Vi hadde besøk av en vennefamilie for noen uker siden, og tok med den lille prinsessa deres på ridetur. Snille Nora på stallen lånte bort Geo, og Hedda fikk en alle tiders ridetur over jordene!
Først måtte vi jo stelle, Hedda er 3 år, men kjempeflink i stallen altså:
Deretter bar det ut på tur – Hedda har aldri vært på en hest annet enn gyngehesten sin før, men jeg synes hun satt kjempefint! Ingen ting i veien med balansen der i gården:
Det virker som om Alma hadde en god sommer, hun har kommet hjem igjen strålende fornøyd og i godt humør. Hun topper i ørene og humrer på meg om jeg roper på henne i innhegninga, hun jogger gjerne langsomt ved siden av Nynke – og finner seg glatt i økt trav bak både Baus og Nynke! Lillegullet som før stresset seg opp bare vi tenkte på å trave bak noen, nå trenger jeg knapt holde i tøylene.
Gallopp sammen med andre er fortsatt en utfordring, men vi kommer dit 🙂 Det henger nok mest sammen med at hun synes det er så forferdelig tungt å galloppere sakte.
Bolla mi har faktisk kommet hjem fra beitet i en noe slankere form enn før hun reiste. Det har vært nok gress på beitet, så det skyldes ikke mangel på mat, men det var hemningsløst bratte bakker der – og kombinert med en ufattelig sur og grinete vallak som jaget damene våre (Alma og Nynke var på beite sammen), så har det nok blitt en del trim i sommer.
Det har skjedd en del på stallen over sommeren, vaskeboksen er satt helt i stand – med varmtvannstank, så sist helg hadde M og jeg storvask! Almingsen ble shamponert og vasket etter alle kunstens regler. Hun har så vidt begynt å sette vinterpels, og ble utrolig myk og fluffy og skinnende vakker etter vasken.
I tillegg har vi fått inn to nye hester og eiere!
Baus er en kaldblods vallak (wooo! så er vi ikke helt alene blant frisere og andre jålehester ;)). Baus går i fjellet som turhest om sommeren, mens resten av året står han på for hos N. Som eneste store gutten på stallen får han selvfølgelig sin del av oppmerksomheten fra damene våre. G, N og jeg har vært på en del nydelige skogturer de siste ukene, og de tre hestene (Nynke, Baus og Alma) går fantastisk godt sammen. Ingen sure miner, ingen som stresser. Baus vil gjerne gå fremst, og Alma og Nynke er i grunnen happy med å få gå bak og se på den lekre rumpa hans (de er altså litt forelsket i ham begge to) – men hvis noe skummelt skjer, da vil både Baus og Nynke gjerne gjemme seg i halen til Alma.
Kira er en anglo-araber på fem år, jeg har ikke fått snakket så mye med eieren hennes enda, men både hun og Kira virker kjempehyggelige. Deilig med sånne koselige tilskudd i stallen!
Og til sist kan jeg jo nevne at jeg har fått enda en fòr-rytter til Alma. E er 13 og bor på Borgen, hun og mammaen var innom stallen en dag og lurte på om ikke E kunne få lov til å bare stelle litt for en hest sånn et par dager i uka, for hun har holdt på med en hest ute på Gjerdrum, men 20 min reisevei er litt langt på ettermiddagene sånn. Jeg har jo M to dager i uka, men E var utrolig flink med Alma når jeg hadde henne på besøk, at jeg måtte bare si ja. Jeg vet jo veldig godt hva det har betydd for meg at IH fra gamlestallen tok inn meg og Silje når vi var 13 🙂 Så nå har jeg fri fra hest mandag, onsdag og fredag. E er tøffest ever, og håndterer Alma helt glimrende, selv når hun girer seg opp – og i tillegg er hun hjelpsomheten selv, og tar gjerne foringer og annet som måtte trenges på stallen. Jeg tror alle staller trenger sånne jenter – flinke og blide og hjelpsomme 🙂
Bildet under er fra mai, Marte Y. Hoff på stallen har tatt det – er det ikke kjempefint?
Hestene har en låve de kan gå inn i (med masse halm på gulvet), tilgang til masse gress, en åpen slette og skyggefulle trær, og masse bratte bakker så de får litt trim i ferien også!
Barbakk ridetur i perfekt, fløyelsmyk junikveld. Helt stille luft, full av fuglesang. Blomstringa er i full gang, sankthansblomster, blåklokker, smørblomst, hundekjeks, markjordbær, rødt og blått og hvitt og rosa og lilla og gult og alle nyanser i mellom skinner i mørkegrønn grøftekant og skogsbunn. Det lukter SAFTIG på sånne kvelder, rikt og søtt.
Idyllisk, eller hva? Så varmt at jeg ikke orket ridebuksene (de er i hardt, tett bomullsstoff), men tok en myk joggebukse i stedet, og droppet salen og dro på ren kosetur.
Full kontakt mellom hest og rytter uten sal. Lukk igjen øynene og se det for deg, hest og rytter over grønne enger – som tatt ut fra en av de mer idylliske Emil-episodene.
Jepp. Det du IKKE ser der du sitter i godstolen din og leser dette, er at en slik tur medfører lidelse. LIDELSE sier jeg! (Insert kaklende gal latter her.) For når man rir uten sal bruker man plutselig alt man ikke visste at man hadde av muskler for å holde seg på plass i sånn ca god sits på hesteryggen – alt fra tærne og opp til hårfestet. (Ok, kanskje noe overdrevet, men iallefall legger og lår og rumpe og mage og rygg.) Fordelen er at hesten er god og rund, og dermed myk og god å sitte på (ingen spiss ryggrad her i gården nei). Ulempen er at hesten er god og rund, og dermed er det et fettlag mellom deg og de fastere musklene, og det fettlaget beveger seg overraskende mye! Man sitter og sklir fra side til side ettersom hesten beveger seg. En times tur i dag betyr fløkt i beina i kveld, og antageligvis må Øystein sparke meg ut av senga i morra tidlig – for jeg tviler på at jeg er i stand til å bevege meg nok til å klare å stå opp på egenhånd.
I tillegg har de myke og deilige kosebuksene en noe stiv søm på innsiden av beina, som blir utrolig påtakelig etter en halvtimes tid der man sitter og bruker alle disse musklene i beina for å holde seg på plass på hesteryggen. Store såre flekker på innsiden av knær og lår? *krysse av for* Og oppå det hele blir hesten faktisk ganske varm når man traver rundt i skogen og klatrer opp og ned bakker på små stier, og man blir ganske varm selv av å sitte å klemme sammen rumpeballene for å holde balansen der oppe. Resultat? Flekker på buksa man håper at folk ikke får øye på der man sykler hjemover, samt gnagsår på unevnelige steder…
*ynke seg*
Enda godt Meny på Jessheim har begynt å selge Ben&Jerrys! All kudos til de som fant opp sjokorgamisk sjokoladeis med sjokoladefisker av mørk sjokolade, marshmellows og karamellsaus! Nuh er det Phish food og en episode Criminal Minds med stumpen pent plassert i myk sofa før leggetid. (Nevnte jeg at jeg også syklet til og fra stallen? Sånn at jeg kan spise iskrem med god samvittighet? FLINK PIKE altså.)
Det er helt utrolig hvor mye stasj man samler opp når man har hest. (Vel, det er helt utrolig hvor mye stasj man samler opp, punktum. Menaltså, denne posten er om stallstasjet.) På den gamle stallen hadde jeg to store kasser med ting, og et par nye ble kjøpt når vi flyttet derifra – og to av de kassene har jeg ikke rørt siden vi flyttet inn, så det var definitivt på høy tid å rydde. Greit å få en oversikt over hva man faktisk har også, fikk med oss en del fra den forrige eieren i tillegg til det jeg har kjøpt selv.
Etter et par timer hadde jeg en diger pose søppel og en putekasse, en pussekasse og tre ekstrabokser med stasj pent ordnet 🙂 I tillegg har jeg fått gått igjennom alle dekkenene og sortert ut det som kan brukes fra det som bare er FOR gammelt og fillete (og musebefestet! flere av teppene har vært lagret på loftet i låven, ikke helt heldig nei).
Sluttresultatet av stasj er som følger:
2 komplette saler
2 ekstra shabracker (teppe til å ha under salen)
2 ekstra gjorder
1 sett med gummi til stigbøyler (passer ikke til mine…)
1 gelpad til å ha under sal
1 teddypels til å feste på salen for kalde dager
3 komplette hodelag (to med bitt og ett med hackamore)
1 sett ekstra ridetømmer
4 ekstra meksikanske nesereimer (FIRE! Huh? Hvor kommer de i fra? Tre i full og en i cob…)
3 ekstra bitt (todelt trinse, tredelt trinse, todelt trinse med gummi)
1 ekstra pannereim (med messingpynt)
1 martingal
3 grimer med leietau (som sett i matchende farger åffkårs)
Innspenningstøyler, hjelpetøyer, strikk, longeringstau, delta og dings til gjorden for å feste strikk o.l.
Lave bakbensbelegg, høye frambeinsbelegg, stryksokker (arvegods).
4 stretchbandasjer, 4 fleecebandasjer, 2 gummiplater og 4 filtplater til å ha under bandasje.
Alt av striglesaker (omtrent iallefall: rundbørste, 3 med bust i forskjellig grovhet/lengde, halebørste, sarvis, hovskrape osv) samt en pose med manstrikk.
Hulltang, mansaks, mankniv og to vanlige sakser.
Lærbalsam, man-og-hale spray, hesteshampoo, svamp, 2 håndklær.
En boks med søm til hestesko.
Vinterstasj: 3 refleksridedekken (et slitent, et nytt og et arvet), 7 refleksreimer (må ha nye til vinteren igjen, alle er i forskjellig grad av oppløsning), 2 refleksbryster, 1 refleksvest, 1 termodress.
En liten eske medisinsk stasj: bomull, blåspray, bacimynsalve (eller hvordan det skrives), termometer, heliosansalve, arnika, hibitane, innsektsmiddel – NB! må huske på å kjøpe inn igjen klorhexidin! (Vet aldri når man trenger å desinfisere noe.)
Komplett travsele (sjekken er tatt av og ligger i eske)
3 korte salettputer og 1 lang, samt teddypadding til bryste
1 smalt bryste
Ekstra webkjøretømmer
Tykt ullpledd for vinterturer i vogn
3 tykke vinterdekken (hel-hals, halvhals og uten hals)
1 overgangsdekken
2 ulldekken (et tykt og et tynt)
1 regndekken
(Må huske å sende samtlige tepper til rens før høsten igjen.)
2 strikkgjorder (i hæslige farger)
Mesteparten av stasj til meg selv ligger hjemme, men jeg har gummistøvler, ekstra allværsjakke og helchaps i stallkassa.
Og til sist: en halv vogn 🙂
Det er et sitat jeg ikke aner hvor kommer fra, men det går som følger:
I’d rather wear tall boots than high heels.
Jeg kunne ikke vært mer enig 🙂
Jeg tar en dag i stallen med støv og møkk og pels overalt (skjønt den verste røytinga er i ferd med å gi seg) over en dag i kjole og høye hæler når som helst. Særlig nå, som hesten har roet seg (det er nesten helt magisk hvor brått omslaget var, og hvor snill hun har vært etterpå) og blitt til Drømmehesten(tm) igjen.
Gleder meg stort til langhelg og lange turer i grønn skog og godt selskap!
Jeg passer stallen denne helga mens K og S er i Sverige på feltrittstevne. Finnes det noe mer idyllisk enn å slippe ut og fóre fem fornøyde hester og et føll tidlig en lørdag morgen, mens sola skinner, alt er lysegrønt, og lerkene prøver å overgå hverandre i sang? Jeg kan ikke tenke meg noe stort bedre iallefall.
Det gjør jo ikke noe at gården og stallen er det fineste stedet jeg vet om 🙂
For, nå er vaskeboksen ferdig… Jeg vet om FOLK som ikke har så fine bad som det her:
Stallen forøvrig er herlig, med masse plass og orden – lett å holde ren og oversiktlig:
Og luftegårdene er solide og pene – her er Tooske og Geo i dag tidlig:
Og til slutt et bilde av den nye hjerteknuseren, Kikki Dior:
(Alma ble skodd på mandag, 4/5)
Jeg har fått tilbake drømmehesten min. Det kan faktisk virke som om det var tannraspen som var avgjørende. Alma er i strålende humør om dagen, og i dag hadde vi en helt fantastisk to timer lang tur i skogen. Vi travet på slakke tøyler, hadde både hurtig og sakte gallopp og i det hele tatt storkoste oss!
Det er skjønt å være ute nå, bjørka er lyselyselysegrønn og hvitveis og blåveis blomstrer.
Alma blir rimelig svett av en sånn arbeidsøkt, så vi foretok et svamp-og-bøtte-bad med masse varmt vann etter at vi kom hjem igjen. Det naturlige er da selvfølgelig å STRAKS rulle seg i innhegninga etterpå, slik at man virkelig får massert inn støvet i den fuktige pelsen:
Lekkert resultat, eller hva?
Det er ikke så greit å være hest. En hest som har blitt dopet slik at hun står stille mens dyrlegen tar røntgenbilde av kjeven hennes foreksempel, det er et litt sørgelig syn. Alt henger, hodet, leppa, ørene – og enda beina låses i soveposisjon blir hun en anelse ustø.
På tirsdag kom dyrlegen og tok masse bilder av kulen Alma har på kjeven, samt raspet tenner og foretok en grundig sjekk av hele munnen. Resultat? Ingen verdens ting. Kulen er rar og mystisk, men det ser ikke ut til å være noen betennelse der, og den ligger heller ikke slik at den er i veien for noe. Ingen problemer i munnen forøvrig, og selv om tanntaggene var blitt spisse (tross alt et år siden sist rasping) så var de ikke så spisse at de burde vært et problem.
Dermed står vi fortsatt og klør oss i hodet og lurer på hvorfor Alma krangler sånn med bittet. Dyrlegen foreslo at vi skulle gi henne et par uker sånn i tilfelle det var spisse tenner som var problemet, og så ringe ham igjen – så kunne han evt sjekke etter halthet eller stivhet/skader/spenninger i resten av kroppen.
Jeg skal prøve med enda et annet bitt for å se om det gjør noen forskjell – et tynnere ett (har sett tidligere at hun reagerer på tykke bitt).
Sånn med unntak av at neddopet hest ser trist ut, og tannrasp gjør at det iser i mine egne tenner, var tirsdagen ganske så koselig. Jeg satt i sola i stallveggen og drakk te og spiste cookies mens jeg ventet på dyrlegen, og etterpå (mens vi ventet på at dopet skulle gå ut så vi kunne sette Almingsen ut i innhegning igjen) kom K og holdt meg med selskap.
M hadde med seg nevøen sin i stallen, og han var svært ivrig på å få prøve å sitte på en hest – noe han selvfølgelig fikk! Og da det ikke var skummelt inne i stallen gikk vi like gjerne ut, så fikk han ri hele veien ned til innhegningen. Maken til tøffing!
Det er så godt med sol som varmer! Vi har hatt noen skjønne turer de siste dagene – nå sist var M og jeg på kjøretur sammen. Vi er skjønt enige om at det er litt ensomt i stallen alene til tide, så en tur sammen var helt glimrende!
Alma har forandret holdning helt etter at vi begynte å ri med hackamore. For å kjøre la vi på et rett bitt, gummiert og veldig smalt – og det så ut til å gå helt fint! Hun har også roet seg massivt etter at vi flyttet til K, hun har blitt langt roligere i en stall med mindre trafikk og aktivitet. I dag selte vi på mens hun sto løs midt på gulvet, foran åpen stalldør, og hun sto bare helt i ro og slappet av uten at vi trengte å tenke på at hun var løs! Tidligere har hun stått i kjettinger og spunnet på stedet for å komme avgårde.
Hun er vakker, eller hva? 😀
Dumme, dumme mennesket som ikke plukker opp hva en hest prøver å fortelle! Alma må være oppriktig oppgitt med mennesket sitt akkurat nå.
I helga hadde jeg to rideturer med mål å finne ut av hva som plager hesten og gjør henne sint og uberegnelig.
På lørdag droppet jeg alt av ekstrautstyr som har blitt satt på for at både jeg og forrytter skulle kunne føle oss tryggere i de siste ukene. Jeg pellet av martingal og fortøy og hanoveransk nesereim. Av gikk også salettputa som har vært på gjordten siden hun hovnet opp under magen i fjor vår. Alt annet enn enkel sal og schabrak og hodelag.
Resultatet var en hest som fikk bevege seg slik hun selv ville – og uviljen hennes kom straks tydelig frem. Hun gikk stivt og holdt ryggen opp på en måte som kjentes veldig keitete, hun satte hodet til værs og gapte høyt så fort jeg tok i tøylen, og i det jeg ba om galopp stakk hun av så det dundret i et kantete, ubehagelig ganglag.
Bena hennes ser helt fine ut, og i longering har hun ingen urenhet, så problemet dukker opp i det hun får noen på ryggen – i salen, og i bittet.
Vel inne i stallen igjen gikk jeg over hele henne, dyttet og klemte på ryggen og musklene – og i det jeg satte neven i skuldermuskelen forsvant ørene bakover og lille frøken snill glefset etter meg! I tillegg la jeg merke til en fargeendring i pelsen i en stripe nesten bak ved krysset (hoftene). Konklusjon? Jeg aner ikke. Salen SER ut til å ligge greit nok, mulig den har vært plassert for langt frem så den har hindret skuldermuskelen hennes. Det kan også være at gjorten jeg har er litt kort sånn at spennene klemmer noe sted…
Jeg er litt småsur, for om det er salen som er feil så betalte jeg dyrt for å få den tilpasset Alma – og da skal den ligge riktig!
I tillegg må jeg nok ut og eksperimentere med bitt. Hun har vært irritert på bitt så lenge jeg har ridd henne, jeg har brukt todelt og tredelt trinse, og prøvd med forskjellige størrelser – hun slenger med hodet og vil helst bare gape seg ut av bittet når vi legger trykk på tøylen uansett hva jeg har puttet inni. Jeg kommer nå til å forsøke et rett bitt, og til jeg finner noe hun ikke ser ut til å plages med bruker jeg en hackamore.
Etter 45 min rolig jogging (og en kort, men hard galopp) på lørdag var stakkars nurket mitt gjennomsvett. Virkelig virkelig gjennomsvett. Så på søndag tok jeg tempen først for å forsikre meg om at formen er bra – ingenting unormalt der, heldigvis.
Søndagsturen ble utført med en lånt sal, en allround (muligens sprangsal?) som både var kortere og lå helt anderledes mot skuldrene, og med hackamore (altså ikke noe i munnen, styring og bremsing blir utført med trykk over neseryggen). Og hesten min var tilbake! Vi travet, galopperte og koste oss – og alt var kontrollerbart. Altså, hun er fortsatt Alma, og prøvde seg stadig med å øke tempoet, hun trippet voldsomt på tur hjem, men alikevel – jeg hadde kontrollen hele veien, og hun gikk normalt med ryggen.
Happy days.