Category: Dyr
Styrketrening
Selv om helgen stort sett ble preget av drittvær hadde Almingsen og jeg en super tur i går. Inne i skogen der vi pleier å ri lå snøen fortsatt god og dyp (minst 15 cm), og vi hadde en ordentlig herjetur – Alma digger å galloppere så snø og slaps spruter rundt oss, og jeg prøvde vel ikke så veldig hardt å holde igjen når hun toppet i ørene og dundret fremover. Etter endt tur var hun gjennomsvett og sliten. Det finnes vel knapt noen bedre styrketrening enn å løpe i halvdyp og løs snø? Jeg tror at vi skal klare å bli kvitt siste rest av beitemage før jul, dersom dette føret holder seg!
Ares og Athene
Jeg har registrert at “katteblogging” blir brukt litt nedlatende av enkelte. Noen anser dette som rent fyllstoff, mens andre koser seg med katte/hunde/heste-historier. Jeg blogger jo mest om mitt – dette er en typisk dagbok- og roteskuffblogg, skrevet mest for meg selv, men jeg registrerer at jeg har blogget overraskende lite om kattene. Og det skyldes ikke at det ikke er historier nok, for de to monstrene finner på nye streker hver uke. Ares og Athene er nok en anelse furt også, for Alma har jo fått masse spalteplass hos meg i det siste.
De er altså er to bengaler, for de som ikke har fått med seg dette tidligere 🙂 Dersom noen av leserne har bengal selv, eller har lyst på en, kan jeg anbefale Bengalkattforummet hvor man kan skravle om og spørre om alt mulig rundt bengaler.
For dere som er helt blanke på rasekatter (det kan jo være ganske mange) så er en bengal en blanding av den asiatiske leopardkatten (som er et lite kattedyr som lever i trærne, med fin fin leopardmønstret pels) og ymse rasekatter (blant annet siameser, abyssiner, ocicat og fler). Rasen ble skapt på 90-tallet, og målet er å få frem en katt som ser vill ut, men som er kjælen og leken og vennlig. Det er de. Til gangs! De skravler masse, krever masse oppmerksomhet, trenger MYE aktivitet (gudskjelov har vi to, så de aktiviserer hverandre) og er generelt bare nydelige, selskapelige og morsomme.
Små gleder
Ikea har mye lurt, og så er vi litt lure i tillegg – da må det jo bli bra? 🙂
I går tok vi mot til oss (vi er ikke så veldig glade i så store butikker, med så mange folk i) og dro på Ikea for å handle inn litt sårt tiltrengt oppbevaringsmateriale. For å avlaste bokhyllene har jeg nemlig funnet ut at det er plass til to hyller til på soverommet.
HURRA! På tide!
Regjeringen har ENDELIG tatt til vettet og utvider nå Dyrevernloven. Det blir forbud mot vold mot dyr og bruk av levende dyr som fôr eller agn, samt dyresex. Det er et langt steg i rett retning!
Aftenpostens artikkel om loven
God helg!
God helg alle sammen 🙂
Min helg er fylt med hester (som resten av livet mitt i grunnen også er om dagen). Denne helga har jeg stallvakt igjen, deilig å ha det nå før snøen kommer. Vi har gjort en liten endring slik at de som har hester i lillestallen tar seg av dem selv – dermed har jeg fem mindre hester å tenke på.
På onsdag hadde vi spøkelsesritt i forbindelse med Halloween. Vi var åtte hester, fire med vogn slik at vi fikk med oss flest mulig fra stallen. Hestene ble kledd ut med hvite laken – og rytterne var spøkelser, hekser og djevler. Turen ble lagt bortom et boligfelt i nærheten. Tilbake i stallen hadde flinke mammaer tilberedt pølser, varm saft og godteri. (Bilder følger, jeg glemte mitt eget kamera *gremmes* så jeg venter på at noen andre skal legge ut bilder.)
Helgen
Lørdag hadde vi planlagt å dra på visning, men etter å ha fått bygningsrapporten helt på tampen på fredag droppet vi det. Grunnmur som må byttes helt ut? Neitakk. Jakten fortsetter. Jeg dro i stedet på en langtur i skogen med Almingsen i duskregnet.
På søndag kom dyrlegen og hadde helsjekk av Alma. Jeg har endelig somlet meg til å skulle tegne forsikring på henne, og da må hun først friskmeldes. Det var selvfølgelig ikke noe problem. Dyrlegen tøyde og bøyde og klemte og lyttet, og Alma og jeg løp opp og ned på veien. Den eneste kommentaren var på kulen hun har på kjeven. Vi vet fortsatt ikke hva det er, men vi er skjønt enige (dyrlegen og jeg) at så lenge den ikke plager henne får den bare sitte der. Hun har ikke vondt av den, og den påvirker ikke tygging eller noe slikt. Til slutt satte dyrlegen inn en microchip, så nå er alt i den skjønneste orden.
I ren stahet nektet Cathrine og jeg å la oss stoppe av drittværet (det pissregnet, og vinden gjorde at det regnet sidelengs og oppunder jakker og hjelmer og tepper), så vi salet på og red veien over til den nye stallen. (Alma og jeg flytter til en flunkande ny stall til våren/sommeren!) Selve gården ligger kjempefint til, litt lenger ut enn den nåværende stallen, og når det blir ferdig bygget der tror jeg vi får det veldig bra. Aberet er at det ikke er på langt nær like fine rideveier i skogen, og man må ri et stykke langs veien for å komme noe sted, men det går seg nok til.
Til slutt en anbefaling til alle dere med hest: hvis dere trenger regndekken kan jeg anbefale Heimers softshell regndekken! Det er 100 grams og etter at Alma sto ute i møkkaværet i hele går var hun fortsatt like varm og tørr under. To tomler opp.
Men, hva i svarte h….!?!
Jeg fikk nettopp en telefon fra en av damene i stallen. Etter at alle dro hjem fra stallen i går har noen vært der og KLIPPET panneluggen på to av ponniene. Hvem gjør sånt da? Og hvorfor?
Jeg nekter å tro at noen av jentene ville finne på noe sånt. Kanskje naivt av meg, men det tror jeg faktisk ikke. En av grunnene er at de som fikk klippet av panneluggen er de to minste hestene som står nærmest døra – altså de som kanskje ser tryggest ut for en som ikke kjenner hestene. Ellers ville det jo vært like lett å ta noen av de andre, som faktisk er snillere enn iallefall den ene ponnien.
En av jentene var igjen etter at resten av oss dro hjem, hun var for det meste ute i lillestallen, men når hun gikk innom storestallen før hun dro hjem hadde det stått en fremmed mann der. Hun stilte ham et spørsmål og da bare gikk han, uten å si noe som helst…
Av oss som henger på stallen er vi fire voksne ryttere, noen driftige mammaer – og, den aller største gruppen, jenter fra 6 til 15 år. Det er seriøst ekkelt at det dukker opp fremmede menn, og det er ekkelt nok at noen andre går inn til hestene, men at de skal gjøre noe mot dem i tillegg… FYSJ! Hele situasjonen er bare ekkel fra ende til annen.
Dette kommer etter at vi allerede har gått rundt og bekymret oss i noen uker, for stallen er helt uten låser (du låser aldri en stall, i tilfelle brann e.l.) og dørene står som regel på vidt gap for å få best mulig luft inne. Hestene, i tillegg alt av utstyr, står lett tilgjengelig. Når man så i tillegg får saker som:
“Reddet hestene fra sex-overgrep” (Romerikes blad)
Helt seriøst … det VAR en lov mot sex med dyr, men de fjerna den? Og mannen ble bare sluppet løs … kunne de ikke spikra ham inne for trespassing i det minste? (For sint til å huske det norske ordet.)
og
“Pøbler malte hester” (Romerikes blad)
er det noe rart man bekymrer seg?
Stort sett er det drittunger som tror de har det moro, noen som er misunnelige (konkurranseponnier i Bergen fikk for noen år siden helt SYRE i kodeleddene, beskjeden fra tenåringshurpene som hadde gjort det var at de ikke fikk tatt den ene de virkelig ville ha, ettersom han og eieren var bortreist den helga…), hevn eller bare helt seriøst syke personer (syke er de vel forresten uansett årsak).
Vi har ikke den fjerneste anelse om årsaken til “angrepet” på vår stall. De to ponniene har eiere som ikke har noen forbindelse annet enn at de har ponniene sine på samme stall.
Saken er politianmeldt, selvfølgelig.
Jeg funderer på om ikke jeg og en stor, sterk kompis har en date i stallen i kveld. Med balltre og høygaffel.
Arnika
Arnika har tradisjonelt vært brukt i behandling av skader og betennelser som blåmerker, forstuvninger, revmatiske smerter, innsektsstikk, kviser og betente neglerøtter. Man har ment at middelet virker betennelsesdempende, smertestillende og bakteriedrepende.
Arnika blir ofte brukt som tinktur (sprituttrekk) og framstilles fra kurvplanten Solblom (Arnica Montana).
Så vet dere det 😀
Jeg har gått til innkjøp av ett stk diger flaske med arnikagele og har blitt hestemassør. Alma har nemlig galler (væskeansamling) i begge kodeleddene (anklene) bak, noe som i og for seg ikke er noen krise så lenge det er mykt – men det kan stivne til, og da er det fare på ferde. Jeg er tilhenger av forebygging, så nå tilbringer vi noen minutter med massasje etter ridetur. Dersom jeg har hatt en særdeles hard tur, eller jeg ser at hun fyller ekstra i koden, setter jeg også på en fleecebandasje for å holde leddet varmt. Håpet er å slippe å bruke bandasje særlig ofte, da det KAN bli en ond sirkel hvor man må ha bandasjen på mer og mer. Hovedpunktet er at det funker! Dagene etter arnika/bandasjebehandling er kodene rene og harde og fine.
Også er det utrolig kos å sitte der i fred og ro og massere hestebeina mens Alma står og henger med hodet og viser at hun nyter behandlingen.
Det kunne i grunnen vært gøy å teste om den samme behandlingen fungerer på folk – noen gravide med hovne ankler der ute?
Om å fly
Dere vet hvordan man ser lys best i øyekroken? Når jeg rir i skogen etter jobb nå er det så mørkt at jeg må snu hodet bort fra retningen jeg rir i – da ser jeg så vidt stien som et lysere bånd mot den mørke skogen.
Og det er ikke så mange andre steder å ri enn i skogen. Så da er det bare å legge igjen all frykt i stallen – vi er ikke redde for å snuble eller skli fordi vi ikke ser bakken, vi er ikke redde for triggerhappy elgjegere, eller turgåere uten lys og reflekser, vi er ikke redde for mørket eller elger eller alle de tingene som er udefinerbare, men uendelig mye skumlere enn elger, og som holder til i mellom trærne der mørket er aller dypest.
Nei. Vi er ikke redde. Vi gir full gass gjennom skogen, langer ut i trav og gallopp, og det er bare noe av det mest fantastiske som finnes. Som i dag, hvor hesten fant den rytmen hun stort sett mangler – den hvis fravær gjorde at hun nå er min turhest og ikke en løpshest, som gjør at hun svever med lange steg i enorm fart langs stien. Gjørma demper lydene, bare hule tramp avbrutt av ett og annet plask der det er en dam vi spruter igjennom. Et øyeblikks angst – hvor ble det av stien? Men hesten kan veien, nå går det hjemover og farten øker enda et hakk. Vi flyr, vi svever, vi er helt og totalt og vidunderlig frie!
Perfekt høsttur
Gårsdagens ridetur var tilnærmet perfekt – selv om det krevde litt ekstra innsats for å komme seg ut døra. Tett tåke, småregn og under 5 grader frister ikke når man er varm og god inne! Men det var verdt det. Det er så stille og trolsk og vakkert i skogen i sånn vær. Alle fargene er dempet, alle lydene er dempet, og det glitrer i dråper på alle overflater. Fantastisk.