelle:
Alma har satt noe voldsomt til vinterpels allerede. Hun blir svett av ingenting, klør veldig, og er generelt irritabel – så i dag gikk vi sammen, M og E og jeg (alle jentene) og fikk barbert Almingsen!
Jeg var veldig spent på forhånd, hun var ikke særlig fornøyd med meg sist jeg barberte (to år siden sist). Barbermaskina vi bruker er av monsterutgaven, ordentlig tohåndsmaskin, og bråker som et UVÆR. Nesten så man bør vurdere hørselvern når man holder på. Men alt skal prøves, så vi tjoret henne fast i vaskeboksen (F har fått opp ordentlig solide fester i veggen der), og gikk i gang. Og det gikk sjokkerende bra! Hun lurte litt på hva vi holdt på med, men var egentlig mest opptatt av å komme seg tilbake til middagsmaten – den der brummende og vibrerende dingsen var da ikke noe å bry seg med.
Det er ikke bare bare å barbere en teddybjørnpelset hest når man ikke er vant til å barbere store ting fra før, så det ble litt flekker og striper og helligdager, men alt i alt er vi svært fornøyd med resultatet. (Om et par uker har pelsen vokst nok ut igjen til at stripene våre ikke synes alikevel ) Alma er mørkebrun, nesten svart med gyldne stikkhår når hun har vinterpels, men som nybarbert ble hun sølvgrå! Vi ble positivt overrasket over hvor blank hun faktisk er. NYDELIG!
Til slutt var det en flere kilo lettere hest som gikk fornøyd i boksen med ulldekken på, og nesten en full trillebår med pels igjen på gulvet. Det tok oss godt over en time, men vi er fornøyd! Visst ble hun pen?
Vi hadde besøk av en vennefamilie for noen uker siden, og tok med den lille prinsessa deres på ridetur. Snille Nora på stallen lånte bort Geo, og Hedda fikk en alle tiders ridetur over jordene!
Først måtte vi jo stelle, Hedda er 3 år, men kjempeflink i stallen altså:
Deretter bar det ut på tur – Hedda har aldri vært på en hest annet enn gyngehesten sin før, men jeg synes hun satt kjempefint! Ingen ting i veien med balansen der i gården:
Det virker som om Alma hadde en god sommer, hun har kommet hjem igjen strålende fornøyd og i godt humør. Hun topper i ørene og humrer på meg om jeg roper på henne i innhegninga, hun jogger gjerne langsomt ved siden av Nynke – og finner seg glatt i økt trav bak både Baus og Nynke! Lillegullet som før stresset seg opp bare vi tenkte på å trave bak noen, nå trenger jeg knapt holde i tøylene.
Gallopp sammen med andre er fortsatt en utfordring, men vi kommer dit Det henger nok mest sammen med at hun synes det er så forferdelig tungt å galloppere sakte.
Bolla mi har faktisk kommet hjem fra beitet i en noe slankere form enn før hun reiste. Det har vært nok gress på beitet, så det skyldes ikke mangel på mat, men det var hemningsløst bratte bakker der – og kombinert med en ufattelig sur og grinete vallak som jaget damene våre (Alma og Nynke var på beite sammen), så har det nok blitt en del trim i sommer.
Det har skjedd en del på stallen over sommeren, vaskeboksen er satt helt i stand – med varmtvannstank, så sist helg hadde M og jeg storvask! Almingsen ble shamponert og vasket etter alle kunstens regler. Hun har så vidt begynt å sette vinterpels, og ble utrolig myk og fluffy og skinnende vakker etter vasken.
I tillegg har vi fått inn to nye hester og eiere!
Baus er en kaldblods vallak (wooo! så er vi ikke helt alene blant frisere og andre jålehester ). Baus går i fjellet som turhest om sommeren, mens resten av året står han på for hos N. Som eneste store gutten på stallen får han selvfølgelig sin del av oppmerksomheten fra damene våre. G, N og jeg har vært på en del nydelige skogturer de siste ukene, og de tre hestene (Nynke, Baus og Alma) går fantastisk godt sammen. Ingen sure miner, ingen som stresser. Baus vil gjerne gå fremst, og Alma og Nynke er i grunnen happy med å få gå bak og se på den lekre rumpa hans (de er altså litt forelsket i ham begge to) – men hvis noe skummelt skjer, da vil både Baus og Nynke gjerne gjemme seg i halen til Alma.
Kira er en anglo-araber på fem år, jeg har ikke fått snakket så mye med eieren hennes enda, men både hun og Kira virker kjempehyggelige. Deilig med sånne koselige tilskudd i stallen!
Og til sist kan jeg jo nevne at jeg har fått enda en fòr-rytter til Alma. E er 13 og bor på Borgen, hun og mammaen var innom stallen en dag og lurte på om ikke E kunne få lov til å bare stelle litt for en hest sånn et par dager i uka, for hun har holdt på med en hest ute på Gjerdrum, men 20 min reisevei er litt langt på ettermiddagene sånn. Jeg har jo M to dager i uka, men E var utrolig flink med Alma når jeg hadde henne på besøk, at jeg måtte bare si ja. Jeg vet jo veldig godt hva det har betydd for meg at IH fra gamlestallen tok inn meg og Silje når vi var 13 Så nå har jeg fri fra hest mandag, onsdag og fredag. E er tøffest ever, og håndterer Alma helt glimrende, selv når hun girer seg opp – og i tillegg er hun hjelpsomheten selv, og tar gjerne foringer og annet som måtte trenges på stallen. Jeg tror alle staller trenger sånne jenter – flinke og blide og hjelpsomme
Bildet under er fra mai, Marte Y. Hoff på stallen har tatt det – er det ikke kjempefint?
Det aller beste i hele verden er å få lov til å hoppe opp og legge seg på ryggen til favorittmennesket sitt mens det står og tørker seg etter dusjen. Kose vått hår er bare helt fantastisk!
Se da, er ikke dette ekte kjærlighet, så vet ikke jeg!
Ares ELSKER kattemynte. Mommo har vært så snill å strikke en masse hule mus for oss som vi fyller med kattemynte
Kattene er storjegere om dagen, selv om ikke alt byttet er like stort
Det går mye i spissmus – og de er så fine å leke med inne etterpå!
Athene hadde med seg den minste lille spissmusa inn i helga:
Ares har fått teken på fugl:
Men av og til får de tak i noe de ikke burde fått tak i, i forrige uke hadde vi en todagersperiode hvor begge to siklet noe helt avsindig. De var i fin form forøvrig, men sikla RANT i to døgn… Vi går ut i fra at det var en allergisk reaksjon på NOE:
Fugl? Hvilken fugl? Jeg er bare her for å .. eeeh … se på utsikten!
Vi har fått inn nok mus de siste månedene til å kunne lage minst to musepaier. (Om man hadde hatt lyst på musepai altså.) Det sære er at naboens to katter har hatt med seg like mange inn, og enda ser det ikke ut til å ville ta noen ende. Hvor mange spissmus har det egentlig vært i området?
Det er ikke så greit å være hest. En hest som har blitt dopet slik at hun står stille mens dyrlegen tar røntgenbilde av kjeven hennes foreksempel, det er et litt sørgelig syn. Alt henger, hodet, leppa, ørene – og enda beina låses i soveposisjon blir hun en anelse ustø.
På tirsdag kom dyrlegen og tok masse bilder av kulen Alma har på kjeven, samt raspet tenner og foretok en grundig sjekk av hele munnen. Resultat? Ingen verdens ting. Kulen er rar og mystisk, men det ser ikke ut til å være noen betennelse der, og den ligger heller ikke slik at den er i veien for noe. Ingen problemer i munnen forøvrig, og selv om tanntaggene var blitt spisse (tross alt et år siden sist rasping) så var de ikke så spisse at de burde vært et problem.
Dermed står vi fortsatt og klør oss i hodet og lurer på hvorfor Alma krangler sånn med bittet. Dyrlegen foreslo at vi skulle gi henne et par uker sånn i tilfelle det var spisse tenner som var problemet, og så ringe ham igjen – så kunne han evt sjekke etter halthet eller stivhet/skader/spenninger i resten av kroppen.
Jeg skal prøve med enda et annet bitt for å se om det gjør noen forskjell – et tynnere ett (har sett tidligere at hun reagerer på tykke bitt).
Sånn med unntak av at neddopet hest ser trist ut, og tannrasp gjør at det iser i mine egne tenner, var tirsdagen ganske så koselig. Jeg satt i sola i stallveggen og drakk te og spiste cookies mens jeg ventet på dyrlegen, og etterpå (mens vi ventet på at dopet skulle gå ut så vi kunne sette Almingsen ut i innhegning igjen) kom K og holdt meg med selskap.
Athene er en ANELSE kravstor. Og hun lar oss få vite det med mjauede ordre Her venter hun på at Øystein skal komme så hun kan få sitte på ryggen hans og kose (for det er nemlig nesten det beste i verden).
De nyter utelivet for fulle nå som det endelig er blitt tørt og varmt ute, og er du en mus eller en fugl er det bare å passe seg:
Recent Comments