Tilfeldige tanker – Page 27 – Stjernesøkerens bloggsmutthull

Tekniske vidundere

Nå har jeg testet skolens nye vindundermaskiner: skriver/fax/scanner/kopimaskin. I stedet for å måtte sjekke hvilket rom du sitter på, og velge printer deretter (eller løpe hele veien opp i biblioteket for byggets eneste scanner og fargeprinter tilgjengelig for studenter) har man nå det enkle valget mellom farge eller sort/hvitt. Deretter tasser man bort til nærmeste ledige printer, vifter med kortet sitt foran leseren – og vips, der dukker det opp en liste over dokumenter du har sendt til print.

Enda mer fantastisk er at man kan kopiere eller scanne inn dokumenter og velge å få dem sendt til mailen sin i stedet for å få alt ut på papir. Jeg måtte selvfølgelig teste, og resultatet er notatblokk-pegasusen under. (Ja, det var et kjedelig møte.)

Så enkelt! Så praktisk!

Dårlig dag

Stort sett greier jeg overse den valken som tyter over buksekanten, og magen som jeg innerst inne vet at burde krympet betraktelig for å se ok ut i de t-skjortene jeg normalt foretrekker… Andre dager det bare ikke mulig. Da skulle man sluppet å reise på jobb, og heller fått være hjemme for å jogge en tur og late som om man har innsatsvilje til å gjøre noe med saken. Man skulle iallefall ikke være nødt for å sitte i skranken i biblioteket på utstilling.

Bunadpiker

Jeg fikk dette bildet tilsendt fra Øysteins mor – er vi ikke fine?

Skumle kjeramikken

Vi har ryddedugnad i biblioteket, alle damene er oppe og sorterer seg igjennom hyllemeter for hyllemeter. Jeg har fått området fra 658 til 745 i Deweys (to store doble hyller). Det er liksom en ekstragevinst når man får designhyllene, for det er så mye spennende å kikke på der! Skjønt, det betyr at man bruker mye lengre tid på ryddingen, når man bare MÅ kikke i hver femte bok eller så…

Jeg er nettopp ferdig med det skumleste området … 666 bøkene. Man lærer mye gøy som bibliotekar, blant annet at kjeramikk er fryktelig onde greier!

Godt for alt som er unnagjort

I løpet av uken har jeg brent av hele beløpet satt av “til meg selv” fra feriepengene. Så nå blir det ikke noen nye klær, bøker eller øvrig før i midten av juli igjen… Menmen! Jeg tror det var verdt det 😉

Innkjøp klær:
Skjorte/tunika i fine sommerfarger fra H&M som brukes over en posete hvit linbukse, også fra H&M

Innkjøp bøker:
* Nyeste FABLES! HURRA! Med en kjempeanstrengelse klarte jeg å spare det til i kveld.
* Altered Carbon / Richard Morgan. En (for meg) ny sci-fi forfatter! Yay!

Også et par jeg ikke husker tittelen/forfatteren på:
* The summoner eller noe i den duren – en fantasybok som så sånn passe deilig anderledes ut. Typisk nok første bok i nok en serie (nr 4 jeg sikker blir gående og vente på), men det får jeg leve med.
* Enda en chick-lit-bok av Elisabeth Moon – søt sci-fi.
* En ny vampyrbok. Basert på en eller annens tekster – en miks av fakta og fiksjon. Hørtes ut som noe for varme sommerkvelder.

Late sommerdager

Helgen ble tilbragt med å gjøre minst mulig. Vi flyttet oss rundt etter sol og skygge på plenen med store glass is-te og bøker. Kattene lå for det meste strødd – de orket maks ti skritt før de veltet over og ble liggende på gulvet (for EN gangs skyld er jeg glad for at vi har laminatgulv som til enhver tid er iskaldt!). Hesten lå også strødd, jeg fikk beskjed om at flere på stallen trodde hun hadde dødd, for hun lå rett ut i innhegningen. Vi har forøvrig snudd døgnrytmen til hestene nå, de står inne på dagtid i den varmeste perioden, og ute om natta.

Både hesten og jeg venter ivrig på tirsdagens “kjølighet” (de har lovet 25 grader eller kaldere *fnis*) – for slik det er nå har vi tatt en liten ferie fra rideturer. I stedet har vi ruslet langs småveiene og gresset – tiden for sommerbeite nærmer seg, og det er greit å slippe en for brå overgang fra høy til saftig sommergress.

Feriepengene kom i dag, og jeg unnet meg et øyeblikks glede over å se summen på kontoen før jeg overførte penger til felleskontoen, ymse bedrifter og til Øystein. (Skylder stadig Øystein litt penger, men han må nesten vente på skattepengene før han får resten…) Jeg kommer ikke akkurat rik ut av denne sommeren, men jeg får i det minste rettet opp vårens stadige røde tall på kontoen, og forhåpentligvis klarer jeg å holde det slik.

Det eneste jeg SKAL unne meg av privatinnkjøp fremover er vel i grunnen den kommende boken av Peter F. Hamilton, The dreaming void som jeg gleder meg stort til!

Varm… så varm…

Biblioteket har glasstak.

Sola steker ute.

Vaktmesteren er ferdig for dagen, og har lukket taklukene.

Det er 29 grader i biblioteket, og temperaturen stiger stadig.

Jeg skal være her til 18:00.

Hjelp.

Hilsekultur

Her på HiAk har vi mange, lange og tildels smale ganger. I løpet av en gjennomsnittlig dag går de fleste opp og/eller ned en slik gang minst 4-5 ganger (her i hjørnet jeg sitter må vi feks ned “60 meteren” for å komme til doene og fargeprinteren).

På tur opp eller ned en slik gang melder den sedvanlige problemstillingen seg: Hva gjør man om man møter andre? Hilser man? Hva om man allerede har hilst en gang den dagen? Når møter man blikket til den andre, og hvor lenge skal man holde blikk-kontakten?

Her på huset er det varierende kultur for gang-etikette ettersom hvilken gang man befinner seg i. Noen fag- og administrative avdelinger har løst problemet ved å overhodet ikke hilse, eller engang møte blikk. Med høyt hevede haker seiler de forbi alle andre i gangen uten å engang ense deres tilstedeværelse.

Da føler man seg bra dum når man som forholdsvis fersk ansatt prøver å møte blikk, smile, nikke og komme med et “hei” til alle man møter – rett og slett fordi man er ny og fersk og ikke kjenner til alle navn og ansikter, men synes det er triveligst å hilse på kollegaer man møter mens man er ute og rusler.

Jeg har sagt mye negativt om å jobbe på Smart Club, men DET skal de ha – det med kollegialt samhold har de faktisk skjønt! De har ansatt en egen dame som jobber med miljøet, jeg så henne flere ganger løpe rundt “på gølvet” og tvinge folk til å se opp på henne og hilse, hvis noen stirret målbevisst ned i gulvet for å unngå å møte blikk kunne hun finne på å bøye seg helt ned, kikke opp på ansiktet til vedkommende og sprudlende synge ut “Hallo!”

Det kunne nok fler bedrifter vurdert.

Lyden av regn på ruta

Det regner ute. I strie strømmer. Og ikke ser det ut til å ha tenkt å gi seg heller.

Det er deilig!

Når det regner faller presset på å GJØRE noe vekk. Jeg kan pusle inne i stallen og kose-stelle Alma, kanskje pakke meg inn i regntøy og ri en liten tur mens vannet spruter, for så å reise hjem og sette meg inn i et pledd med bok og varmt drikke og bare NYTE tilværelsen.

Når det er sol er det så mye man burde gjort. Man burde ridd bakkearbeid, eller trent på overganger, eller stelt i hagen, vasket terassen, jogget en tur, gått på kafe med venner eller invitert naboen på grillings.

Alle de tingene er også helt ok.

Men av og til er regnværsdager bare helt perfekte.