Almingsen og meg

Alma har dratt på seg no uhumskheter på bakbeina i vinter. Hun har skurver – eller egentlig noe som minner om veldig tykt flass – i hovskjegget på begge bakbeina (men pussig nok ikke på den sårbare huden inne i selve kodeleddet), og det KLØR! Hun står på tre bein, og strekker halsen bakover for å få tygget på hovskjegget o_O (Ingen skal komme her og si at Alma ikke er myk altså, for hun når faktisk helt bak og står i bue for å få klødd seg.)

Antageligvis har hun fått mugg, en bakterieinfeksjon i huden. Heldigvis ser det ikke ut til at det påvirker humøret hennes, men jeg har satt i gang en kur med vasking med lactasyd og store mengder hibitane eller heliosan på smørt etterpå. Håper det hjelper, håper også at sommeren i år blir tørrere enn den i fjor, siden fukt og gjørmete innhegninger øker sjansen for mugginfeksjon.

Forøvrig fikk jeg skodd henne igjen i forrige uke – på høy tid. Det gikk 10 uker, i stedetfor de 6-8 som skoeren anbefaler *rødme* Ikke bra! Men hun hadde heldigvis ikke blitt skeiv i beina, så det gikk fint.

Det er så kjedelig om dagen, kaldt og mørkt og trist – jeg har klart å miste ALL inspirasjon til å holde på med Alma. Jeg klarer ikke inspirere meg selv til å drive bakketrening (og da er det bare dumt å prøve, jeg har null tålmodighet), jeg orker ikke ri på banen, og pga skiløyper OVER-FREAKING-ALT i skogen er vi redusert til to tur-løyper, og jeg er forferdelig lei av begge to. Det kjennes veldig meningsløst ut alt jeg gjør om dagen. Sukk. Håper det løsner og blir moro igjen bare det blir varmere i været og de hersens skiløypene smelter bort.

(Ikke at jeg har noe i mot skiløyper egentlig, men kunne de ikke begrenset seg til et par runder i skogen? Trenger de å ha løyper på ALLE stiene – som alle går mer eller mindre parallelt – slik at det ikke blir igjen NOEN stier til oss?)

Julevær?

Det snør! Selv utenfor kontorvinduet mitt midt i Oslo sentrum laver det ned store, vakre filler i dag. Sånt må man da bare bli glad av? Snøen ute nå er sånn snø som Rolf Jacobsen skriver om i diktet Januar:

I januar da verden er full til overmål av sne
som møter deg med glade bjeff mot ruten
og legger seg lydig ned foran alle dører ut
som en stor vennlig hund
som kommer med tungen og vil slikke deg på hendene.

(Les hele diktet litt ned på denne siden.)

myk, fluffy, leken snø. Herlig! De (de altvitende DE, jeg vet ikke helt hvem de er, men de vet nok hva de snakker om) sier at snøen kanskje blir liggende til over jul også. Jeg håper det!

Kanskje blir det nok snø til at jeg kan få kjørt slede i år også? Inne i den gamle delen av låven på stallen henger det en fantastisk bjellekrans som bare skriker etter kanefart. Alt jeg trenger er noen som kan låne meg en arbeidssele – for det har jeg ikke råd til selv akkurat nå, og sleden er for tung og uhåndterlig til å trekke med travselen.

Alma fikk på seg broddsko og snøsåler i forrige uke, og ser ut til å trives i vinterværet. Skulle bare mangle forresten, kaldblods som hun er! I går var vi ute sammen med Andiamo og S på ridetur, kjempekos! Kaldt, stjerneklart, nysnø og lykkelige hester, blir det stort bedre?

Stallvakt

Jeg passer stallen denne helga mens K og S er i Sverige på feltrittstevne. Finnes det noe mer idyllisk enn å slippe ut og fóre fem fornøyde hester og et føll tidlig en lørdag morgen, mens sola skinner, alt er lysegrønt, og lerkene prøver å overgå hverandre i sang? Jeg kan ikke tenke meg noe stort bedre iallefall.

Det gjør jo ikke noe at gården og stallen er det fineste stedet jeg vet om 🙂

For, nå er vaskeboksen ferdig… Jeg vet om FOLK som ikke har så fine bad som det her:

Stallen forøvrig er herlig, med masse plass og orden – lett å holde ren og oversiktlig:

Og luftegårdene er solide og pene – her er Tooske og Geo i dag tidlig:

Og til slutt et bilde av den nye hjerteknuseren, Kikki Dior:

(Alma ble skodd på mandag,  4/5)

Bremseløs!

Jeg er (takkoglov) helt frisk igjen. Litt skjelven enda, men frisk! Er tilbake og midt oppe i prosjekt for kampanjesider for NITH – det er i grunnen ganske gøy, designeren som ble ansatt like etter meg er superflink!

Men jula får ikke komme uten noen fler problemer først, nå har lille blå blitt syk 🙁

Han var helt i orden da vi satte ham fra oss på stasjonen i går morges, men på kvelden når vi skulle hjem tok hverken håndbrekk eller bremser. Det vil si, det var litt bremsekraft der om vi klemte bremsen helt inn, men ikke mye… Vi fikk trillet lille blå til verksted og heist ham opp – og fra undersiden kunne vi skue aldeles ødelagte bremseklosser på bakhjulene.

Fåglarna vet hvordan det kan ha skjedd i løpet av dagen på en parkeringsplass, men slik er det altså. Håpet nå er at situasjonen kan reddes (dvs, at Mekonomen har nye bremseklosser til oss) slik at jeg kommer meg hjem i helgen for å levere julegaver…

*fingrene hardt krysset*

(Hesten ble skodd for tre dager siden, så HUN går iallefall 😉 )

Vente på skoern

Gårsdagen var nydelig! Jeg dro hjem tidlig fra jobb for å rekke hovslageren – den perfekte dagen å gå tidlig på. Skarp og klar luft, men sola varmet og himmelen hadde den intense blåfargen den bare har om høsten. Trærne flammer gult, og det luktet høstskog. Bjørk har en nesten krydderaktig varm lukt når den blir gul. Skoeren ble litt forsinket, men det gjorde ikke noe – jeg lånte dekkenet til Almingsen og la meg ned og nøt sola 🙂

Vi har forøvrig byttet sko – fra travsko til ridehestsko, pussig nok har vi da også gått fra størrelse 3 til størrelse 1, og har baksko på alle fire beina… 6-7 uker til neste gang vi trenger hovslageren, og det er nok bra – han hosta litt og mumla noe om dårlig tid pga elgjakt den kommende månenden 😉

Almingsen

Det er så godt å ha snuppa hjemme igjen 🙂 Vi fikk skodd dem på onsdag, tre måneder uten hovstell merkes godt… Stallen er ikke ferdig, men de holder på med taket nå, så det går fort fremover! I mellomtiden får vi stå i kjelleren mens vi steller – med to ringer murt fast i veggene fungerer det fin fint. Her Alma og Eskil:

alma_eskil_kjeller.jpg

Jeg tror jeg har fått mere taket på telefonen også, bildene blir stadig bedre! Men det krever litt fikling og mye instillinger for hvert bilde for å få lys og konstraster rett. Tror det går seg til 🙂

Her en utålmodig Almings, Eskil ble satt ut igjen mens vi fortsatt holdt på, og det var ikke helt populært – de to står alene i en innhegning nå, og har blitt LITT avhengige av hverandre.

alma.jpg

Etter alt regnet i det siste er det en del gjørme som skal pusses av!

gjormehov.jpg

Fra pigg til sommer

Almingsen fikk på seg sommerskoa i går – herlig både å få kastet de etterhvert litt ekle plastsålene (har fortsatt vondt for å tro at de er særlig bra for hoven sånn over tid, men samtidig gjorde de virkelig nytten sin i vinter) og å få av piggene. Det er en del knuffing i luftegårdene for tiden, Alma ser ut til å ha satt seg i respekt blant gutta hun står med, mens andre har stadig nye sår og skraper når de hentes inn på ettermiddagen. Greit å i det minste ikke ha brodder lenger når det sparkes på den måten!

Vi kjørte en tur i skogen, skoene satt fint på selv i rufsete gjørmeføre – hun har ellers drevet og tråkket av seg fremskoa igjen en periode.

Dersom noen lurer på postene under kategorien “sko, tannrasp, vaksine” så er det en huskelapp til meg selv for alt som gjelder hesten, slik at jeg husker når det ble gjort sist og når det bør gjøres igjen 🙂 Med litt flaks nå sitter disse skoene til beitesesongen starter 1. juni.

Bildesperre?

Det kommer bilder av huset, det gjør det, helt sant, jeg må bare få tatt dem. Og lagt dem inn. Og lastet dem opp… Og av en eller annen grunn er dagene så stappa fulle nå, at jeg rett og slett ikke rekker.

almahode.JPGDet er jo VÅR! Det er lyst til halv sju og lenger, og jeg og hesten drar på lange rideturer i skogen igjen etter en kjip periode med gølleit føre og mørke. Nye sko har vi fått og, dessverre måtte vi bytte skoer *snufs* da den gamle fikk ødelagt ryggen  av en usedvanlig motstridig ponnis. Den nye viste seg heldigvis å være like flink – han fikk tilogmed rettet opp bakbeina enda et lite hakk slik at det selv på turer med ufokusert hest og ujevnt føre ikke lyder det minste lille klink. (Almingsen har den uvanen å slenge beina litt ukontrollert rundt og tråkke på seg selv… Klirreklinkeklink i jernsko for hvert travsteg.) 

I tillegg har vi vært en del ute og shoppet, i går fikk vi kjøpt hattehylle og knagger til gangen, deponert på gardiner (vanskelig å velge til stua!) og plantebur.

Plantebur ja.

bonsai.jpgVi har jo katter som kaster seg over alt grønt, mumser det i seg og kaster det opp igjen. Og fler av vennene våre ga oss planter i innflyttingsgave – veldig fine planter, som jeg ikke har hjerte til å kaste ut eller la bli spist opp. Løsningen? Sånne lykter som det kryr av i interiørbutikkene om dagen – lekre metallbur med glassvegger og lufting oppe og nede. Genialt å sette små potteplanter inn i, og god beskyttelse mot katter. Vi kjøpte en gedigen svart en, som det største bonsaitreet gikk akkurat inn i. Nå står det der innrammet som det kunstverket det er!

lykt.jpgFor alle dere som liker interiørbutikker av den typen som har masse lekkert stasj, smijern, hvitmalt tre, gammel stil, yndig og elegant og tidløst, så kan jeg anbefale en tur i Hamar gågate. Jeg har ikke vært i Hamar sentrum siden i fjor sommer, og ble positivt overrasket! Maxi storsenter på Hamar har utvidet, og trukket til seg nesten alle kjedebutikkene, og igjen i sentrum ligger de kule, anderledese og spennende butikkene. Jeg håper Hamarsingene klarer å ta vare på dem, for det kjentes litt unikt ut i gågata der nå. Herlig!

Grunnen til at jeg var på Hamar var tannlegebesøk. Og det er så morsomt! Tannlegen min er ordentlig kul, med en sky av hvite krøller, og verdens beste smil. Og han smiler masse når jeg er innom – jeg har crappy øyne, men det er kompansert for med utrolig sterke tenner. Ingen hull, ingen plomber, ingen problemer. Tannlegen kikker inn, smiler henrykt og sier “Ahhhh perfekt, bare helt perfekt” og så er vi ferdige. Neste innkalling er om to år. Jeg bytter ikke tannlegen min mot noen, selv om jeg må til Hamar for tannlegebesøk. Annethvert år skal jeg klare det.