Denne uka har så langt ikke vært min uke. Kjapt oppsummert: Forårsaket butikkalarm og køsammenbrudd, og låst inne på do.
På mandag tok jeg et tog tidligere hjem enn Øystein for å få shoppet litt på Romerikssenteret før han kom. Jeg var så vidt innom Vero Moda, men på tur ut hylte alarmen på meg. Dere kjenner den følelsen, sant? Alle snur seg og glor, og man føler seg innmari lur. Jeg snakket med ekspeditrisa (som forøvrig ikke viste NOEN tegn til å ha hørt at alarmen gikk av…) og gikk til slutt ut av en hylende alarmportal uten å vite hva som satte den av.
Deretter bar det ned på matbutikken – hvor kortet nektet å fungere. Kjempegøy. Klokka tjue over fire på en hverdag, med stadig voksende kø av mennesker som vil hjem til middagen. Fikk satt ting på hold og måtte vente på Øystein som kom og reddet meg med sitt fungerende kort. Mens jeg sto og ventet kom det en stresset fyr som rasket med seg min ferdigpakkede pose som sto ved enden av kassa og løp avgårde – hans varer lå igjen oppe på rullebåndet. Heldigvis så kassereren det og sprintet etter mannen for å få byttet om på varene. Flau mann, og flau meg som lagde stadig lenger kø og baluba…
Litt usikker på om jeg tør å vise meg på Romerrikssenteret med det første.
Gårsdagen bestemte seg for å følge samme tråd som mandagen – min type morgen innebærer definitivt IKKE 20 minutter innelåst på do! ><
Vi har et nøkkelkortsystem på samtlige dører her på huset, men i går konket alt sammen ut. Vi ansatte har vanlige nøkler i tillegg, så vi kommer oss rundt selv om ting ellers bryter sammen. PROBLEMET er at den omvriderdingsen som satt på innsiden av døra som fører inn til toalettene utenfor auditoriet er ødelagt. Så jeg kom meg INN, men overhodet ikke ut igjen. Det er festlig når klokka er halv åtte om morgenen, og det er minst en halvtime til neste ansatte dukker opp, og en time til studentene skal i auditoriet. Heldigvis dukket det opp en skoleflink student etter bare 20 min (det er UTROLIG lite å finne på når man er låst inne i en liten gang) – jeg fikk ropt på hjelp, dyttet nøkkelen min under døra, og ble sluppet ut. Puuuh.