xkcd tar feil – helt feil. Tror jeg da. Etter egen erfaring iallefall. Bibliotekarer blir desensitivert (eh, er det et ord?) når det gjelder bøker. Når du hele dagen jobber med bøker som er radbrukket og krøllete, møkkete og fulle av kafferinger, som har fargestift-tegninger i, eller mangler sider, som har flekker av jordbærsyltetøy både utenpå og inni, og det som verre er – da slutter du å se på hver bok som et eget objekt, som noe vakkert, som en gjenstand med egen skjønnhet.
Jeg hadde en diskusjon om dette med en venninne som er kunststudent, jeg hadde anbefalte henne en bok og hun stønnet oppgitt at hun ikke klarte å finne den noe sted i hardback. Selv kjøper jeg ikke hardbacks om jeg kan unngå det – de er jo så upraktiske! De er store og uhåndterlige, og koster en formue, og er ubehagelige å bære i veska (harde kanter). Hennes motargument var først og fremst at pocketbøker er vonde å lese i fordi man må holde dem med begge hender for at de skal holde seg åpne – hvorpå jeg fnøs og sa at det er jo bare å knekke ryggen på dem, så går det fint – gjerne flere knekk så ryggen blir ordentlig myk.
Hun ble ORDENTLIG sjokkert.
Så kom det frem at hun er av dem som betrakter boken som en helhet, og at utseendet har stor betydning – den skal stå på hyllen og se bra ut i mange år fremover – mens jeg er utelukkende opptatt av innholdet. Det er jo HISTORIEN jeg er ute etter! Og den vil jeg gjerne nyte, uansett hvor og når, uten å tenke over at boken blir skitten eller slitt.
Mine bøker må tåle å bo i veska mi i ukesvis (sammen med alt det andre nødvendige pikkpakket en jente sleper rundt på i veska), de leses på kafe, på tog, på stranda, mens jeg spiser, og i ekstreme tilfeller i badstua (dersom du er midt inni er det større sjanser for at den holder enn om du er helt på starten eller helt på slutten av boka). De blir knekket opp, sølt på, og har en tendens til å bli fulle av sand og smuler og hestehår (satt i fire timer på stallen og leste mens jeg ventet på at Alma skulle komme seg etter neddoping i våres), de blir angrepet av katt (det er noe utrolig fristende med bokhjørner, mange av mine bøker har kattetannmerker på hjørnene) og uhøytidelig stablet i støvete bunker på kontoret.
Hadde jeg brukt 400 kroner på en hardback i stedet for 99 på en pocket hadde jeg ikke kunne tatt meg råd til å nyte bøker på den måten jeg nyter dem best.
Hva slags forhold har du til dine bøker?
Love, pene bøker og fillete bøker
fra Stjernesøkeren
(PS: Jeg sier ikke at jeg ikke setter pris på en pen bok, jeg plukker tidvis bøker etter trynefaktor, men jeg lar ikke et pent utseende stoppe meg i å mishandle dem for å få tak i historien ;))
Helt enig! Det er historien som er viktig! Jeg har vel kun 2 bøker i hardback (komplett Ringenes Herre & Narnia) og det er de eneste bøkene jeg aldri blir ferdig med. Rett og slett fordi jeg har minst tid til å lese hjemme.
Jeg leser mest på bussen, bussterminalen, lunsjen på jobb og , om boka er spennende nok, på dass 😉
Paperback FTW! Dessuten, hvem søren har råd til å kjøpe ørten bøker til 400-600 kr stykket!?
Nemlig 😀
Jeg liker nok også stort sett pocketbøker best. Har en jeg har lånt bort i øst og vest som jeg så meg nødt til å plaste omhyggelig for at den ikke skulle falle helt fra hverandre…
Jeg foretrekker også pocketbøker. De eneste gangene jeg kjøper hardbacks er om jeg ikke har tid til å vente på at en bok kommer ut i pocketutgave, eller om det er bøker jeg vet at jeg kommer til å lese om tjue år fra nå av:)
Pocketbøker her også. Det var litt leit i sommer å oppdage at toern i Twilight-serien hadde kommet i pocket bare et par uker etter at jeg kjøpte den i hardback. Pocketbøker er fine å lese på senga og jeg liker i grunnen at man kan se at de blir lest, jeg.
“I all evighet” av Ken Follett var tung å lese på senga. Hardback og 1150 sider. Men den var jo verdt det, da.
Det som kan være litt dumt med noen pocketbøker, er skriftstørrelsen. “The story of Edgar Sawtelle” hadde veldig liten skrift og jeg synes det blir mer behagelig med større skrift. Først i en annen bokhandel så jeg at den også kom i en annen pocketstørrelse som hadde litt større skrift.
Det går mest i pocket her også, med unntak av bøker som er så nye, slik som Nina sier, at de ikke enda har kommet i pocket utgave.
Jeg liker hardback bøker også, men de må man liksom være så forsiktig med. Og når man er av typen som drasser med seg boken sin over alt så er det praktisk med en bok som man ikke trenger å behandle med silkehansker.
Jeg er også enig med Nina, men har litt angst for å knekke for mange rygger…
Mh – samme som deg Nina, noen bøker bare mååå man ha før pocketen kommer 😀 Ellers morsomt å se at mange iallefall finner pocketen mer praktisk (og ikke bekymrer seg for å knekke rygger ;))
Når man leser kjapt, og det gjør jo de fleste som leser sci-fi/fantasy, er det intet annet som funker enn paperbacks. Man må bare ha tålmodighet nok til å vente på dem. Tror mange forleggere villle tjent mer på å sende ut paperbackutgavene litt tidligere.