I talked to a friend just the other day
who’s got lots of opinions and plenty to say.
We discussed what we both like to see in a horse
His requirements and mine were different of course…
He likes a clean throatlatch and a long skinny neck,
and prefers that their hocks are set close to the deck.
Short backs and hard feet and clean slopin’ shoulder,
and a gaskin that looks like it swallered a boulder.
He likes a short face and a big ol’soft eye,
and says these are the horses he’s likely to buy.
And when he’d completed his lengthy discourse,
on all of the attributes of the quality horse.
He asked my opinion, and where do I start?
And I said that I….just want horses with heart.
I said I want heart above all the other.
I don’t care if he’s Smart Little Lena’s full brother.
Or just how much money that his grandmother won,
or whether he’s roan, palomino or dun.
But give me a horse with some grit and some try,
and some heart and some guts and that’s one that I’ll buy.
And I’ve found it’s the same with a woman or man…
the good ones won’t quit you when the shit hits the fan

by   Monte Baker

I dag har jeg tenkt meg ut og gå tur med hesten. Ikke ri altså, men gå.

Almingsen har det med å stresse på tur, og særlig hvis jeg befinner meg på bakken. Det virker som om hun synes det er helt feil at jeg skal være på bakken og ved siden av henne, enten vi er på ridetur eller kjøretur, og det er virkelig ikke spesielt trygt - særlig med vogn er hun helt sprø om jeg må ut av vogna en tur. Hun har fått det inn i hodet at tur med vogn er ensbetydene med løping og trimming, og jeg har jobbet  med henne for å få henne til å stå stille selv korte øyeblikk mens vi er ute på tur.

I jula fikk jeg masse gode råd av stallkaren på Sjæla (der Almingsen sto i juleferien) og ett av dem var å gå tur slik at hun venner seg til at jeg gjør masse rart på bakken: går rundt henne på alle kanter, stopper, snur og generelt styrer verre rundt henne. Hovedproblemet er at hun ikke stoler helt på meg og ikke har respekt nok - får hun en sjanse stikker hun av og løper hjem (som jeg jo så når jeg trillet av sist). Dette gjelder altså bare når jeg er på bakken, i vogna går det tålelig bra, og om jeg rir har jeg full kontroll - da kan hun godt gå sakte, og stå stille i lengre perioder om jeg ber om det.

Hodelag uten nesereim og med kjøretømmer, men ikke noe seletøy ellers, det var anbefalingen. Tillittsbygging altså. Og ettersom stallkaren er den av de hestemenneskene i verden jeg ser mest opp til, så adlyder jeg, og satser på å få til en kveld eller to med rusling i uka.

Og med på kjøpet får jeg jo trening selv! Som, når sant skal sies (selv om det svir å innrømme det) absolutt er på høy tid.

Posten et par hakk under beskriver svært godt hvordan det er å bo med bengaler. De er ekstremt energiske, nysgjerrige og nesevise

Du finner dem for eksempel oppå TV’n (senter for oppmerksomhet!):

På toppen av baderomsskapet, der du ikke når - særlig når du har det travelt om morran og katta må ut av badet før du drar på jobb…

Foran, oppå, rundt og bak pc’n, tastaturet og skjermen:

På DEG, enten du bøyer deg ned for å knytte skoa, eller bare legger deg ned for å hvile middag:

Oppi vesker og bagger - det KAN jo være noe nifst som gjemmer seg der, så de gjør deg den tjenesten å sjekke det ut:

Oppi søplebøtter:

På toppen av bokhylla, der du faktisk trodde at planta sto trygt utenfor rekkevidde av en aggressivt vegetarkatt:

I full ferd med å drepe håndkleet som har blitt dratt ned fra stanga på badet:

På, rundt og med i senga:

Til tider slitsomt? JA, helt klart. Underholdende og koselig og morsomt? JA, helt klart

Denne er løselig oversatt fra Lorraine A’Malenas blog - jeg lo så godt (og kjente igjen så mye) mens jeg leste den at jeg frekt og freidig stjal den.  

1. Bengaler ER tamkatter. Ja, de er avlet fra den asiatiske leopardkatten, men de er ikke klassifisert som ville dyr. Når det er sagt, så er de ikke Søte Små Kattunger Med Flekker. De er MYE katt. På en måte er de Ekstremkatt. Superpus. I stand til å hoppe over høye byggninger i ett sprang. Eller hoppe på deg.

2. Bengaler er interaktive vesener. Det vil ikke være noe “Hei katten, takk for at du venter så tålmodig på middagen din, spis nå, så kan du ligge på fanget mitt mens jeg klapper deg en gang i blant”. De forteller deg, høylydt, hva de synes om å måtte vente på middag og hva de synes om nevnte middag, og det vil ta dem ca 30 sekunder å spise den, hvorpå de er klar for kveldens underholdning. Dette involverer vanligvis å jakte på deg byttet sitt.

3. Hvis du ikke har masse leketøy du kan leke med MED katten, vil leketøyet bli deg. (Bengaler fant opp “fetch” - hunder bare stjal ideen). Hvis du har en datamaskin - bli vant til at de løper over den. Disse kattene er konstant online og i kontakt med NOE. De kan også TA NED en dorull. De vil redde deg fra den, og fortelle deg om det i detalj. Høylydt.

4. Hvis du har vakre blondeforheng på himmelsenga di vil du få nye eventyr i dekorering samt merkelige blikk fra gjester som får øye på de fillete restene… De elsker også å krype under dyna. Om natta. Mens du sover.

5. Bengaler liker å klatre. (Foreksempel vegger dekket av strietapet? En tur i parken.) De kan hoppe metervis rett opp. Og husk at det som går OPP må komme NED.

6. Gå til http://www.youtube.com/watch?v=Qit3ALTelOo og se videoen. Den vil gjøre deg glad, den vil få deg til å smile, den vil bli i hodet ditt. En faktabit til deg: katten i den videoen er en Egyptisk Mau. En av kattene brukt for å lage Bengaler. Nok sagt.

7. Et spørsmål du må stille deg er: Har du venner som vil bli opprørt hvis, når de er over på middag, katten hopper opp og deler måltidet? På bordet. Fra tallerkenen din, og gjestenes. Du kan så klart stenge Bengalen inne på et annet rom. Da vil vennene dine lure på hva i helvete du har stengt inne der, når det dunker og rister og hyles inne fra rommet. Dette kan føre til færre middagsselskaper hjemme hos deg. Noe som kan være bra, eller dårlig.

8. Bli vant til å høre merkelige krasj fra det rommet du ikek er i. Bli vant til å si “HVORDAN I HELVETE!!! HVORFOR???” De vil svare deg (høylydt). Bli vant til å ikke få noe annet svar fra dem enn “Vel, det virket som en god idea der og da, hva er ditt problem? Kan vi spise nå?”

Når alt dette er sagt, og stol på meg når jeg sier at dette virkelig er en kort introduksjon til rasen, så er bengaler like elskelige, søte, intelligente, underholdende, lojale, lekne, morsomme og vidunderlige som de er demoner fra de dypeste, mørkeste hjørnene av helvete. Jeg elsker dem. De er ikke kjæledyr - de er familie.

ENDELIG kom det snø igjen. Etter ukesvis med hard og isete bakke gledet Alma og jeg oss stort til tur i går, det er jo lite som slår skikkelig snøføre for en perfekt ridetur!

Men neida.

Snøen som har kommet de siste dagene har klart det underverket å være både klabbete og samtidig ikke feste seg i underlaget. Resultat? Tidenes snøklumper under hovene, som raskt ble til is - stakkars Alma hadde ikke hovene i nærheten av bakken, hun gikk på tre cm hardpakket is. Når så bakken under snølaget besto hovedsaklig av blåholke sier resultatet seg selv. Vi var totalt Bambi på isen! Normalt løsner slike isklumper av seg selv dersom man bare traver et lite stykke, men gårsdagens isklumper nektet, og i stedet endte vi opp med å seile et godt stykke på fire stive bein i forsøk på å sakke ned tempoet igjen. Ekkelt, ekkelt, ekkelt.

Til helgen får jeg lønn, da skal jeg tilkalle skoeren og få lagt på issåler i tillegg til nye brodder. Jeg har aldri vært borti issåler før, bare sett det og tenkt som så at det kanskje er praktisk med tanke på snøkladder, men at det da må være usunt for selve hoven å bli kapslet inn sånn - det må da komme mye dritt innenfor som man ikke får løs før man tar av skoen igjen åtte uker senere? Men vi må jo prøve - slik det er nå er det verdt det, ellers blir det ikke noe trim på oss før det blir kuldegrader og snøen slutter å kladde, eller snøen forsvinner igjen.

Det går til tider hardt for seg når de to trollene våre har kattifnatt. Liker dette bildet godt, Ares får seg en skikkelig på tygga av Athene!

Nettopp hjemme igjen i leiligheten. Håper dere alle koser dere like mye i jula som jeg gjør! Jeg er for slapp til å skrive noen lang post - noen bilder får tale for stemningen her

Huset hjemme (Låvetun) er det perfekte julehus:

Alma var med hjem, og vi fikk testet sleden:

Og selvfølgelig hadde vi noen fine turer!

Dette er ikke en ønsket synsvinkel når man er på ridetur:

Almingsen har hovna opp på magen - vi red kjempehardt sist søndag, og da ble hun hoven og øm der som gjorten går. Den forrige eieren sier at hun har blitt sånn en gang før også, når de hadde kjørt intervaller og Alma ble veldig svett og sliten. Så nå har det blitt litt ridning uten sal mens vi venter på at hevelsen går ned.

Jeg og Annicka red sammen i dag, og på grunn av føret (blåholke alle veier) så skrittet vi en runde før vi skulle ta et par gallopprunder på jordet som avslutning. Jordet vi bruker ligger like ved stallen, og vi har som prinsipp at vi bare gallopperer bort fra stallen. Den første turen gikk kjempefint, myk og deilig gallopp opp til toppen.

Det vanskeligste når man ikke har sal er i grunnen overgangen fra galloppen ned til trav og skritt igjen - for da humper det no veldig, og det er fort gjort å miste balansen.

På tur nummer to ble Alma kjempesur! Hun var egentlig klar til å gå hjem til stallen igjen, og så ber jeg om en gallopp til? Hallo!? Hun tok bittet og DUNDRA avgårde i en rasende fart. Selve galloppen var ikke noe problem, men jeg ble litt bekymra for å ikke få stoppet når vi nådde toppen av jordet… Det gikk heldigvis greit, vi kom oss ned i trav - men så bestemte Alma seg for at ettersom vi var på toppen, da måtte det jo være greit å snu hjemover igjen, og når hun kastet seg til venstre forsvant jeg pent og pyntelig baklengs av til høyre. Alma SÅ fornøyd med seg selv, full fart tilbake til stallen, mens jeg ble liggende og hive etter pusten.

Interessant hvordan tiden av og til sakker helt opp… Jeg rakk fint å vurdere hvorvidt jeg skulle prøve å holde igjen Alma eller bare slippe tøylen (bare å slippe - hun hadde alt for stor fart), klarte å pakke inn armene, og så traff ryggen og bakhodet bakken mens beina forsvant opp i lufta…

Med unntak av en litt stiv hofte slapp jeg fra det uten å få vondt - men neste gang jeg rir uten sal skal jeg IKKE droppe sikkerhetsvesten ><

Annicka klarte å holde seg på Stjerna - selv om Stjerna hadde bukket når Alma og jeg satte i gang - hun hadde vrengt Stjerna til venstre før hun fikk opp fart, og unngikk dermed hele løpeturen

Selv om helgen stort sett ble preget av drittvær hadde Almingsen og jeg en super tur i går. Inne i skogen der vi pleier å ri lå snøen fortsatt god og dyp (minst 15 cm), og vi hadde en ordentlig herjetur - Alma digger å galloppere så snø og slaps spruter rundt oss, og jeg prøvde vel ikke så veldig hardt å holde igjen når hun toppet i ørene og dundret fremover. Etter endt tur var hun gjennomsvett og sliten. Det finnes vel knapt noen bedre styrketrening enn å løpe i halvdyp og løs snø? Jeg tror at vi skal klare å bli kvitt siste rest av beitemage før jul, dersom dette føret holder seg!

Jeg har registrert at “katteblogging” blir brukt litt nedlatende av enkelte. Noen anser dette som rent fyllstoff, mens andre koser seg med katte/hunde/heste-historier. Jeg blogger jo mest om mitt - dette er en typisk dagbok- og roteskuffblogg, skrevet mest for meg selv, men jeg registrerer at jeg har blogget overraskende lite om kattene. Og det skyldes ikke at det ikke er historier nok, for de to monstrene finner på nye streker hver uke. Ares og Athene er nok en anelse furt også, for Alma har jo fått masse spalteplass hos meg i det siste.

De er altså er to bengaler, for de som ikke har fått med seg dette tidligere Dersom noen av leserne har bengal selv, eller har lyst på en, kan jeg anbefale Bengalkattforummet hvor man kan skravle om og spørre om alt mulig rundt bengaler.

For dere som er helt blanke på rasekatter (det kan jo være ganske mange) så er en bengal en blanding av den asiatiske leopardkatten (som er et lite kattedyr som lever i trærne, med fin fin leopardmønstret pels) og ymse rasekatter (blant annet siameser, abyssiner, ocicat og fler). Rasen ble skapt på 90-tallet, og målet er å få frem en katt som ser vill ut, men som er kjælen og leken og vennlig. Det er de. Til gangs! De skravler masse, krever masse oppmerksomhet, trenger MYE aktivitet (gudskjelov har vi to, så de aktiviserer hverandre) og er generelt bare nydelige, selskapelige og morsomme.