Nå i disse “åh, så du? der var det sol i ti sammenhengende minutter”-tider er det rikelig med muligheter for å nerde litt.

Min sommernerding har bestått av å teste Aion i betahelgene, samt rulle en liten troll-shaman i WoW og levle henne – jeg har ingen horde fra før, og det er morsomt å se loren fra den siden også. Og troll er sjarmerende da! Ya mon! Min lille Silvertusks er hele level 18 nå – og søtere enn trollet til venstre, det må sies!

Vi har også sett et par sesonger av Criminal Minds og når siste sesong der var overstått gikk vi løs på Dexter.

Jeg har fått lest en del, litt godt og blandet: fra Marian Keyes’ This Charming Man til Gregory David Roberts’ Shantaram og nå tilbake på min kjære steampunk i form av S.M. Peters’ Whitechapel Gods. Har også Jonatahn Barnes’ The Somnabulist liggende og vente på meg – ren lykke med andre ord!

Dessuten nærmer det seg tiden for å ta et avbrekk i Ulduar-raidingen for å dra på grillfest i Belgia igjen. I år ser det ut til at vi blir rundt 20 stk, med et par nye ansikter – særlig morsomt at tre av våre britiske guildies kommer! Ellers den harde kjerne som vanlig på disse grillfestene. Vi pleier jo å kombinere grillfest med litt sightseeing i Belgia/Nederland, det f ørste året var vi innom Amsterdam og en svipptur gjennom Rotterdam, i fjor var vi i Antwerpen og Brüssel, og i år blir det en tur til Maastricht! To guildies bor der, og vi er lovet full omvisning. Tror det blir bra, har fått høre mye om ruiner (fra romertiden og oppover) og huler og det meste *glede seg*

Love, steampunk og små trollshammyer
Stjernesøkeren

I det siste har jeg kjøpt en del bøker basert på utseende. Jada, jeg vet, sånt gjør man ikke – men ettersom jeg har lest ut alle forfatterne jeg kjenner, og sliter litt med å oppdage noe nytt, så har jeg gitt trynefaktor en sjanse til å bevise at den er godt for noe. Ok, så har jeg lest bakpå, og noen har blitt resolutt plassert tilbake på hylla, men om det ikke er noe direkte frastøtende skrevet bakpå har de fått bli med meg hjem. Og så langt har det vært en overraskende suksess!

Jeg har lest en fantasy, en steampunk (som fort ble til to) og en tidsreisende, filosoferende spenningsbok – og storkost meg.

Den siste er jeg ikke helt ferdig med enda, men så langt er jeg henrykt over The end of mr. Y av Scarlett Thomas. Scarlett tar for seg språk, tanke og eksistens – hun siterer mye fra storheter som Derrida, Heidegger og Butler. Noen turer innom kvanteteori er det også. Men midt oppe i det relativt tunge er det en drivende og spennende historie om liv og død, om tankeeksperimenter, kjærlighet, selvforakt og livsglede.

Trynefaktoren sier du? Joda, den er rød, med stilig design som ikke sier så alt for mye om innholdet, og så er alle sidene farget svart utvendig! Tøøøøøøft…

Steampunkbøkene har jeg allerede skrevet litt om: The court of the Air og The kingdom beyond the waves av Stephen Hunt. Jeg elsker dem! Sprengfulle av merkelige karakterer og oppfinnelser, krydret med en dæsj filosofi rundt hvordan samfunnet fungerer. Enihow. Kjøpt fordi de så anderledes ut – om du ser i en standard fantasybokhandel er det mye dårlige covere. Disse var enkle, rene i fargen, og skilte seg såpass ut at jeg bare måtte se hva det var.

Og den siste, The adamantine palace av Stephen Deas er en ren fantasybok, men deilig anderledes – det er på tide med et maktskifte blant drageherrene, og politikk og intriger og mord over en lav sko begås allerede fra side en. Deilig med en forfatter som ikke er redd for å drepe unna hovedpersonene sine!

Denne ble med fordi den har et sånt nesten semsket papir på utsiden, med duse farger og skinnende gulltrykk!

Steampunk, gaslamp adventure, clockwork fantasy – kjært barn har mange navn, og jeg har forelsket meg helt i sjangeren! Tenk viktoriansk, tenk Dickens, tenk industriell revolusjon, tenk science-fiction og fantasy, tenk dampalder og luftskip og flosshatter og spaserstokker. Tenk H.G. Wells og Jules Verne.

Jeg har lest to gode steampunk-bøker den siste uka: Escapement av Jay Lake, og The Court of Air av Stephen Hunt. The Court of Air er favoritten, og jeg gleder meg til å starte på neste bok av samme forfatter. Den inneholder ALT. Et eget samfunn intelligente roboter (dampmenn), underjordiske byer, politiske intriger, hemmelige foreninger, svikefulle byråkrater, gale menn, to foreldreløse barn med spesielle egenskaper, fryktløse eventyrere, ærefulle adelige, dampdrevne våpen, magiske våpen, gale guder, gode guder, jorden, luftskip, og en historie som spenner over hele verden, fra ytterst i atmosfæren til dypt inn i jordens indre. Herlig!

(Gå også og les Girl Genious! Besteste serien, gratis på nett – kan også kjøpes i vakkert bokformat.)

Et av forlagene hadde for en tid tilbake (mulig de selges fortsatt for alt jeg vet) en serie de kalte Drops. Det var søte, fluffy og lettleste damebøker av typen Marian Keyes, med rosa omslag og historier i kjent Sex and the City-stil. De er til å kjenne seg igjen i, fnise av, gråte av og kanskje har noen en ørliten dråpe ettertanke – men mest av alt underholdning og noe mersmak. Sånn som drops gjerne er.

Akkurat nå leser jeg om igjen Sunshine ( igjen). Som jeg tror må være en av mine absolutte favorittbøker, helt der oppe med American Gods og The Gone Away World. Sunshine er ikke et drops, det er en bit konfekt. En sånn bit som har mørk sjokolade, kraftig, men ikke for søt sånn at den blir kvalmende. Den har et mykt fyll med crunchy biter inni. Og er du sjokolholiker som meg så vet du at den perfekte konfektbiten ikke bare gir en god smak i munnen, men en god følelse som brer seg i hele kroppen mens man sakte nyter den. En ren lykkefølelse. Sånn er Sunshine. Jeg nyter beskrivelsene av coffeeshopen og alle menneskene som holder til der, og forholdet de har til hverandre og til kafeen. Jeg elsker språket, og beundrer hovedpersonen. Jeg elsker hvordan dette er en søt og fluffy Buffy-wannabe-bok om du prøver å beskrive handlingen, men også en fantastisk bok om fremmedfrykt og integrering og vennskap og angst. Som Rae (sunshine) sier – “the insides of our own minds are the scariest place to be”. Den handler om fremmedfrykt, om gjenger, om krig – alt ettersom hva du legger i den, men den peker på det menneskelige i alt – selv om (særlig fordi?) det er både vampyrer, varulver og demoner med…

Boken nytes varm i sola på toget om morgenen, gjerne med en Starbucks iskaffe til. (Og det kan lønne seg å ha en kanelbolle i nærheten, hovedpersonen ER baker tross alt, og hennes cinnamon rolls bigger-than-your-head beskrives inngående og i detalj.)

Dagens soundtrack er You are beautiful – James Blunt, fordi jeg elsker den låta, fordi den passer til stille solskinnsmorgener og fordi den får meg til å tenke på Queen Victoria building i Sydney. En fantastisk bygning med tre etasjer over jorda og iallefall to under, med statuer og snirkler og søyler og krummelurer, og åpent fra bunn til topp i midten med balkonger langs veggene så man kommer inn i butikkene, og med et fantastisk lys inn glasstaket når sola skinner. (På utsiden er det en statue av en liten terrier, og på baksiden, over gata og ned en murtrapp ligger byens sci-fibokhandel, Galaxy.) Hvorfor Queen Victoria Building og You are beautiful er sammenkoblet i hodet mitt vet jeg ikke. Det bare er sånn.

Jeg er en enorm tilhenger av Netvibes (vet det finnes masse tilsvarende tjenester der ute, men Netvibes var den jeg oppdaget og tok i bruk først). Jeg bruker den til å organisere netthverdagen min, ved å gå inn på en enkelt side får jeg sjekket fire forskjellige mailadresser, facebook, og de viktigste bloggene/websidene/webcomicsene jeg følger med på. Alt pent organisert under egne tabber, og med et par ekstra addons for moroskyld (feks random Flickr-søk som en dekorasjon).

Men dette er ikke en post om Netvibes, egentlig, men om deler av innholdet – jeg ønsker å dele mine absolutte ultimate favorittwebcomics med dere! Ikke av den komiske eller nerdete typen (som det også florerer av på leselista mi), men fem episke, lange, nydelig tegnet og med gode historier og personer. Lenkene peker på første stripe i hver av seriene.

So here goes:

Freakangels
Av Warren Ellis og Paul Duffield. Sær og vakker. Verden har gått under og Freakangels har noe med det å gjøre – hva vet vi ikke enda… Oppdateres (så godt som) hver fredag.

Girl Genious Online
“Gaslamp Fantasy with Adventure, Romance and Mad Science” – kan det bli stort bedre? Fantastisk tegnet, full av snurrige personer og teknologi, og spennende historie. (NB! Kanskje den av seriene hvor tegningene har utviklet seg mest – og den som har gått lengst.) Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Gunnerkrigg Court
Antimony “Annie” Carver går på skolen Gunnerkrigg Court, en skole full av roboter, sær teknologi, spøkelser, feer og magi. Og utenfor ligger skogen med levende guder. Teddybjørnen hennes er en rev som… Vel, les selv! Utrolig søt, på mange måter stille tegneserie med gode historier og nydelige personer. Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Looking for Group
Med utgangspunkt i karakterene i din standard online RPG gruppe tar LFG-comic for seg eventyrene til en noe spesielt sammensatt gjeng. God historie, men det som gjør den leseverdig er humoren og warlocken Richard… “FOR PONY!” *flamme* Oppdateres to ganger i uken.

Lackadaisy Cats
Den vakreste tegneserien av dem alle. Satt i St. Luis i 1920, en ordentlig gangsterhistorie – med katter tegnet som hovedpersonene. Ufattelig vakkert utført! Dessverre også den med sjeldnest oppdateringer, nå sist hadde tegneren en pause på flere måneder…

Juleforberedelser krever sitt, både av meg og av lommeboka, så jeg har ikke hatt tid eller penger til å skaffe noe nytt og spennende å lese på før jul. For å ha noe å lese på sengekanten har jeg begynt på Sword of Truth-serien av Terry Goodkind – igjen.

Serien er temmelig lik Wheel of Time av Jordan, både historiemessig og leseropplevelsesmessig (om det er et ord) – jeg ble nemlig også her dritt lei rundt bok 5, da kunne forfatteren godt gjort seg ferdig i stedet for å kaste inn flere personer og flere vinklinger på en ganske rett-fram historie. Så sist jeg leste serien parkerte jeg bøkene midt i bok 5 og siden har jeg latt dem ligge. Øystein har lest alle, og liker dem – og ettersom Goodkind ( i motsetning til Robert Jordan) faktisk klarte å gjøre serien ferdig for et års tid siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg igjen. De første par bøkene er forsåvidt gode.

Kort oppsummert: “vanlig” ung gutt finner ut at han ikke er vanlig alikevel, at bestefaren er en wizard, og at han har en skjebne som venter på å oppfylles. Fyll på med gode og onde trolldomskyndige, et magisk sverd, en helt særegen verden, masse folk som mener det beste, men alikevel truer vår unge helt, vakre damer og onde, onde fiender, så vet du sånn ca hva jeg snakker om.

Så langt har jeg kommet meg igjennom:
Wizard’s First Rule
Stone of Tears
Blood of the Fold
Temple of the Winds
Soul of the Fire
Faith of the Fallen
The Pillars of Creation

Så 7 av i alt 11 bøker så langt altså Helt greit, men ikke noe mer.

På tirsdager jobber jeg til fem, for at de som har kveldskurs også skal få truffet noen i administrasjonen/biblioteket. Det pleier å være en stille time, jeg koker meg en tekopp og finner på noe å pusle med. I går kom Øystein innom og holdt meg med selskap, og etterpå gikk vi innom Outland og hamstret et vinterforråd av bøker. Hylla full av uleste bøker! Ren lykke!

Jeg tenkte jeg skulle illustrere bokinnkjøpet med et bilde, men med to nysgjerrigkatter i hus (de har nok aldri hørt ordtaket) er det ikke så enkelt å få tatt bilde av noe som helst:

Må si at jeg er storfan av klippekortløsningen hos Outland, jeg har allerede fått tre gratis bøker. I denne omgangen fikk vi i praksis tre bøker til -  de tre bøkene i Sword of Shannara av Terry Brooks i samleutgave – 299 kr spart. 7 bøker til kr 349 kan jeg leve med!

De øvrige bøkene er:

Fler Terry Brooks bøker – jeg har bare lest Sword of Shannara av Brooks, for lenge siden og på norsk: en forferdelig oversettelse som jeg aldri falt for. Jeg er litt mettet på denne typen fantasy nå, men Øystein er svært glad i det, og så mange har anbefalt meg disse bøkene at det er på tide å gi dem en sjanse

Running with the Demon / Terry Brooks
(Satt i vår tid og verden, men som tittelen henviser til – med demoner! Just my cup of tea.)
The first king of Shannara / Terry Brooks
(Tar plass før Sword of Shannara, men er skrevet etter trilogien i samleboken.)

Og så to sci-fi:
Dark Heavens / Roger Levy
ON / Adam Roberts

Ahhhhh – nå kan det bare snø og være mørkt ute! Jeg har te, pledd og en stabel bøker!

Woo! Endelig har jeg klart å skaffe meg en bunke med nye bøker. Sist leste inneholder faktisk bare bøker jeg ikke har lest før!

Det er:

Alastair Reynolds / House of Suns

 Med House of Suns kjennes det ut som Reynolds er i ferd med å komme tilbake til den stilen han hadde i Redemption serien. Dette er nytt, med fler vyer enn i de foregående han har skrevet. Det mangler fortsatt den store “Oooo – aha” opplevelsen, men er adskillig nærmere enn han har vært på en god stund. Hovedpersonene er kloner – to av tusen kloner skapt av en kvinne kalt Abigail Gentian. Hun og flere med henne klonet seg selv for millennia av år siden, med det som mål å kunne utforske verdensrommet – samle informasjon og opplevelser. Med jevne mellomrom holder klonene (Gentian shatterlings) møter hvor de samler og oppsummerer opplevelser og informasjon. Denne reunionen blir anderledes, noen angriper kloden hvor Gentian Line holder treffene sine. De få overlevende klonene forsøker å finne ut av hvorfor og hvem – og underveis finner de ut at det er en langt større hemmelighet som ligger bak enn de kunne forestille seg.

Laini Taylor / Faeries of Dreamdark : Blackbringer

Feene er i tilbaketrekning. Menneskene har tatt over verden og feene er i grunnen fornøyd med å holde seg til sin magisk beskyttede skog/by, djinnene som skapte verden har gått i dvale, magi er i ferd med å forsvinne. Med unntak av en fe – Magpie. Hun er ikke helt som de andre, bestefaren hennes er en vind – og alle dyrene og vesnene har høye håp til henne. Menneskene har begynt å finne igjen forseglede flasker som rommer demoner som ble fanget under demonkrigene. Og nysgjerrige som mennesker er, slipper de løs demonene. Magpie jakter på demoner, sammen med en flokk kråker som har adoptert henne som en søster.

Blackbringer er den første i en serie, men kan fint leses alene. Det er en ungdomsbok, men jeg likte skrivestilen og historien. Den er kanskje en litt enkel fantasy, men den fungerer godt

Cory Doctorow / Someone comes to town. Someone leaves town.

Cory Doctorow er et navn jeg har hørt, men ikke tidligere forbundet noe med. Han er visstnok en av de mer kjente forfatterne/bloggerne som har blitt sitt eget lille fenomen online. Han omtales som en av de nye store stemmene innen sci-fi. Jeg vet ikke helt hva Someone comes to town. Someone leaves town ER, men den kjennes ikke ut som sci-fi. Jeg kom aldri helt inn i boken – den er rett og slett FOR rar for meg. Den virker som om den er rar for å være rar, uten at den trenger noen annen grunn. Mens jeg gjerne vil ha litt faktisk innhold under all rarheten. Det er en del tanker om tilkobling og nettverk i den, både mellom mennesker og maskiner, men det er ikke nok. Konklusjon: Boken er FOR rar. (Hvis du lurer: Hovedpersonen har en far som er et fjell, en mor som er en vaskemaskin, en bror som er død, en bror som er en øy, og tre øvrige brødre som er en russisk babuschka dukke…)

Det jeg liker kanskje best ved boken er at hovedpersonen og brødrene har blitt navngitt etter rekkefølgen de er født, hovedpersonen som er eldst heter Alan, eller Albert eller Andy eller Andrew – og presenterer seg og omtales gjennomført med et random navn på A. Neste bror starter på B osv. Morsom vri.

Ekaterina Sedia / The secret story of Moscow

Om denne boken skriver Neil Gaiman: “[a] book that does for Moscow what I hope my own Neverwhere may have done to London.” Og Ekaterina har nok vært veldig inspirert av Neverwhere og lignende historier. Hovedpersonene kommer på ulike måter igjennom til underverdenen som eksisterer under og parallellt med Moskva. Der lever andre som dem selv – mennesker fra ulike tidsperioder som har opplevd en stor personlig krise og i denne krisen funnet overgangen til underverdenen. Der finnes også nesten glemte russiske guder, historiefigurer og mytiske vesener.

For meg virker boken litt prøvende, den røde tråden – Galina som forsøker å finne igjen søsteren som ble forvandlet til en fugl – er tidvis litt vag, for forfatteren virker nesten mer opptatt av å få presentert og fortalt om alle skikkelsene de treffer på i underverdenen. Noe som forsåvidt er interessant (jeg kan lite om russisk mytologi, men det lille jeg kan er spennende!), men det blir litt halvveis som historie i denne boken. Jeg TROR dette er hennes første bok – hun har skrevet masse noveller tidligere. Gleder meg til evt fler bøker av denne damen

Jeffrey Thomas / Deadstock

Deadstock handler om privatdetektiven Jeremy Stake som en gang i fremtiden på en annen planet etterforsker tyveriet av en spesiell dukke. Dukken tilhører milliardæren Fukuda’s datter. Fukuda er også produsent av kunstig fremstilt kjøtt – “deadstock”. Dukken er laget av samme stoff som deadstock, men med eksperimentelle metoder – noe som har ført til at den er blitt noe annet. Det hele ender opp med å være en halvgod Call of Chutulu versjon. Interessant setting og tidvis spennende.

Vi har beiset alle overflater av huset vi kan nå uten en høyere stige (vår lille gardintrapp er ikke helt nok på den høyeste delen), det blir faktisk veldig lekkert selv om grønntonen ikke var helt den jeg var ute etter. Øystein er i full gang med å legge terasse, faktisk er han nesten ferdig på stue-sida. Garasjen kommer som byggesett mot slutten av august, og vi venter på beskjed fra mureren som skal komme og montere peisovnen vår

Den siste uka har vi hatt to nederlendere på besøk igjen, kjempekoselig! Jeg har jobbet, men Øystein har tatt dem med seg på utflukter og turer. Det er hyggelig å ha venner på besøk, god mat, god drikke og et utvalg brettspill – så trenger man ikke kjede seg selv om det regner heller.

Jeg har også vært en helg på fjellet med mor og far. Vi fikk en fin tur, selv om det for det meste regnet og yret. På søndagen ble vi stående en halvtimes tid i en liten hule midt innpå fjellet mens vi ventet på at et plutselig skybrudd skulle gi seg.

Lest siden sist er to gjen-lesninger: Pratchetts Wee Free Men og Wintersmith (inspirert av Elin som har lest Wee Free Men for første gang )

Den nye stallen er ikke ferdig enda, men de har fått opp innhegninger og fått foret i hus, så i løpet av uka henter vi ned Eskil og Almingsen så vi kan få i gang treningen igjen. På tide, min lille badeball ser ut som om hun sprekker snart!

Er inne i en ny runde gjenlesing av Discworld-bøker. Denne gangen har jeg plukket frem igjen bøkene om heksene, og har så langt rukket igjennom tre av dem. 

Granny Weatherwax – mester i headology og borrowing; Nanny Ogg – matriark i en omfangsrik familie, synger av hårreisende sanger, eier av katten Greebo; og Magrat - håpefull, økologisk, tilhenger av sølvsmykker, runer og effekter, hun-som-koker-te. Samt etterhvert Agnes/Perdita – sanger, to sjeler i en kropp (alle sier at inne i en tykk jente finnes det en tynn jente, og mye sjokolade… Perdita er den tynne jenta i Agnes).

Jeg startet gjenlesingen med Lords and Ladies, hvor det er sirkeltid, og alle de mulige universene er så nære hverandre at de nesten overlapper. Noen univers er ikke bare alternative (hvor man har gått ned høyre buksebein i stedet for det venstre i de famøse trousers of time), men snyltere – de har ingen egen tid eller historie, og snylter på andre univers for energi. I et slikt holder alvene til. Ved sirkeltid, og med nok tro, kommer alvene igjennom.

Alver er som katter. Elegante, arrogante, opphøyde; vakrere, raskere og sterkere enn oss. Og som katter er de uendelig grusomme mot sitt bytte.

They take what they want, and they want everything. [...] They hear what you think, and in defence you think what they want. Glamour. And [then] it’s barred windows at night and placing food out for the fairies…

Lords and Ladies introduserer også Casanunda, verdens minste, beste og mest optimistisk instilte elsker. Antageligvis den eneste som har en sammenleggbar stige blant sine verktøy for amour.

Jeg har rota bort Witches abroad, så neste bok ut ble Wyrd Sisters, hvor Granny, Nanny og Magrat må rydde opp i monarkiet og arverekkefølgen i kongeriket Lancre. Ingredienser? Skuespillere, “The Dysk” (motsetningen til “The Globe” – men bygget på en skiveverden blir den nødvendigvis hetende the Disk), den kongelige narren, kjærlighet, svik, forræderi, mord og bedrag. Og ordenes makt.

“You tell me history is what people are told?” said the duchess. The Fool looked around the throne room and found [the painting of] King Gruneberry the Good (906-967). “Was he?” he said, pointing. “Who knows, now? What was he good at? But he will be Gruneberry the Good until the end of the world.”

Maskerade er blant mine ultimate favorittbøker fra Discworld-serien, en fantastisk parodi på “Phantom of the Opera”, og alt som har med opera, ballett, musikaler og generelt musikk å gjøre. Jeg har lest den såpass mange ganger at jeg denne gangen hoppet rett videre til Carpe Jugulum (grip strupen). Om vampyrer, religion, stil og ondskap. En vampyrfamilie ledet av en fremtidsrettet vampyr kommer til Lancre. Faren i familien mener det bare er gammel vane som gjør at de ikke kan krysse rennende vann, og de samme gjeder for mytene om at vampyrer ikke tåler hvitløk og vievann. 

Mightily Oats has not picked a good time to be a priest. He thought he’d come to Lancre for a simple ceremony. Now he’s caught up in a war between vampires and witches.

Som vanlig er det for mye som skjer i disse bøkene til at det lar seg beskrive. Fotnoter, bihistorier og karakterer du ikke vil finne maken til noe annet sted; ideer, filosofi, humor, eventyr, folketro, religion – alt blir snudd opp ned og ristet for å se hva som faller ut.

Og nok en gang: Dersom du har lest en Discworld bok, og den ikke falt i smak – plukk opp en annen, med et annet sett hovedpersoner, og gjerne en ti/tolv bøker frem eller tilbake i serien

Så langt i år har jeg lest 29 bøker. Sammenlignet med fjoråret som endte på 55 bøker i alt ligger jeg godt an… Samtidig har det vært et utrolig stusslig år frem til nå. Listen består av omlesing av gamle bøker, VELDIG mange kosebøker og fantasy-chicklitt, og bare en minimal håndfull nye, virkelig leseverdige, bøker – Guillot, Morgan og Castle Waiting er faktisk de eneste. Trist! Men sånn er det – jeg legger all skyld på flyttingen og på noe som ser ut til å være en pause i utgivelsene av gode sci-fibøker. La oss krysse fingrene for at noe nytt og spennende snart dukker opp!

(På den annen side – skal man sammenligne sidetall må det nevnes at mange av fjorårets bøker var virkelige mursteiner, mens mange av de jeg har lest i år er “normalsize”.)

Siden sist har jeg lest om igjen tre bøker:

Peter F. Hamilton – Mindstar Rising
Den første av Hamiltons bøker om Greg Mandel – en modifisert eksmilitær nå privatdetektiv med evnen til å lese folks sinnstilstand. Det hele foregår i England etter at global oppvarming har fått størsteparten av landet til å oversvømmes og det er tropiske tilstander. Folkets parti har mistet makta etter å ha karret den til seg i forvirringen etter oversvømmelsene og klimaendringene; de kjørte landet godt i grøfta etter gode gamle kommunistprinsipper og nå er det mye som må ryddes opp. Ganske enkel detektivhistorie, gjennomsnittlig til å være Hamiltonbok, ikke i nærheten av Neutronium Alchemist-serien (som jeg VIRKELIG anbefaler), men godt skrevet og med en passe interessant fremtidsfremstilling.

Sean McMullen – Voiage of the Shadowmoon og Glass Dragons
Ah. Hva skal man si? Quirky, anderledes, herlige, morsomme, til ettertanke. Det er nesten noe Pratchettsk over McMullens bøker. Sånn med unntak av at de ikke ligner noe som helst på Pratchetts bøker altså. Disse to bøkene er de to første i serien “Moonworlds Saga”, og er fantasy slik jeg liker den: Anderledes. Dette er kvalitet – mener jeg da Om grådighet, vennskap, svik, selvrettferdighet og mer til.

McMullen har også skrevet Greatwinter Trilogy som jeg VIRKELIG anbefaler. Det er også en fremtidsroman, i en “after the bomb”-setting som etterhvert viser seg å ikke skyldes noen bombe, men derimot fler andre hendelser (som alle skyldes menneskelig “hva skjer om jeg trykker på denne knappen”-mentalitet). I denne verdenen har bibliotekarer høy status, de utkjemper dueller med pistoler over katalogiseringsregler(!!) og er i det hele tatt en del av drivkreftene i et samfunn som befinner seg innlands i Australia uten kontakt med utenomverdenen. HELT fantastisk skrevet!  

Genialt utført!

The role of the snitch is filled, not by an enchanted, plum-sized, golden-feathered ball, but by a hyperactive college student dressed in yellow with a penchant for running and wrestling.