Argh! Jeg klarte å velte tekoppen min over meg – før jeg hadde fått te i den, men mens vannet var fryktelig varmt. Evve!
Og det enda jeg har fulgt mitt eget råd etter å ha oppdaget kaffekoppens onde planer – jeg har skaffet meg en termokopp med lokk! Ikke helt tutkopp, men langt mer sølesikker enn en normal kopp. Det hjelper bare så lite når selve veltet oppstår i en konspirasjon mellom telefonen og koppen, nydelig timet til å skje i det lokket er av for at teposen skal kunne slippes oppi…
Etter å ha ligget (lugget? løggi?) lavt i terrenget en stund har altså kaffekoppen slått til igjen. Men nå er jeg på vakt – det skal ikke skje igjen!
*insert manisk latter her*
One thought on “Onde, onde koppen”
Comments are closed.