Author: Stjernesøkeren

Discworld re-read

Helgens lesestoff:

Thief of Time / Terry Pratchett
Sourcery / Terry Pratchett

Jeg er nok etterhvert blitt stadig mer fan av Pratchetts senere bøker. En periode sverget jeg til “mellombøkene” – som Jingo, Small Gods og Moving Pictures, men i det siste har jeg hatt vel så mye sansen for de aller siste, som Monster Regiment, Going Postal og Thud!.

Thief of Time har jeg egentlig ikke så mange meninger om. Det er kanskje en av de mindre interessante bøkene i serien for meg. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor.

Sourcery er en av de aller første bøkene, og selv om Pratchett deler ut rikelig med sleivspark til det samfunnet vi lever i, er parodien på annen fantasy og heltelitteratur den mest fremtredende. Man må kikke litt nøyere etter for å få øye på parallellene. En absolutt fornøyelig bok, men den krever litt mindre av meg. Det viste seg å være en fulltreffer som hyttelitteratur 🙂

Bok-meme/tag/ting

Tagget av Stine

1) Hvor mange bøker eier du?
Hum. Si det? Og akkurat nå er hyllemeter litt vanskelig også, siden det er stablet to i dybden, og noen oppover og noen sidelengs og i det hele tatt bøker litt over alt… Jeg vil anslå et sted mellom 17 og 18 hyllemeter med bøker. Bunker med tegneserier da ikke regnet med. Og heller ikke barnebøkene som står i hylla hos mor og far, det er vel kanskje 2-3 til.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
British summertime / Paul Cornell (ikke å anbefale). Litt lite penger har ført til litt labert bokinnkjøp etter jul. Håper å få fikset på det i løpet av uka! *planlegge tur til godtebutikken (Outland)*

3) Hvilken bok var den siste du leste?
Sourcerer / Terry Pratchett

4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Bare fem? Hmmmmmm… Med eller uten barnebøker? Tells serier som EN hvis jeg har lest hele serien mange ganger? Jeg klarer ikke velge noen – plukk og velg selv fra listen under:

Kher Sush, Minotarus og Pinocchio papirene / Tor Åge Bringsværd
Skogland og Huset på den skarlagensrøde sletten / Thore Hansen
Serien om bibliotekskipet Alexandria / Jon Bing
American gods / Neil Gaiman
Jingo og Small Gods / Terry Pratchett
Mummitrollbøkene / Tove Jansson – særlig boken om mummipappa. Disse kan GJERNE leses om igjen som voksen.

5) Oppfordre andre til fylle ut dette i sin blogg
Olava og Snuppelura

Den lille jenta som KAN

Ja: jeg er bare 25, ja: jeg er blond, og ja: enkelte synes jeg er søt. Desverre er det ganske mange som forbinder liten-og-søt med udugelig. Jeg vet hva jeg driver med (vel, stort sett da) både når det gjelder bibliotek, og når det gjelder IT.

Jeg forstår vel til en viss grad de som tar meg for å være student som fungerer som ekstrahjelp i biblioteket, jeg er tross alt 20 år yngre enn resten av bibliotekarene – og 10 år yngre enn gjennomsnittsstudenten på HiAk, så jeg gjør ikke noe stort nummer ut av det. Jeg irriterer meg i stillhet over folk som ikke gir meg en sjanse, som flakker med blikket når de ser at det bare er jeg som sitter i skranken, og som tydelig er misfornøyde med mine svar – fordi det er JEG som gir dem. Jeg gjør det jeg kan – som den flinke piken jeg er i et serviceorientert yrke, og så får de heller være misfornøyde hvis de ønsker det.

Thud!

Jeg har så smått begynt på (nok en) igjen-lesning av Discworld av Terry Pratchett. Jeg startet med en av de siste – Thud!

Pratchet er i mine øyne en av dagens aller største forfattere. Hans stil endres stadig, fra de tidlige bøkenes rene parodier på fantasy ispedd samfunnssatire, til dagens nesten direkte paralleller og alvorlige temaer. Ikke misforstå! Det er fortsatt ikke mulig å lese en Pratchett bok uten seriøse anfall av latter underveis, men det er heller ikke til å unngå at man må tenke mens man leser.

Temaer som tas opp i Thud! er rasisme, mistro til fremmede, forskjeller og likheter i ulike samfunn, samt “fjerne” etniske og religiøse konflikter som plutselig dukker opp i ens eget land. Alt representert gjennom konflikten mellom dvergene og trollene, og de interne konfliktene mellom de moderne dvergene som har migrert til AnkhMorpork og de konservative “deep down”-dvergene fra de mørkeste minene i fjellene.

Jeg tror ikke det er mulig å fortelle om alt Thud! handler om. Det er rett og slett en opplevelse å lese Pratchett, så jeg tror jeg lar hele Discworld universet og handlingen i boken ligge og nøyer meg med å anbefale Discworld på det aller varmeste – aller helst på engelsk! Språket er uovertruffent.

(Et lite tillegg: Utenom politikk og moral har Pratchett som vanlig flettet inn en rekke gode personer og situasjoner. Side-historien om Angua (varulv) og Sally (vampyr) og deres problemer er nesten alene en grunn til å lese boken – vampyrers innebygde “cool” får varulver til å føle seg som en vandrende, konstant “bad hair day”. Situasjonen i drage-kenellen hvor en dverg nettopp har fyrt av en flammekaster er også uvurderlig!)

Kaffe

Etter en fuktig fredag kan man jo trenge noe å komme seg på, da er det kjekt å vite at:

Kaffe uden fløde –
skal man ikke blive fed af.
Kaffe uden sukker –
får Ens vægt til at gå nedad.
Kaffe uden kaffe –
det er ganske særlig sundt.
Men man føler sig så fjollet,
når man sidder og rør rundt.

[Piet Hein]

Fredag

Fill with mingled cream and amber,
I will drain that glass again.
Such hilarious visions clamber
Through the chamber of my brain
Quaintest thoughts, queerest fancies
Come to life and fade away;
What care I how time advances?
I am drinking ale today.

[Edgar A. Poe]

Nok en lest bok

British summer time / Paul Cornell
Kom på at jeg hadde lest denne mellom Cryptonomicon og Harry Potter 🙂 British summertime er en nokså infløkt sci-fi med blant annet engler, bibelhistorie (hva skjedde egentlig med Jesus og Judas?), store menn av gull (engler eller bad-guys?), en tidsreisende og hans co-pilot: et hode uten kropp, to alternative fremtider, kommunisme vs kapitalisme, og ei jente som har evnen til å “lese” alt – som feks resultatet av en fotballkamp før den er ferdig, kroppsspråk, en by, eller som tilfellet er når boka begynner: tegn til at verdens ende er nær.

Høres komplekst ut? Ja. Det er en kompleks bok. Det hele blir ikke bedre av at språket er opprevet, med et tonn innskutte, sidelengse, ufullstendige og endeløse setninger. Jeg mistet tråden fullstendig opptil flere ganger, og ble usikker på hva forfatteren egentlig prøvde å fortelle oppi det hele. Jeg likte hovedpersonene, men satt igjen med et litt vagt inntrykk. I tillegg ble boka bråslutt, og det luktet litt av kjappe løsninger på veldig komplekse historietråder.

L-Space

L-Space (Literary Hyperspace) er et av mine absolutte favorittkonsepter fra en av verdens store genier – Terry Pratchett. Hans påstand er at store samlinger med bøker bretter tid og rom rundt seg, og danner en (eller fler) ekstra dimensjoner. Dette har han bevist med følgende formel (frekt og freidig stjålet fra wikipedia.org):

Dette forklarer blant annet hvordan enkelte bittesmå bokhandler oppleves som langt større på innsiden enn de er på utsiden, hvor man tilsynelatende kan gå rundt hjørne etter hjørne uten å finne bakveggen, eller hvordan det er lett å gå seg vill blant hyllene i mange biblioteker. En samling med bøker som er stor nok til å brette tid og rom vil gjerne være nokså omfattende, noe som fører til at man ikke alltid forstår når man detter igjennom til L-Space – man vandrer der blant hyllene, og merker ikke overgangen. Sitat Pratchett: “[a] good bookshop is just a genteel blackhole that knows how to read.”

L-Space knytter sammen alle boksamlinger som trenger igjennom dimensjonen. I tillegg til å inneholde alle bøker som noen gang er skrevet, inneholder også L-Space bøker som vil bli skrevet, som kunne vært skrevet, og som aldri ble skrevet. Dette åpner for enorme muligheter for bruk – også misbruk. Derfor har Bibliotekarene av tid og rom strenge regler for bruk, blant annet:

“1. Silence 2. Books must be returned by the last date stamped 3. Do not interfere with the nature of causality”

For å bli Bibliotekar av tid og rom kreves en grundig opplæring. Ikke minst fordi L-Space i seg selv er et farlig sted! Man kan støte på ting som: “harmless kickstool crabs, large and heavy wandering thesauri, the .303 bookworm and the dreaded cliches, which must be avoided at all costs”.

Særlig .303 bokormen interesserer meg, den spiser seg så fort igjennom en hyllerad med bøker at den rikosjetterer fra veggene når den er igjennom.

Jeg venter stadig på at det skal bli satt opp et kurs i L-Space. Jeg er faktisk litt skuffet over at dette ikke er en videreutdanning ved bibliotekstudiet, men kan jo forstå at de ikke kan slippe inn hvem som helst.

Kosebok

Jeg begynte så tappert på Survivor av Chuck Palahniuk (han som har skrevet Fight Club – boken som ble til veldig bra film), men det tok aldri helt av. Survivor er en meget spesiell bok, egentlig akkurat slik som jeg liker det – men som akkurat nå er litt for slitsom å lese. Kort fortalt: hovedpersonen sitter helt alene i et fly han har kapret (piloten fikk hoppe ut i fallskjerm) og forteller sin historie til den svarte boksen… Og det er en rimelig “anderledes” historie, for ikke å snakke om tidvis svært grusom. Les gjerne mer selv på amazon.com

Jeg er nok inne i en liten lese-stillstand om dagen – sitter en del overtid på jobben i forbindelse med et prosjekt, mens de fleste kveldene blir tilbragt i stallen, og når jeg kommer hjem derifra er jeg som regel så sliten at litt mat, litt tv-titting og en dusj er alt jeg orker før jeg legger meg.

Etter å ha slitt litt med Survivor fant jeg ut at dette gidder jeg ikke – så den ble pent lagt på nattbordet. I stedet fant jeg frem Harry Potter and the Half-blood Prince. Kosebok! Jeg sliter alltid litt med å omstille meg til barne/ungdomsbokmodus, men når jeg klarer det er dette bare ren nytelse og avkobling.

Såh, oppsummert post: Harry Potter lest, Survivor på standby.

Nattejobbing

*gjesp* I natt kommer jeg til å drømme om HTML-tagger som flakser foran øynene mine. Har tatt en langdag for å komme igjennom litt seriøst tiltrengt kodevask. Dårlig og messy og uleselig kode forsvinner, og tilbake står en rekke nydelig kode. Fornøyd nå. Natta!