Det snør! Selv utenfor kontorvinduet mitt midt i Oslo sentrum laver det ned store, vakre filler i dag. Sånt må man da bare bli glad av? Snøen ute nå er sånn snø som Rolf Jacobsen skriver om i diktet Januar:

I januar da verden er full til overmål av sne
som møter deg med glade bjeff mot ruten
og legger seg lydig ned foran alle dører ut
som en stor vennlig hund
som kommer med tungen og vil slikke deg på hendene.

(Les hele diktet litt ned på denne siden.)

myk, fluffy, leken snø. Herlig! De (de altvitende DE, jeg vet ikke helt hvem de er, men de vet nok hva de snakker om) sier at snøen kanskje blir liggende til over jul også. Jeg håper det!

Kanskje blir det nok snø til at jeg kan få kjørt slede i år også? Inne i den gamle delen av låven på stallen henger det en fantastisk bjellekrans som bare skriker etter kanefart. Alt jeg trenger er noen som kan låne meg en arbeidssele – for det har jeg ikke råd til selv akkurat nå, og sleden er for tung og uhåndterlig til å trekke med travselen.

Alma fikk på seg broddsko og snøsåler i forrige uke, og ser ut til å trives i vinterværet. Skulle bare mangle forresten, kaldblods som hun er! I går var vi ute sammen med Andiamo og S på ridetur, kjempekos! Kaldt, stjerneklart, nysnø og lykkelige hester, blir det stort bedre?

Jeg snublet over dette diktet på nettet, og har ikke klart å finne forfatteren, dessverre… Men tar sjansen og poster det alikevel (fysjom, og jeg kaller meg bibliotekar? tsk). Uansett – det er ganske treffende, det hender seg prioriteringene blir litt skakke når man holder på med dyr.

Jeg TROR ikke jeg er fullt så ille som damen i diktet

My Wife And Her Horse

My wife she has a quarter horse, with flaxen mane and tail.
She thinks he is the finest thing that ever jogged a rail.
She calls him Dandy Darling, and if the truth I tell,
that fancy pampered quarter horse has made my life pure hell.

My wife she used to cook for ME and serve it with champagne.
Now she’d rather feed that horse and fix his special grain.
She rides him every morning, and grooms him half the night.
The last time that she kissed ME it was just to be polite.

He dresses better than I do, with matching wraps and ties,
my wardrobe’s so neglected now that I attract the flies.
One day my wife was shopping, she was down at the mall,
and fancy pampered DANDY was just standing in his stall.

He looked so smug and sassy, that I began to grin,
I’d saddle that fat sucker, and take him for a spin.
I’ve wondered since if cues I gave, he might have misconstrued,
for when I climbed aboard that horse, he rightly came UNGLUED.

He bucked and spun, and snorted fire, and threw me through a fence.
I saw big stars and there are teeth that I ain’t heard from since.
My wife came home and saw me, just a lying in the dirt,
she rushed up to her HORSE and asked him, “Sweetheart are you HURT?”

He’d scratched his nose a little bit, and the memory galls me yet,
she left me lying in the mud, and ran to call the VET!!!

I anledning posten under kjører vi en ønskereprise (vel, jeg ønsket å repetere det iallefall, og visst er det vel fint nok til å repeteres?):

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

[Hans Børli]

Lyset er gråt
og vejret er vådt,
og føret er kun for vadere,
og jeg er sur, -
og det gør mig så glad,
for nu kan jeg kun blive gladere.

(Piet Hein, åffkårs)

Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli igjen

Til glede for nye lesere resirkuleres herved denne posten (første gang postet 28. mars 2007):

En gang i tiden fantes et nettsted som het PUMS (Passiv Ungdom Mot Sport). PUMS var for nerdene blant oss, og omtrent like seriøs som AntiPlast-bevegelsen (Cola er best på glassflaske). Sist jeg var inne var ikke PUMS blitt oppdatert siden 1999, og sidene er nå nede. Men, der fant jeg dette herlige diktet:

Du må ikke jogge

Du må ikke jogge! Du må ikke jogge!
Du må ikke tro at du er en atlet!
Sitt ned og bli fet.
I natt har jeg brent treningstøyet i gården.
Jeg vil aldri trene mer etter i morgen!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære
- du vet, at en helt det vil barnet være,
du vet, han vil vifte medaljer og flagg!

Du mener, det kan ikke være sant,
så teite kan ikke mennesker være.
Det fins da usportslige folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på sportens og idrettens glør!
De liker å pines, de frydes ved jammer,
de ønsket å delta på Lillehammer!
De ønsker å drukne oss alle i sport!
Hjelp oss å redde landet vårt!

***

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Hjelp!
Den olympiske fakkel brenner!

(Ukjent forfatter – temmelig fritt etter A. Øverland)

For vi vet vel alle hvordan det går med det nyttårsforsettet, eller?

Jeg fant en gang dette på nettet uten forfatter hektet ved, så jeg vet ikke hvem som har skrevet det. Etter søk på google finner jeg det bare referert til som “anonymous” – men det er kjempefint alikevel!

From time to time, people tell me, “lighten up, it’s just a horse,” or, “that’s a lot of money for “just a horse”. They don’t understand the distance traveled, the time spent or the costs involved for “just a horse”. Some of my proudest moments have come about with “just a horse.”

Many hours have passed and my only company was “just a horse”, but I did not once feel slighted. Some of my saddest moments have been brought about by “just a horse”, and in those days of darkness, the gentle touch of “just a  horse” gave me comfort and reason to overcome the day.

If you think it’s “just a horse”, then you will probably understand phrases like “just a friend”, “just a sunrise,” or “just a promise”.

“Just a horse” brings into my life the very essence of friendship, trust, and pure unbridled joy. “Just a horse” brings out the compassion and patience that make me a better person. Because of “just a horse” I will rise early, take long walks and look longingly to the future.

So for me and folks like me, it’s not “just a horse” but an embodiment of all the hopes and dreams of the future, the fond memories of the past, and the pure joy of the moment. “Just a horse” brings out what’s good in me and diverts my thoughts away from myself and the worries of the day.

I hope that someday they can understand that it’s not “just a horse” but the thing that gives me humanity and keeps me from being “just a woman”.

Mens vi er inne på Hans Børli har han også et dikt jeg synes beskriver en av grunnene bak mitt valg av kallenavn. Riktig nok var jeg svært inspirert av indianerbøker, ymse fantasy og Alvefolket når jeg valgte det, men i ettertid har jeg kommet frem til at det fortsatt passer. Stjernene jeg søker er de gode opplevelsene, de gode minnene og de gode vennene – en stille stund på skogen, med hesten, med familien… Ikke nødvendigvis de spesielle stundene, men gode stunder i hverdagen, i livet. Jeg tror vi alle trenger sånne små stjerner som vi bærer med oss.

MINNENE

Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare,
et eneste blakt lite strå
fra sommeren ifjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

[Hans Børli]

Jeg leste dette diktet av Børli i helga, og nok en gang rører denne dikteren ved noe som sitter djupt i meg. Jeg liker bildene han bruker.

Døden 

Je har aldri tenkt meg døden
som en kvil i kvite puter,
der hvor sorg og stillhet rår bak
lamperøde ruter.

Je har aldri tenkt meg døden
som en tårevåt avskjed
med et liv hvor sorg og sjukdom
støtt må regnes med.

Je har tenkt meg døden slik som
elgen faller i sin skog
når den kvasse blyspiss-kula
flerrer ragget bog.

Je har tenkt meg døden slik som
aspa rød og trassig blør
når de ville traner klager
gjennom gylne dager
på sin flukt mot sør.

Inga bleike sørgekranser,
ittnå prat om – takk for alt!
Bare gull på blåe høgder
der hvor sola falt.

[Hans Børli]

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

[Hans Børli]

Hans Børli har så mange perler. Han beskriver skogen og skogfolk så godt at jeg får tårer i øya. Og dette diktet får frem lukta av en barndom full av somre på skogen, av vedhogst, av bestefar og far og onkler på skogen, den varme lukta av ved og motorsag og sol på bartrær.

Bildet er av far min.

Et nederlandsk kaffefirma har små dikt trykket på pappkrusene sine. Jeg fikk et oversatt, og det er helt herlig:

The waiting crowd storms the train.
We’ll take the next one,
my coffee and I.

*ta med seg minipresskanna på kjøkkenet for å fikse seg mer kaffe*

I talked to a friend just the other day
who’s got lots of opinions and plenty to say.
We discussed what we both like to see in a horse
His requirements and mine were different of course…
He likes a clean throatlatch and a long skinny neck,
and prefers that their hocks are set close to the deck.
Short backs and hard feet and clean slopin’ shoulder,
and a gaskin that looks like it swallered a boulder.
He likes a short face and a big ol’soft eye,
and says these are the horses he’s likely to buy.
And when he’d completed his lengthy discourse,
on all of the attributes of the quality horse.
He asked my opinion, and where do I start?
And I said that I….just want horses with heart.
I said I want heart above all the other.
I don’t care if he’s Smart Little Lena’s full brother.
Or just how much money that his grandmother won,
or whether he’s roan, palomino or dun.
But give me a horse with some grit and some try,
and some heart and some guts and that’s one that I’ll buy.
And I’ve found it’s the same with a woman or man…
the good ones won’t quit you when the shit hits the fan

by   Monte Baker