Trynefaktor – å dømme en bok etter omslaget

I det siste har jeg kjøpt en del bøker basert på utseende. Jada, jeg vet, sånt gjør man ikke – men ettersom jeg har lest ut alle forfatterne jeg kjenner, og sliter litt med å oppdage noe nytt, så har jeg gitt trynefaktor en sjanse til å bevise at den er godt for noe. Ok, så har jeg lest bakpå, og noen har blitt resolutt plassert tilbake på hylla, men om det ikke er noe direkte frastøtende skrevet bakpå har de fått bli med meg hjem. Og så langt har det vært en overraskende suksess!

Jeg har lest en fantasy, en steampunk (som fort ble til to) og en tidsreisende, filosoferende spenningsbok – og storkost meg.

Den siste er jeg ikke helt ferdig med enda, men så langt er jeg henrykt over The end of mr. Y av Scarlett Thomas. Scarlett tar for seg språk, tanke og eksistens – hun siterer mye fra storheter som Derrida, Heidegger og Butler. Noen turer innom kvanteteori er det også. Men midt oppe i det relativt tunge er det en drivende og spennende historie om liv og død, om tankeeksperimenter, kjærlighet, selvforakt og livsglede.

Trynefaktoren sier du? Joda, den er rød, med stilig design som ikke sier så alt for mye om innholdet, og så er alle sidene farget svart utvendig! Tøøøøøøft…

Steampunkbøkene har jeg allerede skrevet litt om: The court of the Air og The kingdom beyond the waves av Stephen Hunt. Jeg elsker dem! Sprengfulle av merkelige karakterer og oppfinnelser, krydret med en dæsj filosofi rundt hvordan samfunnet fungerer. Enihow. Kjøpt fordi de så anderledes ut – om du ser i en standard fantasybokhandel er det mye dårlige covere. Disse var enkle, rene i fargen, og skilte seg såpass ut at jeg bare måtte se hva det var.

Og den siste, The adamantine palace av Stephen Deas er en ren fantasybok, men deilig anderledes – det er på tide med et maktskifte blant drageherrene, og politikk og intriger og mord over en lav sko begås allerede fra side en. Deilig med en forfatter som ikke er redd for å drepe unna hovedpersonene sine!

Denne ble med fordi den har et sånt nesten semsket papir på utsiden, med duse farger og skinnende gulltrykk!

Steampunk

Steampunk, gaslamp adventure, clockwork fantasy – kjært barn har mange navn, og jeg har forelsket meg helt i sjangeren! Tenk viktoriansk, tenk Dickens, tenk industriell revolusjon, tenk science-fiction og fantasy, tenk dampalder og luftskip og flosshatter og spaserstokker. Tenk H.G. Wells og Jules Verne.

Jeg har lest to gode steampunk-bøker den siste uka: Escapement av Jay Lake, og The Court of Air av Stephen Hunt. The Court of Air er favoritten, og jeg gleder meg til å starte på neste bok av samme forfatter. Den inneholder ALT. Et eget samfunn intelligente roboter (dampmenn), underjordiske byer, politiske intriger, hemmelige foreninger, svikefulle byråkrater, gale menn, to foreldreløse barn med spesielle egenskaper, fryktløse eventyrere, ærefulle adelige, dampdrevne våpen, magiske våpen, gale guder, gode guder, jorden, luftskip, og en historie som spenner over hele verden, fra ytterst i atmosfæren til dypt inn i jordens indre. Herlig!

(Gå også og les Girl Genious! Besteste serien, gratis på nett – kan også kjøpes i vakkert bokformat.)

Dilla på Stross?

Charles Stross er en rimelig kjent sci-fi / fantasyforfatter, mitt første møte med ham var via Singularity Sky, som jeg slet såpass med at jeg klassifiserte hele forfatteren som kjedelig og tenkte ikke mer over det. Nå har jeg en kollega som er over gjennomsnittet oppdatert på sci-fi, og han anbefalte meg å starte på et par andre av Stross’ bøker – så jeg plukket, lettere motvillig, opp The Atrocity Archives. Som rocker! Villt og hemningsløst! Jeg koste meg igjennom hele, og løp straks ut og kjøpte Jennifer Morgue, som er en løs fortsettelse på The Atrocity Archives, og Halting State.

The Atrocity Archives er en Lovecraftinspirert sak, hvor hovedpersonen er en hacker som har kommet litt for nærme å oppdage sammenhengen mellom moderne teknologi og innvasjon av tentakkelbefengte monstre fra våre nabodimensjoner. Summonings og kontroll av nevnte monstrositeter utføres via elektrisitet, lasere og inspirerte programmerere – og bekjempes/dekkes over/hysjes ned av hemmelige organisasjoner rundt om i verden. Vår hovedperson har blitt rekruttert til Englands organisasjon, og ønsker å komme bort fra skrivebordsarbeidet – noe han etterhvert får grunn til å angre på.

Jennifer Morgue var ikke like fengende, kanskje fordi Stross gjentar seg selv en anelse, og storyen er mye den samme som i The Atrocity Archives – vår anti-helt, hackeren og nerden, må redde verden fra en gal rikmann som ønsker å påkalle en gud som hviler på havbunnen… (Og HVEM hadde trodd at Powerpoint er SÅ ondt?)

Halting state er anderledes, den følger et sett med hovedpersjoner som jobber med å oppklare et ran i en bank i et onlinespill, underveis dukker det opp forviklinger og det hele blir en ganske spennende økonomisk thriller-greie. Historien er så-som-så, jeg slet litt med konsentrasjonen – mest fordi alt er skrevet i you-form uansett hvilken av hovedpersonene du følger, og når det så hopper mellom fire forskjellige er det fort gjort å miste tråden!

Som en binote: Jeg har også lest The Temporal Void av Peter F. Hamilton, fortsettelsen på The Dreaming Void. Jeg likte ikke den første, og jeg likte ikke denne… Maken til vas!

Vinterforberedelser

På tirsdager jobber jeg til fem, for at de som har kveldskurs også skal få truffet noen i administrasjonen/biblioteket. Det pleier å være en stille time, jeg koker meg en tekopp og finner på noe å pusle med. I går kom Øystein innom og holdt meg med selskap, og etterpå gikk vi innom Outland og hamstret et vinterforråd av bøker. Hylla full av uleste bøker! Ren lykke!

Jeg tenkte jeg skulle illustrere bokinnkjøpet med et bilde, men med to nysgjerrigkatter i hus (de har nok aldri hørt ordtaket) er det ikke så enkelt å få tatt bilde av noe som helst:

Må si at jeg er storfan av klippekortløsningen hos Outland, jeg har allerede fått tre gratis bøker. I denne omgangen fikk vi i praksis tre bøker til –  de tre bøkene i Sword of Shannara av Terry Brooks i samleutgave – 299 kr spart. 7 bøker til kr 349 kan jeg leve med!

De øvrige bøkene er:

Fler Terry Brooks bøker – jeg har bare lest Sword of Shannara av Brooks, for lenge siden og på norsk: en forferdelig oversettelse som jeg aldri falt for. Jeg er litt mettet på denne typen fantasy nå, men Øystein er svært glad i det, og så mange har anbefalt meg disse bøkene at det er på tide å gi dem en sjanse 😉

Running with the Demon / Terry Brooks
(Satt i vår tid og verden, men som tittelen henviser til – med demoner! Just my cup of tea.)
The first king of Shannara / Terry Brooks
(Tar plass før Sword of Shannara, men er skrevet etter trilogien i samleboken.)

Og så to sci-fi:
Dark Heavens / Roger Levy
ON / Adam Roberts

Ahhhhh – nå kan det bare snø og være mørkt ute! Jeg har te, pledd og en stabel bøker!

Nye bøker!

Woo! Endelig har jeg klart å skaffe meg en bunke med nye bøker. Sist leste inneholder faktisk bare bøker jeg ikke har lest før!

Det er:

Alastair Reynolds / House of Suns

house_of_suns.jpeg Med House of Suns kjennes det ut som Reynolds er i ferd med å komme tilbake til den stilen han hadde i Redemption serien. Dette er nytt, med fler vyer enn i de foregående han har skrevet. Det mangler fortsatt den store “Oooo – aha” opplevelsen, men er adskillig nærmere enn han har vært på en god stund. Hovedpersonene er kloner – to av tusen kloner skapt av en kvinne kalt Abigail Gentian. Hun og flere med henne klonet seg selv for millennia av år siden, med det som mål å kunne utforske verdensrommet – samle informasjon og opplevelser. Med jevne mellomrom holder klonene (Gentian shatterlings) møter hvor de samler og oppsummerer opplevelser og informasjon. Denne reunionen blir anderledes, noen angriper kloden hvor Gentian Line holder treffene sine. De få overlevende klonene forsøker å finne ut av hvorfor og hvem – og underveis finner de ut at det er en langt større hemmelighet som ligger bak enn de kunne forestille seg.

Laini Taylor / Faeries of Dreamdark : Blackbringer

faeries.jpegFeene er i tilbaketrekning. Menneskene har tatt over verden og feene er i grunnen fornøyd med å holde seg til sin magisk beskyttede skog/by, djinnene som skapte verden har gått i dvale, magi er i ferd med å forsvinne. Med unntak av en fe – Magpie. Hun er ikke helt som de andre, bestefaren hennes er en vind – og alle dyrene og vesnene har høye håp til henne. Menneskene har begynt å finne igjen forseglede flasker som rommer demoner som ble fanget under demonkrigene. Og nysgjerrige som mennesker er, slipper de løs demonene. Magpie jakter på demoner, sammen med en flokk kråker som har adoptert henne som en søster.

Blackbringer er den første i en serie, men kan fint leses alene. Det er en ungdomsbok, men jeg likte skrivestilen og historien. Den er kanskje en litt enkel fantasy, men den fungerer godt 🙂

Cory Doctorow / Someone comes to town. Someone leaves town.

someone_comes_to_town.jpegCory Doctorow er et navn jeg har hørt, men ikke tidligere forbundet noe med. Han er visstnok en av de mer kjente forfatterne/bloggerne som har blitt sitt eget lille fenomen online. Han omtales som en av de nye store stemmene innen sci-fi. Jeg vet ikke helt hva Someone comes to town. Someone leaves town ER, men den kjennes ikke ut som sci-fi. Jeg kom aldri helt inn i boken – den er rett og slett FOR rar for meg. Den virker som om den er rar for å være rar, uten at den trenger noen annen grunn. Mens jeg gjerne vil ha litt faktisk innhold under all rarheten. Det er en del tanker om tilkobling og nettverk i den, både mellom mennesker og maskiner, men det er ikke nok. Konklusjon: Boken er FOR rar. (Hvis du lurer: Hovedpersonen har en far som er et fjell, en mor som er en vaskemaskin, en bror som er død, en bror som er en øy, og tre øvrige brødre som er en russisk babuschka dukke…)

Det jeg liker kanskje best ved boken er at hovedpersonen og brødrene har blitt navngitt etter rekkefølgen de er født, hovedpersonen som er eldst heter Alan, eller Albert eller Andy eller Andrew – og presenterer seg og omtales gjennomført med et random navn på A. Neste bror starter på B osv. Morsom vri.

Ekaterina Sedia / The secret story of Moscow

moscow.jpegOm denne boken skriver Neil Gaiman: “[a] book that does for Moscow what I hope my own Neverwhere may have done to London.” Og Ekaterina har nok vært veldig inspirert av Neverwhere og lignende historier. Hovedpersonene kommer på ulike måter igjennom til underverdenen som eksisterer under og parallellt med Moskva. Der lever andre som dem selv – mennesker fra ulike tidsperioder som har opplevd en stor personlig krise og i denne krisen funnet overgangen til underverdenen. Der finnes også nesten glemte russiske guder, historiefigurer og mytiske vesener.

For meg virker boken litt prøvende, den røde tråden – Galina som forsøker å finne igjen søsteren som ble forvandlet til en fugl – er tidvis litt vag, for forfatteren virker nesten mer opptatt av å få presentert og fortalt om alle skikkelsene de treffer på i underverdenen. Noe som forsåvidt er interessant (jeg kan lite om russisk mytologi, men det lille jeg kan er spennende!), men det blir litt halvveis som historie i denne boken. Jeg TROR dette er hennes første bok – hun har skrevet masse noveller tidligere. Gleder meg til evt fler bøker av denne damen 🙂

Jeffrey Thomas / Deadstock

deadstock.jpegDeadstock handler om privatdetektiven Jeremy Stake som en gang i fremtiden på en annen planet etterforsker tyveriet av en spesiell dukke. Dukken tilhører milliardæren Fukuda’s datter. Fukuda er også produsent av kunstig fremstilt kjøtt – “deadstock”. Dukken er laget av samme stoff som deadstock, men med eksperimentelle metoder – noe som har ført til at den er blitt noe annet. Det hele ender opp med å være en halvgod Call of Chutulu versjon. Interessant setting og tidvis spennende.

Lest siden sist

Elisabeth Moon / Command desicions og Victory conditions
De to siste bøkene i “Vatta’s war” – med unntak av Sagaen om Paksenarrion er Moon’s bøker nesten for enkle, de er behagelige i travle perioder, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner å gå lei av sånne rosa bøker. *Vente veldig på Reynolds siste i pocketutgave*

Neal Stephenson / Diamon age
Ikke av mine favoritter blant Stephenson’s bøker, men vel verdt gjenlesingen. Masse gode ideer og framtidsvyer som vanlig i Stephensons sci-fi 🙂

Peter F. Hamilton / The Nano Flower
Gjenlesing av Hamiltons Mindstar-bøker. Dette er koselesing, bare hakket bedre enn Moon’s bøker. Jeg sitter fast i en myr av såpeserie bøker… Bør ta meg selv i nakken og gjøre en jobb for å få tak i noe mer leseverdig snart.

Leste bøker

Så langt i år har jeg lest 29 bøker. Sammenlignet med fjoråret som endte på 55 bøker i alt ligger jeg godt an… Samtidig har det vært et utrolig stusslig år frem til nå. Listen består av omlesing av gamle bøker, VELDIG mange kosebøker og fantasy-chicklitt, og bare en minimal håndfull nye, virkelig leseverdige, bøker – Guillot, Morgan og Castle Waiting er faktisk de eneste. Trist! Men sånn er det – jeg legger all skyld på flyttingen og på noe som ser ut til å være en pause i utgivelsene av gode sci-fibøker. La oss krysse fingrene for at noe nytt og spennende snart dukker opp!

(På den annen side – skal man sammenligne sidetall må det nevnes at mange av fjorårets bøker var virkelige mursteiner, mens mange av de jeg har lest i år er “normalsize”.)

Siden sist har jeg lest om igjen tre bøker:

Peter F. Hamilton – Mindstar Rising
Den første av Hamiltons bøker om Greg Mandel – en modifisert eksmilitær nå privatdetektiv med evnen til å lese folks sinnstilstand. Det hele foregår i England etter at global oppvarming har fått størsteparten av landet til å oversvømmes og det er tropiske tilstander. Folkets parti har mistet makta etter å ha karret den til seg i forvirringen etter oversvømmelsene og klimaendringene; de kjørte landet godt i grøfta etter gode gamle kommunistprinsipper og nå er det mye som må ryddes opp. Ganske enkel detektivhistorie, gjennomsnittlig til å være Hamiltonbok, ikke i nærheten av Neutronium Alchemist-serien (som jeg VIRKELIG anbefaler), men godt skrevet og med en passe interessant fremtidsfremstilling.

Sean McMullen – Voiage of the Shadowmoon og Glass Dragons
Ah. Hva skal man si? Quirky, anderledes, herlige, morsomme, til ettertanke. Det er nesten noe Pratchettsk over McMullens bøker. Sånn med unntak av at de ikke ligner noe som helst på Pratchetts bøker altså. Disse to bøkene er de to første i serien “Moonworlds Saga”, og er fantasy slik jeg liker den: Anderledes. Dette er kvalitet – mener jeg da 🙂 Om grådighet, vennskap, svik, selvrettferdighet og mer til.

McMullen har også skrevet Greatwinter Trilogy som jeg VIRKELIG anbefaler. Det er også en fremtidsroman, i en “after the bomb”-setting som etterhvert viser seg å ikke skyldes noen bombe, men derimot fler andre hendelser (som alle skyldes menneskelig “hva skjer om jeg trykker på denne knappen”-mentalitet). I denne verdenen har bibliotekarer høy status, de utkjemper dueller med pistoler over katalogiseringsregler(!!) og er i det hele tatt en del av drivkreftene i et samfunn som befinner seg innlands i Australia uten kontakt med utenomverdenen. HELT fantastisk skrevet!  

Arthur C. Clarke…

…ble hele 90 år gammel. Clarke skrev sci-fi, blant annet den som “alle” kjenner: 2001: A space odyssey.

Det kjennes nesten ut som om det er et generasjonsskifte av forfattere på gang nå. Clarke er død, Jordan er død, Pratchett har fått Alzheimer, og en lang rekke andre forfattere drar heftig på åra.

Heldigvis kommer det stadig nye forfattere til, men de gamle vil bli savnet.

Leste bøker

Hele to nye bøker har jeg unnet meg siden sist jeg skrev en leste-bøker-post:

Richard Morgan: Black Man og Market Forces

Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men både Black Man og Market Forces er skrevet etter Altered Carbon, Broken Angels og Woken Furies som jeg leste i fjor. Dessverre har Morgan gått bort fra både hovedperson og storyline i de to nye bøkene. Jeg venter fortsatt på mer informasjon både om hovedpersonen Kovacs og om historien det hintes til i de tre foregående, hvor menneskene har trukket utover i rommet og finner stadig rester av utdødde sivilisasjoner.

Ikke at Black Man og Market Forces ikke kan nytes alikevel!

black_man.jpgI Black Man er hovedpersonen en genetisk endret mann – han har fått en rekke trekk fra “ur-mannen”, med agressivitet og autoritet. Han, og fler som ham, har blitt skapt av menn som føler samfunnet har blitt for femininisert, for mykt. Thirteens (som de kalles) har blitt skapt både som forsvar og som et maktmiddel. Boken tar for seg fordommer, frykt, og sosial samhandling. Trekk ved dagens samfunn er blåst opp og forvrengt, og man sitter absolutt igjen med en rekke tanker etter å ha lest boken. Handlingen foregår for det meste i et segregert USA, hvor innlands-usa (Jesusland) har stengt omverdenen helt ute og er blitt et sted for de ekstremt konservative og religiøse, mens kyst-statene (Rim-states) styres av markedskreftene.

Market Forces er bare et lite skritt inn i fremtiden, men igjen i et samfunn hvor trekk fra vår hverdag er blåst opp og forvrengt i et “hva-hvis” scenario. Handlingen foregår i et England som har tatt klasseskillene helt ut. Det er kaptialismen som rår, og de med mest makt er executives – businessmenn som kjemper om opprykk og handelsavtaler med alle midler. Gjerne med pistol, eller kappkjøring med pansrede biler, hvor det absolutt ikke er noen ulempe om man kjører motstanderen i hjel. Kapitalismen er knyttet sterkt opp mot vold og ustabilitet, hovedpersonen jobber med “Conflict Investment” – våpenhandel på et nytt nivå. Det høres søkt ut, men boken kan absolutt anbefales.

I tillegg har jeg pløyd fort igjennom noen av Ann McAffreys Pern-bøker: Dragonsinger, Dragonsong og Dragondrums. Disse tre handler om harperen Menolly og hennes opplevelser på Pern – planeten som startet som en landbrukskoloni for utflyttere fra jorden. Serien kan anbefales for alle som liker drager – med en dasj av sci-fi. Igjen en chick-litt serie, man kan ikke unngå å bli glad av å lese den – fantastisk lesestoff 😀

Leseliste 2008

Å bruke bloggen som loggbok for leste bøker funka faktisk! For første gang har jeg en tilnærmet komplett liste over bøker lest. Det må jeg nesten fortsette med – så får dere bare skippe fort over postene merket “Leste bøker”, jeg innser jo at mine egne smånotater om leseopplevelsene kanskje ikke er de mest interessante for lesere av denne bloggen 🙂

Så langt i år har jeg kommet meg igjennom:

guillou.jpgJan Guillou / Triologien om Arn
Jeg har en sånn merkelig sperre som dukker opp hver gang bøker blir anbefalt av ALLE, overalt, hele tiden. Da klarer jeg ikke engang å plukke opp bøkene. Sånn var det med bøkene om Arn når de kom. Og det var egentlig litt ergelig, for jeg er en total sucker etter alt som har med middelalderen å gjøre. Grunnen til at jeg endelig fikk lest bøkene er fordi snille far kjøpte kinobilletter til hele familien i romjula, og jeg falt totalt for filmen (gå og vogg alle negative kritikere). Bøkene var BRA! Guillou bruker litt mye tid på å forklare ting, jeg kunne kanskje tenkt meg LITT mer fremdriv i handlingen enn lange forklaringer om handel og krigføring, men ellers supre bøker.

Elisabeth Moon / Once A Hero og Elisabeth Moon / Trading in Danger
Moon er en av fantasy/sci-fi forfatterne som faller inn under det jeg kaller chicklitt. Man blir revet med, det er god fremdrift, herlig persongalleri, akkurat passe spenning – og samtidig er alt så veldig veldig trygt. Selv når den søte og totalt fantastiske hovedpersonen blir urettferdig behandlet og alt går galt så kan man se løsningen der fremme, og man vet at alt vil ende på best mulig måte. Once A Hero er en slags semi-fortsettelse på The Serrano Legacy, men med ny hovedpereson, mens Trading in Danger ser ut til å være starten på en ny miniserie. Kosebøker!

De siste bøkene

The Prefect / Alastair Reynolds
Ah. Akkurat idet jeg etterlyste en ny bok fra Reynolds, så kom det en ny bok fra Reynolds! The Prefect kommer desverre ikke opp på nivå med Revelation Space, Chasm City, Redemption Ark, eller Absolution Gap, men er mye, mye bedre enn den forrige – Pushing Ice.

The Prefect finner sted innimellom bøkene i Relevation Space-serien, og mangler fullstendig den overraskende/sjokkerende effekten den serien har. Historien er nærmere en detektiv/agent-historie (noe ala Tom Clancy), og er uten de helt store tekniske utfoldelsene. Jeg savnet mer miljøbeskrivelser – i Relevation Space følte jeg for å vaske hjernen etter å ha levd meg inn i forholdene på Nostalgia for Infinity.

Alt i alt fant jeg The Prefect interessant nok til å lese igjennom den nesten i ett strekk, men den skuffet alikevel sammelignet med de øvrige bøkene…

Hunting Party, Sporting Chance og Winning colours (samlet i The Serrano legacy) / Elisabeth Moon
Elisabeth Moon er forfatteren av de fantasybøkene jeg har lest mest – sånn ved siden av LOTR: The deeds of Paksenarrion. Sagaen om Pakse er trolig en av de beste fantasytrilogiene jeg har lest, og anbefales på det varmeste!

Når det gjelder The Serrano legacy (og resten av sci-fi-bøkene Moon har skrevet), så faller de kraftig under i kvalitet i forhold til Paksenarrion-bøkene, men er alikevel herlig lesestoff. Det er nesten som å lese en voksenutgave av De Fem (Enid Blyton) – historien er forholdsvis forutsigbar, hovedpersonene ligger alltid et halvt steg foran de slemme, og det går så veldig veldig bra til slutt. Science-delen faller nesten helt vekk – ja, handlingen foregår på romskip, men detaljene rundt skip og teknikk er helt utelatt. Det er først og fremst personene og forholdene mellom personene som står i fokus, deretter historien, og til slutt miljø.

The Serrano legacy faller nok under begrepet chicklitt – men jeg lar meg villig fenge av personene, heier på de gode og buer på de slemme, og koser meg generelt igjennom alle bøkene 🙂 Best av alt: en av hovedpersonene lever og ånder for hester! Sci-fi kombinert med hestehistorier? I don’t mind!