Stjernesøkerens

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

[Hans Børli]

Hans Børli har så mange perler. Han beskriver skogen og skogfolk så godt at jeg får tårer i øya. Og dette diktet får frem lukta av en barndom full av somre på skogen, av vedhogst, av bestefar og far og onkler på skogen, den varme lukta av ved og motorsag og sol på bartrær.

Bildet er av far min.

Et nederlandsk kaffefirma har små dikt trykket på pappkrusene sine. Jeg fikk et oversatt, og det er helt herlig:

The waiting crowd storms the train. We’ll take the next one, my coffee and I.

*ta med seg minipresskanna på kjøkkenet for å fikse seg mer kaffe*

I talked to a friend just the other day
who’s got lots of opinions and plenty to say.
We discussed what we both like to see in a horse
His requirements and mine were different of course…
He likes a clean throatlatch and a long skinny neck,
and prefers that their hocks are set close to the deck.
Short backs and hard feet and clean slopin’ shoulder,
and a gaskin that looks like it swallered a boulder.
He likes a short face and a big ol’soft eye,
and says these are the horses he’s likely to buy.
And when he’d completed his lengthy discourse,
on all of the attributes of the quality horse.
He asked my opinion, and where do I start?
And I said that I….just want horses with heart.
I said I want heart above all the other.
I don’t care if he’s Smart Little Lena’s full brother.
Or just how much money that his grandmother won,
or whether he’s roan, palomino or dun.
But give me a horse with some grit and some try,
and some heart and some guts and that’s one that I’ll buy.
And I’ve found it’s the same with a woman or man…
the good ones won’t quit you when the shit hits the fan

by   Monte Baker

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på velklædte herrer
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på feil klode!
Her er så underligt…

[Sigbjørn Obstfelder]

Andre Bjerke

Et vindpust hadde
en sten som venn.
Den så henne ikke;
men hun så den.

De hvisket så meget
til felles glede:
den lette der oppe,
den tunge der nede.

De hvisket om vennskap
som ikke kan ruste.
“Du er så usynlig!”
sa stenen til pustet.

“Men hvisket ditt er som
en sang av sirenen…”
“Akk, du er så synlig!”
sa pustet til stenen.

“Og aldri kan stener
og vindpust forenes:
sten kan ikke luftes,
og luft kan ikke stenes.”

“Men likevel har du
en gave å gi meg.”
sa stenen til pustet.
“Fly alltid forbi meg!”

“Og du har en gave,”
sang pustet av sommer
tilbake til stenen.
“Ligg fast når jeg kommer!”

Et par ble de aldri;
men verden forsøtes
av vennskap når stenen
og vindpustet møtes…

Direkte copy-pasted fra BibliotekNorge-lista:

Enn om?

Enn om jeg gikk på biblioteket
og ikke lånte bøker, men lånte
med meg hjem bibliotekaren
og beholdt henne her i fire uker

(Diktet er henta frå samlinga ‘LENI og andre dikt’ av Frithjof Vang)

Olava tagget meg med lag-et-dikt-av-blogpostoverskriftene-taggen.

Jeg har aldri vært særlig flink med dikt - de jeg prøver meg på henger liksom ikke på greip. Med det samme egositiske utgangspunktet som bloggen (meg selv og mitt) har jeg tre små forsøk:

Jobbsøkerirritasjon
distre synsvinkel
travle dager -
den lille jenta som kan!
Høstlykke.

Eller:

Mens vi venter…
trikkelykke!
Summertime.

Eller:

Snøleoparder
barnebokminner
tåke i skogen
- lykkeliten

Også var det det å tagge videre da … Snuppelura kanskje, og muligens Grombaben?

Forrige post minnet meg om andre dikt jeg har lest - og etter en stund kom jeg på navnet: Hans Børli! Skogsdikteren med de fineste stemningene.

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster..

Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

[Hans Børli]

Jeg finner nok frem

Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.

[Kolbein Falkeid]

En gang i tiden fantes et nettsted som het PUMS (Passiv Ungdom Mot Sport). PUMS var for nerdene blant oss, og omtrent like seriøs som AntiPlast-bevegelsen (Cola er best på glassflaske). Så vidt jeg kan se har ikke PUMS blitt oppdatert siden 1999, men sidene ligger der fortsatt. Og der har jeg funnet dette herlige diktet:

Du må ikke jogge

Du må ikke jogge! Du må ikke jogge!
Du må ikke tro at du er en atlet!
Sitt ned og bli fet.
I natt har jeg brent treningstøyet i gården.
Jeg vil aldri trene mer etter i morgen!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære
- du vet, at en helt det vil barnet være,
du vet, han vil vifte medaljer og flagg!

Du mener, det kan ikke være sant,
så teite kan ikke mennesker være.
Det fins da usportslige folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på sportens og idrettens glør!
De liker å pines, de frydes ved jammer,
de ønsket å delta på Lillehammer!
De ønsker å drukne oss alle i sport!
Hjelp oss å redde landet vårt!

***

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Hjelp!
Den olympiske fakkel brenner!

(Ukjent forfatter - temmelig fritt etter A. Øverland)

Etter en fuktig fredag kan man jo trenge noe å komme seg på, da er det kjekt å vite at:

Kaffe uden fløde -
skal man ikke blive fed af.
Kaffe uden sukker -
får Ens vægt til at gå nedad.
Kaffe uden kaffe -
det er ganske særlig sundt.
Men man føler sig så fjollet,
når man sidder og rør rundt.

[Piet Hein]

Fill with mingled cream and amber,
I will drain that glass again.
Such hilarious visions clamber
Through the chamber of my brain
Quaintest thoughts, queerest fancies
Come to life and fade away;
What care I how time advances?
I am drinking ale today.

[Edgar A. Poe]